Peder Jørgensen (d. 1622)
Peder Jørgensen (død 1622) var lagmann i Oslo fra 1599 til 1619.
Embetskarriere
Han fikk bestallingsbrev som lagmann 30. august 1600, men han er nevnt som lagmann allerede året før. Han avla sin embetsed til stattholder Axel Gyldenstjerne. Peder Jørgensen må ha fungert for Tjøstolf Bårdsen Rosensverd som ennå 17. august 1600 kalles lagmann. Men han må ha frivillig eller under tvang ha forlatt embetet i forbindelse at han ikke hadde gjort opp mannsboten han var forlikt om med ettermålsmennene etter et drap han hadde begått flere år tidligere.[1]
Da kongen ble underrettet at Jørgensen hadde utført lagmannsbestillingen «nu paa et ganske Aars tid» uten inntekt ble stattholderen befalt etter søknad fra Jørgensen at han skulle få 100 daler for det forgangne år slik som forrige lagmann hadde hatt; men ikke for lengre tid.[2]
Lagmann
Peder Jørgensen ble pålagt av kongen ved brev 11. april 1607 å dømme i saker mellom fremmede og Oslo borgere i tvister som gjaldt rett til handel. Om Jørgensen fant sakene for besværlige, skulle han fremsende dem til første herredag i Stavanger.[3]
Økonomi
Jørgensen fikk ved kongebrev 19. februar 1611 tillagt seg Katharina Altars og Alms prebende i Hamar etter avdøde sokneprest til Stange, Christopher Jensen.[4]
Jørgensen søkte i 1617 om å bli tillagt to sagmøller ved Akerselva. Stattholderen ble ved kongebrev av 28. august 1617 anmodet å avgi erklæring om søknaden kunne innvilges.[5]
Familie
Peder Jørgensen var sønn av Skiens fremste rådmann i 1560–1570-årene, Jørgen Pedersen.[6] Han var selv borgermester i Skien i 1594 og ble i 1602 gift med datter av en tidligere borgermester der, Jørgen Jørgensen von Ansbach (1510–1591) som var innvandret fra Bayern. Ansbach eide sagbruk og en rekke eiendommer. Han ble borgermester i Skien i 1568. Hans store formue ble arvet av hans fem døtre hvorav den ene var gift med Peder Jørgensen. En annen søster, Karen Jørgensdatter giftet seg først med sagbrukseier Søren Nielsen og deretter med lagmann i Skien Engel Jensen.
Peder Jørgensen vikarierte også som lagmann i Skien under lagmann Knut Knutsens fravær.
Peder Jørgensen døde 1622.
Barn som er kjent:[7]
- a. Jørgen Pedersen Ansbach, eide flere gårder i Nedenes; g. 1654 m. Sophie Lazarusdatter, datter av Lazarus Engelsen og Helvig Nielsdatter Friis; jfr. Niels Hansen Friis som var lagmann i Skien.
- b. Daniel Pedersen, levde i 1628 da han ble tildømt retten til fire gårder i Nedenes etter en rettssak mot broren Søren.
- c. Søren Pedersen, toller i Risør.
- d. Anne Pedersdatter, nevnt 1670; kanskje er dette samme Anne Pedersdatter som ble gift med Peder Jørgensens etterfølger, lagmann Jakob Hansen.
- e. Lene Pedersdatter, nevnt 1670: hun eller søsteren Anne var gift med riksskriver Tomas Jensen som senere i mange år var lagmann i Skien.
Arkiv
Med kongebrev av 22. juni 1610 fikk stattholder Enevold Kruse befaling om å registrere innholdet i «nogle Brevkister» som var uregistrert og hadde ligget på Akershus slott «i langsommelig og nogle Lensmænds Tid», brev som «Lenet og Riget udi synderlighed ligger Magt paa, og er at formode, at de udi Længden ganske kunne blive forraadne og fordervede, med (mindre) de blive optaget og tilseet i Tide». Kruse skulle tilforordne lagmannen sammen med en annen «Dannemand» fra byen skulle registrere brevene under «deres Hænder og Segl».[8]
Referanser
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. III, s. 605f.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. III, s. 607.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 193.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 406.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 661.
- ↑ Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608-1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613. Se også Langes embetskalender, i Riksarkivet.
- ↑ S. H. Finne-Grønn: «19. Lagmann Peder Jørgensen», i Norsk Tidsskrift for Genealogi, bd. II (1920), s. 305ff.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 385.
Peder Jørgensen (d. 1622) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |