Peder Pedersen Dagsgardsødegård

Dagsgardsøygarden i Skjåk, der Peder Pedersen Dagsgardsødegård døde.

Foto: Hans P. Hosar (2010).

Peder Pedersen Dagsgardsødegård (født 1782, død 6. august 1846 på Dagsgardsøygarden i Skjåk), bedre kjent som «Vass-Per» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 millimeter i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert cirka 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp.

Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge Ivar Kleiven skal Vass-Per ha vore «nogo oroleg» og «han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro». Han skal en tid ha vært kvernmester ved Vollungsbrua i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i Nordberg i Skjåk før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.

«Peder Pedersen» var sønn av ugifte Per Østensen Lund og Torø Guttormsdatter Lund. Vass-Per giftet seg i 1803 med Anne Jakobsdatter Langleite, og de fikk fire barn sammen.

Det er usikkert hvor mange av vanningsannleggene i Lom og Skjåk Vass-Per faktisk stod bak. Det er på det rene at han i ettertid har fått æren for mange vannveier som han ikke laget. Gregor Kummen og Ivar Teigum skriver i boka Vatne om minnene etter Vass-Per: «Hans namn er knytt til Stensgårdsgrové, Kluftåtefoynné, Kvitingjé, Bjøynnaskriu, Skriugrové, Hundsjogrové». Alle disse stedsnavnene gjelder Skjåk. «I Lom arbeidde han det store vasstaket frå Soleil og vasstaket frå Bol på sørsida av Eiggjé».

Det sistnevnte anlegget, Bordvassvegen i Lom, er spesielt godt dokumentert ved en bevart kontrakt. Den ble bygget av Vass-Per og sønnen hans. Kontrakten ble signert 1. april 1833, og lovet Vass-Per 200 speciedaler om han klarte å skaffe vann. Bordvassvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Vass-Per måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom for mye vann, hvilket ville føre til at åkrene ble oversvømt. Bordvassvegen ble siste gang brukt i 1986, og i dag brukes stien langs vassvegen som tursti.

Vass-Per fant opp et nivelleringsverktøy (vatervåg) for å finne ut hvilken vei neste bakke hellet. Han er også en av flere som er blitt tillagt æren for å ha utviklet eller videreutviklet den lomske såmaskinen.

Da Øyberget kraftverk ble åpnet i 2005, handlet et av innslagene under åpningsarrangementet om Vass-Per og nivellering.

Tilsvarende nivelleringsresultater kan man forøvrig støte på på den portugisiske øya Madeira, der nedbøren blir ledet langs fjellsidene i såkalte llevadas. Disse er gjerne kombinert med en gangvei, og består av vannrenner med et fall på én meter per kilometer. Llevadaene er flere hundre år gamle og holdes vedlike også i dag, foruten at enkelte utgjør populære turløyper.

Rundt 1840 oppdaget Vass-Per og sikret seg rettighetene til malmforekomster flere steder i Skjåk-fjella. Det ene stedet, i høgfjellet mellom Skjåk og Lesja, kom det også i gang utvinning av krom. Men driften ble ulønnsom og kortvarig. Panteregisteret viser at Vass-Per i 1842 solgte rettighetene sine for 60 spesiedaler.

---