Randi Hultin (1926–2000)

Randi Hultins hjem i Gartnerveien 6 var et viktig møtested for jazzmiljøet.

Foto: Roy Olsen (2017).

Randi Winnifred Hultin f. Lindén (født 9. januar 1926 i Oslo, død 17. mars 2000 samme sted) var gjennom mange år en sentral person i det norske jazzmiljøet. Hun var jazzkritiker og impresario, men er vel så kjent for sin mer uformelle rolle som vertskap for de fleste jazzmusikere som var innom Norge fra 1950-åra og fram til sine siste år. Hun var utdanna som billedkunstner, og ble også en ivrig amatørfotograf.

Slekt og familie

Hun var datter av David Oscar Lindén og Anna Marie Gulbrandsen. Hun ble i 1947 gift med jazzmusiker Tor Hultin (1925–2001). Paret fikk to døtre før ekteskapet ble oppløst.

Liv og virke

Hun studerte billedkunst under Per Krohg, Carl von Hanno og Finn Faaborg. Det ble ikke noen kunstnerkarriere i vanlig forstand, men hun illustrerte mange av sine artikler og tok også med seg sin estetiske kunnskap og forståelse inn i sitt virke som fotograf.

I 1945 begynte hun å arbeide som sekretær hos Norsk Hydro, en jobb hun hadde helt til 1993. Hultin var kjent for å trenge svært lite søvn, og kombinerte denne jobben på dagtid med sitt virke i jazzmiljøet på kvelder og netter. Kjærligheten til jazz begynte med kjærligheten til pianisten Tor Hultin. De begynte å ha jamsessions i sitt hjem i Gartnerveien 6 i Oslo med en lang rekke kjente musikere, som Count Basie, Dizzy Gillespie og Stan Getz for å nevne noen. Etter at ekteskapet endte, fortsatte hun med dette på egenhånd, og hadde besøk av personer som Chet Baker, Louis Armstrong og John Coltrane. Selvsagt var også de norske musikerne innom, som Radka Toneff, Karin Krog og Jan Garbarek. Et helt spesielt vennskap fikk hun med ragtimepianisten Eubie Blake, som hun også besøkte i USA flere ganger. Når hun hadde internasjonale storheter på besøk, var hun alltid opptatt av å introdusere dem for unge, lovende norske jazzmusikere.

Hennes første anmeldelser kom på trykk i Filmjournalen fra 1958, og senere skrev hun også for blant annet Dagbladet, Aftenposten og NRK. Hun leverte også artikler til internasjonale jazztidsskrifter. I 1991 ga hun ut boka I jazzens tegn. Den kom i engelsk utgave, Born under the sign of jazz, i 1999.

Gjennom de mange årene med besøk fra kjente musikere fotograferte hun dem i alle slags sammenhenger, og hun gjorde også mange filmopptak. Ei bok med et utvalg av bildene ble utgitt av Nasjonalbiblioteket i 2022; hennes arkiv og fotosamling befinner seg der. I 2022 satte Nasjonalbiblioteket opp utstillinga Randi Hultin. Bilder fra et liv med jazz.

Hun mottok Molderosen i 1970, Ella-prisen fra Oslo Jazzfestival i 1995 og Kongens fortjenstmedalje i gull i 1998. Kanskje viktigere for henne selv var verkene som ble dedisert til henne av musikere, som Eubie Blakes «Randi's Rag» og Jon Ebersons «Ballade for Randi» for å nevne et par.

Hultin døde av kreft i 2000. I 2001 ble Randi Hultins Stiftelse etablert, og året etter ble Hallgeir Pedersen den første som mottok Randi Hultins minnepris.

Eksterne lenker

• Randi Hultins bilder i Nettbiblioteket (i ferd med å bli lagt ut, ca. 20 200 bilder per 15. februar 2023).

Kilder og litteratur

• Randi Hultin på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Randi Hultin i Norsk kunstnerleksikon.
• Randi Hultin er død i musikkmagasinet Puls.
• Hultin, Randi: I jazzens tegn. Utg. Aschehoug. no. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Randi Hultin i Historisk befolkningsregister.