Rigmor Ottho

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rigmor Ottho
Foto: Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.
Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.
Foto: Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.

Else Rigmor Ottho – døpenavn: Else Rigmor Lilliedahl – (født 21. september 1923 i Larvik, død 12. mars 2015 i Oslo) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var bokhandelbokholder Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» (Fredriksvernsveien 16) på Langestrand. Rigmor ble døpt i Larvik kirke. Familien flyttet senere til et hus i Nedre Bøkeligate. Rigmor ble i 1948 gift med skuespiller og sjef for Centralteatret, Harald Ottho. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.

Liv og bakgrunn

Rigmor Ottho.
Foto: Faksimile fra Porsgrunns Dagblad 25. mai 1967 i forbindelse med en programomtale.

Det var nok fra faren, Henry Lorentz Lilliedahl, at datterens interesse for litteratur stammet. Etter å ha vært ansatt hos Lunds Bokhandel i 16½ år, fratrådte han sin stilling 31. april 1936. Lilliedahl tiltrådte 1. mai samme år en stilling som fullmektig hos forlaget Cappelen i Oslo. Han ble i 1939 ansatt som salgssjef hos Gyldendal Norsk Forlag og ble av Norsk Bokhandler-Medhjælper Forening i 1946 tildelt Gulluglen, et interskandinavisk hederstegn, som de nordiske medhjelperforeningene ble enige om å innstifte i 1934 og som hvert land hadde anledning til å dele ut én gang årlig til fortjente medlemmer.

Familien flyttet til Oslo i 1936. Rigmor gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved Centralteatret. Senere ble Rigmor sekretær for sjefen ved Den Norske Opera, Kirsten Flagstad. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved Oslo Nye Teater, Axel Otto Normann. Det innebar at Rigmor blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for Bjørnstjerne Bjørnsons død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.

I 1962 ble Rigmor ansatt som programsekretær hos Radioteatret ved NRK, hvor hun ble fram til hun gikk av med pensjon i 1991. Rigmor Ottho har blitt kalt Radioteatrets sjel. I 1973 ble hun av teatersjef Gerhard Knoop utnevnt til hans nestleder. Tilman Hartenstein beskrev Ottho slik i boka Det usynlige teatret: «Hun var den eneste som virkelig hadde oversikten og kunne drive avdelingen som helhet.»

Kollegaen Nils Nordberg skrev i nekrologen over Rigmor Ottho (Aftenposten 27. mars 2015) at hun organiserte kontakten med de utenlandske manusagentene, det nordiske samarbeidet, konkurransene, seminarene og honorarforhandlingene, utarbeidet programforslag (en hørespillserie basert på de syv dødssynder var ett av dem), leste manuskripter og innstilte stykker. Og samtidig oversatte hun hørespill fra flere språk, dramatiserte prosaverker, satte opp forestillinger og skrev informasjonsmateriale. Han mente at det var knapt en side av Radioteatrets virksomhet, som Rigmor Ottho ikke mestret.

Oversettelser

Ifølge Rigmor Otthos produksjonsliste oversatte hun Claude Magniers Weekend for tre, som ble oppført på Centralteatret i 1958, og videre 27 hørespill for NRK Radioteatret. Blant disse var Familiemiddag (1967) av Colin Finbow, Julaften (1983) av Bo Carpelan og humordramaet i fem deler, Basta! Basta! (1972–1973), av Rune Moberg.

Operetten En natt i Venedig av Johan Strauss d.y. hadde premiere på Den Norske Opera 17. mai 1959. Sangtekstene var oversatt av Finn Ludt. Bergliot Kittilsen i Morgenbladet skrev i sin anmeldelse „En natt i Venedig” – Den Norske Operas beste forestilling hittil 19. mai 1959 at Rigmor Ottho laget de saftige dialogene. Anmelderen Sverre Hagerup Bull skrev i „En natt i Venedig” Den Norske Operas første operette (Norges Handels- og Sjøfartstidende 19. mai 1959) at Ludt og Otto hadde gjort en god oversettelse. Signaturen T.K. i NKP-avisa Friheten var i sin anmeldelse 19. mai 1959 – kritisk til operettens noe tynne konsistens og mente at selv om sangtekstene til Finn Ludt og dialogen til Rigmor Ottho i det store og det hele holdt mål, så kunne ikke innholdet rettes opp i den grad at det kunne bedre helhetsinntrykket.

Død

Rigmor Ottho er gravlagt sammen med sine foreldre på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Rigmor Ottho er gravlagt sammen med sine foreldre på Vestre gravlund i Oslo.

Instruktør (i utvalg)

  • Gatelangs av Dylan Thomas. Radioteatret 1965
  • Dialoger fra en avkrok av Erland Josephson. Radioteatret 1966. Verdens Gangs anmelder skrev følgende i avisa 26. februar 1966: «Forestillingen i går, som var satt stramt, effektfullt og nyanserikt i scene av Rigmor Ottho syntes å la forfatterens intensjoner komme fullt til sin rett.» Anmelderen mente at det var en stor radioteateropplevelse.
  • Ikke plass for en fremmed av David Campton. Radioteatret 1969. Signaturen TV i Verdens Gang skrev i sin anmeldelse Fortærende morsfølelse 20. juni 1969 at Ottho, som hadde ansvaret for den gode oversettelsen og for instruksjonen, hadde klart å få fram nyansene i dette beistet av en hønemor, stigningen i hennes aversjons- og hevnfølelse og ubendige herskertrang.
  • Monsieur Andesmas' ettermiddag av Marguerite Duras. Radioteatret 1969. Dagbladets Finn Havrevold skrev i sin anmeldelse 10. oktober 1969 at dette var et gjennomført og førsterangs instruktørarbeide.
  • Slavespill av Richard Rive. Radioteatret 1976. Liv Herstad Røed i Verdens Gang skrev dette i sin anmeldelse Viktig om holdninger 1. november 1976: «Slik Rigmor Ottho hadde satt hørespillet i scene, kom dialogen knapt og klart fram, og forfatterens intensjoner ble tydelige uten unødvendige understrekninger.»
  • Anna og Marika av Lars Helgesson. Radioteatret 1978.
  • Bilder av Sam Shepard. Radioteatret 1989.
  • Øvelse Nord-Nordvest – islommen nedkjempes av Torgny Lindgren og Eric Asklund. Radioteatret 1990.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rigmor_Ottho&oldid=1736261»