Riksvei 283

Riksvei 283 gjennom Nedre Eiker er en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt betegnelsen Riksvei 10, Riksvei 11, Europavei 76 og Europavei 134, og heter i dag Riksvei 283. Veien kommer inn i Nedre Eiker kommune på Vinnes og går gjennom Solbergelva, Solbergmoen og Krokstadelva mot Hokksund. Traseen for dagens Europavei 134 går i åskanten sør for Ytterkollen, gjennom Mjøndalen og Steinberg til Øvre Eiker.

Tidligere Riksvei 283 (Drammen-Hokksund via Ytterkollen/Mjøndalen/Steinberg)

Riksvei 283 var tidligere navnet på den veien mellom Drammen og Hokksund via Mjøndalen. Denne veien ble anlagt over Loesmoen og fortsatte derfra gjennom sentrum av Steinberg og Mjøndalen til Gulskogen i Drammen kommune. Veien gikk fra rundkjøringen i Vestre Brugate (daværende Europavei 76 i Hokksund, fulgte Rådhusgata og Støperigata gjennom sentrum og deretter den nyanlagte Drammensveien over Loesmoen fram til grensen mot daværende Nedre Eiker kommune. Fra kommunegrensa fulgte den Steinbergveien gjennom sentrum av Steinberg og videre til Mjøndalen bru. Deretter gikk veien gjennom Mjøndalen sentrum, over Ryggkollen, Daler og Gulskogen til Telthusgata i Drammen. På 1980-tallet var dette en vei med mange trafikkuhell, og den ble omtalt som Den ukjente ulykkesveien.Drammens Tidende og Buskeruds blad 1985.08.02. 19850802. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Etter omleggingen av Europavei 76 mellom Stenset og Langebru omkring 1990, mistet Drammensveien/Steinbergveien status som riksvei. Rv.283 ble deretter tatt i bruk som betegnelse på den tidligere traséen for Europavei 76 på nordsiden av Drammenselva, fra Stenset til Lerbergkrysset.

Nåværende Riksvei 283 (Drammen-Hokksund via Solbergelva/Krokstadelva)

Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ble fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien, som den gang ble kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner og veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot Bjørkelunden i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved Steinberghaugen. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri. Det ble noen protester mot den nye veien, og følgende kan leses i Drammens Tidende og Buskeruds Blad: I Solbergelva er man uenig i veiens beliggenhet på ett punkt, nemlig ved Vinneskrysset. Solbergelva Vel tenker i første rekke på alle barna som skal krysse veien. Riksvei 10 bør forenes med en over- eller undergang. Alternativ med overgang ble vedtatt.

DT&BB følger saken opp gjennom en lang periode, og den 25. mai 1970 har de også med månedens bilde av den nye veien som eter seg gjennom Killingrudalleen. Grunnforholda var en stor utfordring, da store deler bestod av kvikkleire. Dette ble løst ved at det ble tilkjørt bark fra Krokstad Cellulose. Det ble lagt cirka 8 m² bark per 10. meter vei. I dag er "motorveien" den største gjennomfartsåra på nordsida av elva. På sydsida kom en ny Europavei i 2000, denne ble lagt i åsen og berører heller ikke bebyggelsen.

Etter pinsen 2007 ble en ny rundkjøring åpna i Teglverksveien. Den gamle brua ned til Åserud industriområde ble revet 28. april, og ny rundkjøring ble anlagt i løpet av fire(!) meget hektiske dager i pinsen. En tydelig lettet prosjektleder uttalte til Drammens Tidende da åpningen var et faktum noe slikt som at dette hadde ikke vært mulig uten stein gærne og meget dyktige medarbeidere!

Rundkjøringen har en diameter på 50 meter i ytterkant og kan derfor med rette kalles stor. 60 mann jobbet to skift, 30 mann på hvert skift døgnet rundt. Der man i 1969 brukte bark for å stabilisere kvikkleira, som her ligger nesten opp i dagen, ble det nå benyttet flytenett mellom leire og steinfylling. Det er Isachsen Entreprenør som har stått for arbeidet.

Den observante bilist vil se at det i rundkjøringa er anlagt fire store runde steiner; dette er Hollendersteiner brukt i celluloseindustrien i Nedre Eiker, og dermed gamle industriminner. Disse steinene var i Nedre Eiker Industri- og kulturhistoriske senters eie, men ble besluttet plassert i rundkjøringen for å forskjønne veien og komme almenheten tll skue.

Kilder

• Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv.