Peter Wessel Tordenskjold

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Peter Jansen Wessel»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Peter Wessel Tordenskjold med rustning, trekantet hatt og moteriktig allongeparykk malt i 1720 av Jacob Coning. Maleriet tilhører Oslo Museum.
Tordenskjoldstatuen ved Rådhusplassen i Oslo, utført av Axel Ender 1891-1901.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Peter Wessel Tordenskjold, født 28. oktober 1690 i Trondheim som Peter Jansen Wessel, død 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim i Tyskland. Han var sjøoffiser og tjenestegjorde i den dansk-norske orlogsflåten under Den store nordiske krig. Wessel steg raskt i gradene, og ble i 1716 adlet for sine bedrifter. Som adelsmann antok han navnet «Tordenskjold». Han er særlig berømt for slaget i Dynekilen i 1716 og erobringen av Marstrand i 1719. Flere gater og plasser er oppkalt etter Tordenskjold.

Liv

Han ble født i Trondheim 28. oktober 1690 eller 1691 som sønn av rådmann Jan Wessel og Maren Schøller. Det er spesielt to kilder som skaper uklarhet om hans fødselsår. Det ene er en bok av C. P. Rothe fra 1747 og den andre er nedtegnelser i en familiebibel. I sistnevnte skal 1690 være skrevet. Han beskrives som en rastløs unge som ikke fant sin livsvei i bøker og skolegang og som ofte havnet i bråk. Hans far måtte forsøke og finne en måte å roe sønnen på og satte han i praktisk lære.

Da kong Frederik IV besøkte Norge og Trondheim i 1704 stakk Peter av med kongens følge i returen til København. I anledning at han ville bli sjøkadett skrev Peter til kongen at han ble sendt av sin far. Sannsynligvis var ikke dette riktig, men snarere et forsøk på å øke muligheten for å komme i tjeneste ved sjøkadettakademiet. Han forsøkte flere ganger å komme inn. I et senere skriv til kongen av 4 oktober 1715 og etter flere vellykkede tokt skrev han mer åpenhjertig at han i sin ungdoms uforstand hadde stukket av hjemmefra og bodde hos salig Dr. Peter Jespersen over vinteren. Han var kongens skriftefar og hoffprest og også en bekjent av Peters foreldre. Han sier videre at foreldrene tok han til nåde igjen året etter at han stakk fra Trondheim. Peter hadde flere brødre i København på den tiden han kom ned dit.

Peter Wessel gikk ikke uvirksom og ventet på en plass ved sjøkadettakademiet, men brukte tiden til å skaffe seg erfaring fra skip i langfart. Høsten 1706 tok han hyre som dekksgutt på skipet «Christianus Quintus», som fraktet slaver fra Afrika til Dansk Vestindia. Det ble en tøff start og erfaring da svært mange av mannskapet omkom på reisen.

Da han i januar 1709 omsider ble tatt opp ved sjøkadettakademiet, var han om bord på handelsskipet «Fridericus Quartus» som seilte til Trankebar i India. Veien hjem ble lang, og først høsten 1710 oppdaget Peter Wessel, nå 20 år og tredjestyrmann, at han var kommet inn ved akademiet.

I 1711 fikk han som 2. løytnant kommandoen på snauen «Ormen» som var bestykket med 5 kanoner. I 1712 ble han kapteinløytnant på den nybygde fregatten «Løvendals Galei» som var bestykket med 18 kanoner (8 og 6 punds) Peter Wessel gjorde fregatten kjent som Kattegats skrekk fra mai 1712 til sommeren 1715, med mange vellykkede tokt og med den gjorde han seg til en av de fremste sjøoffiserer som var sett i samtiden med sin dristighet og slagkraftige dugelighet. Under slaget ved Femern i april 1715 nådde han sitt høydepunkt som sjøoffiser ombord på denne fregatten ved å medvirke til at 5 svenske orlogsskip ble erobret.

Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskjold, og allerede samme sommer vant han en oppsiktsvekkende seier ved Slaget i Dynekilen Dynekilen ble regnet som uinntagelig, men tidlig om morgenen 8. juli 1716 har Tordenskjolds flåte sneket seg inn og etter en kamp som pågikk i 8 timer, kunneTordenskjold trekke seg ut med 14 erobrede skip på slep. Tordenskjolds belønning ble en ny tittel, igjen hoppet han over en grad og kunne nå kalle seg kommandør og helt av Norge og Danmark. Dette var sterkt medvirkende til at Karl XII måtte oppgi sitt forsøk på å erobre Norge. Tordenskjold ble utnevnt til øverstkommanderende for den norske sjøstyrken og Nordsjøeskadren 14 november 1716. Han har nå omkring 4000 mann under sin kommando. Hans nye skip er Linjeskipet «Laaland» med 50 kanoner og 350 manns besetning. Under denne perioden angrep han både Gøteborg og Strømstad. Angrepet på Gøteborg var delvis mislykket. Han påførte svenskene en del skade, men måtte trekke seg tilbake. Under angrepet på Strømstad ble Tordenskjold alvorlig såret under stormingen og ble blødende, etter treff av muskettkuler i skulderen og låret, båret ombord i «Laaland». Utmattet og nesten bevisstløs ga han ordre om retrett.

Etter denne hendelsen tok det lang tid før Tordenskjold igjen kom på banen. Politiske intriger tappet ham for krefter og han mistet sin gunst hos kongen. Men 11. desember 1718 ble den svenske kongen Carl XII av guds nåde, skutt i en løpergrav foran festningen Fredriksten. Denne nyheten nådde Tordenskjold den 19. desember og den 24. satte «Laaland», under kommando av Tordenskjold, kursen mot København for å overbringe kongen nyheten om at hans fetter og fiende var død. Det hastet med å få overlevert beskjeden, for Viseadmiral Rosenpalm hadde to dagers forsprang, men den 26. kunne Tordenskjold som førstemann meddele nyheten. Da majesteten fikk nyheten overrakt, spurte han Tordenskjold om han var sikker på sannhetsgehalten i dette. Tordenskjold svarte: "Det er like sikkert som at Deres Majestet vil gjøre meg til scoutbynacht". Den 30. desember 1718 ble den nå 28 år gamle Tordenskjold tildelt admirals grad, kun 8 år etter at han startet sin militære løpebane som kadett.

I 1719 erobret Tordenskjold Marstrand og ødela kort etter resten av den svenske flåte i Göteborg. Dette var samtidig avslutningen på krigen og dermed også på Tordenskjolds bedrifter.

Han ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde ved Hildesheim i Tyskland, etter en krangel med Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste. Hans lik lå uten seremoni i kjelleren på Holmens kirke i København i nesten 100 år før Fredrik VI fikk laget en sarkofag og flyttet den opp i kirken i 1819. Det var en kirkelig synd å dø i duell, noe som medførte at man ikke kunne bli begravd i vigslet jord. Først 275 år etter hans død, i 1995, ble den kirkelige seremonien rundt gravferden gjennomført.

Myter

Detalj fra Tordenskjoldstatuen i Oslo, med Tordenskjold firedelte våpenskjold.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)

Det finnes et vell av myter og vandrehistorier om Tordenskjold, mer eller mindre troverdige. Alle fremstiller de ham som modig, utspekulert og snarrådig. Han går alltid seirende ut av konfrontasjoner med en overveldende fiende. Én historie forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker. En annen gang unngår han fiendens mistanke ved å rope «kära bror!» til svenskene, som dermed tror han er en av dem. Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av Carlstens festning i Marstrand, hvor Tordenskiold – ifølge en legende – fikk den svenske kommandanten til å tro at den danske styrken var langt større enn den faktisk var. Bjørnstjerne Bjørnson nevner Tordenskjold i tredje vers av «Ja, vi elsker».

Det er også en myte at Tordenskjold aldri fikk alle de prisepengene han hadde krav på. Hans offiserskollegaer i den danske orlogsflåten hadde derimot ofte mye utestående, men Tordenskjold var et unntak fra denne «regelen» ved at han klarte å anskaffe prisepengene på en mer direkte måte, som ved å overta prisene på auksjon, og hente prisepengene ut fra fradrag av beløpet han hadde utestående i dem. Inntektene fra auksjonene av hans priser ble derfor mer enn staten hadde regnet ut at prisen var verdt. I 1724 oppdaget Admiralitetet i sine beregninger at han hadde mottatt 19 011 riksdaler, mens «bare» 8924 riksdaler var de egentlige prispenger.

Våpenskjold

Også før Peter Wessel ble adlet, brukte han segl med våpenskjold. Som adelsvåpen fikk han flere figurer med spesiell symbolikk. I våpenet er skjoldet firedelt: 1. felt blått med en tordenkile (såkalt «talende våpen» for navnet), 2. felt rødt med en sølvørn (erobringen av det svenske skipet «Vita Örn»), 3. felt rødt med to krysslagte kanoner fulgt av tre kuler (det dansk-norske «løsen» dvs. saluttsignal), alt i gull, og 4. felt gull med en opprett blå løve som holder et sverd (løvefigur brukte han før adlingen). På hjelmen en sølvørnefot som holder en tordenkile, mellom to flaggstenger, hvert med et Danebrogsflagg med splitt under en Danebrogsvimpel.

Våpenet ble brukt som slektsvåpen av sjøheltens nevø som ble adlet med samme navn, og dennes etterkommere. Ørnefeltet er hovedmotiv i Holmestrands kommunevåpen, fordi en skole i byen het Den Tordenskioldske Borgerskole.

Kilde

Tordenskiolds gate på Strømsø i Drammen er en av flere gater og veier i landet som har navn etter Tordenskiold.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
  • Andersen, Dan H.: Tordenskjold : en biografi om eventyreren og sjøhelten. Utg. Spartacus. 2009. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Artikkel i Dansk Biografisk Leksikon
  • Tordenskiolds gravsted i Holmen kirke (da)
  • Tordenskjold (dansk)
  • Tordenskjolds liv og levnad (dansk)

Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Peter Wessel Tordenskjold» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.