Sønjuhaugen 1801-1929

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Sønjuhaugen er et bruk under matrikkelgården Sønju i Øvre Eiker. I eldre kilder er den ofte nevnt som «Haug-Sønju», men i nyere tid er «Sønjuhaugen» mest vanlig. Gården fikk i 1929 felles eier med nabogården Adams-Sønju, og denne gårdens historie etter 1929 er behandlet i artikkelen Sønju (Øvre Eiker, 180/13).

Etter alt å dømme har dette vært et gammelt bruk, og muligens en selvstendig gård i middelalderen. I 1661 omtales «Nordre Sønnie Hauffes», med skyld 2 ½ lispund, som en underliggende ødegård av fullgården Sønju. Eierforholdene på siste halvdel av 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet er uklare, men mot slutten av 1700-tallet var Haug-Sønju underbruk av Østre Sønju (Fram-Sønju). Rasmus Olsen og Dorthe Olsdatter var eiere av denne gården fram til 1796, da de overlot den til sønnen Ole mot å sikre seg livøreytelser fra ham. Plassen Haugen var imidlertid ikke med i dette salget. Denne plassen beholdt Rasmus Olsen selv fram til 1801, da han solgte den til sønnesønnen Rasmus Andersen.[1]

1801-1818: Rasmus Andersen (Eier: Kittil Olsen Funset)

Alt før Rasmus Andersen hadde fått tinglyst skjøte på gården, hadde han solgt den til Kittil Olsen Funset.[2] Mye tyder imidlertid at Rasmus Andersen ble boendce på Sønjuhaugen og drev gården som forpakter for Kittil Funset. Ved folketellingen i 1801 er i hvert fall Rasmus Andersen oppført som på ett av brukene under Sønju, mens Kittil Olsen er oppført på Funset.[3] Ved jordbrukstellingen året etter var det Rasmus Andersen som møtte som eier av dette gårdsbruket, som ble skyldsatt for 1 riksdaler 60 skilling. Det hadde da en utsæd på 3 tønner og en besetning på 3 kuer og 1 sau, samt «skoug til huusfornødenhed og lidet til udsalg, intet videre herlighed».

Rasmus Andersen var gift med Kari Carlsdatter. [4] De hadde barna:

  • Peder Rasmussen, født ca.1795/96[5]
  • Helle Rasmusdatter, født ca.1796/97[6] - gift 1821 med Hans Torgersen Ødeskougen (24 år, soldat)
  • Anders Rasmussen, født 1797, død før 1801?
  • Aase Rasmusdatter, født 1797, død før 1801?
  • Christoffer Rasmussen, født 1804, død 2 mnd. gammel
  • Marthe Rasmusdatter, født 1805 - gift 1846 med Hans Christensen på Labråtan
  • Christoffer Rasmussen, født 1808, død 1810 (1 år og 9 mnd.)
  • Anne Rasmusdatter, født 1808, død 18 uker gammel

Det virker som om plassene Labråtan og Nordre Biringvad samt en del av utmarka fortsatt tilhørte Rasmus Andersen. I 1806 solgte han Labråtan til Ole Helgesen.[7]

Etter at Kari Carlsdatter var død, ble det i september 1814 holdt skyldsetning over plassen Nordre Biringvad, som da ble overdratt til enkemannen Rasmus. Her står det uttrykkelig at Rasmus Andersen tidligere «eiede hele pladsen Hougen, men har solgt det øvrige deraf til Kittil Olsen Fundset».[8]

I 1815 solgte Rasmus også «Fjøsløkken og Udmarken av Pladsen Hougen» til naboen Reier AndersenNord-Sønju.[9]

Det er uklart hva som seinere skjedde med Rasmus Andersen, men på sine eldre dager bodde han hos datteren Marte og hennes mann på plassen Labråtan, som han tidligere hadde vært eier av.

1818-1835: Anders og Christopher Olssønner i fellesskap

I 1818 solgte Kittil Fundset Sønjuhauegn til tvillingbrødrene Anders Olsen og Christopher Olsen, som var søskenbarn av Rasmus Andersen.[10] Sønjuhaugen var nå skyldsatt for 1 3/4 lispund, altså 3/4 lispund mindre enn da den ble utskilt 17 år tidligere.[11]

Ifølge en skriftlig nedtegnelse fra Christopher bodde broren Anders på Sønjuhaugen, mens Christopher selv var i tjeneste, først hos Collett på Buskerud (Modum)|Buskerud gård, og deretter på Qvisle.[12] I 1827 kjøpte de to brødrene også i fellesskap en andel av Østre Håre.

Tvillingbrødrene eide Sønjuhaugen sammen fram til 1835, da Anders løste ut Christopher, slik at han ble ene-eier. Salget omfattet også et skogstykke (LN 582b som brødrene hadde eid sammen.[13]

Anders og Christopher var tvillinger og blant de yngste i barneflokken til Ole Rasmussen og Karen Pedersdatter Sønju. I et skriv forteller Christopher at brødrene ble «fød til denne syndefulde Verden på Sønju, eller Haugen kaldet» den 10. april 1790. Seks år gamle flyttet de med sine foreldre til Fram-Sønju, som faren da overtok fra sin far, Rasmus Olsen. Christoffer var soldat og deltok i krigen 1812-17.[14] Det var altså da han var ferdig med krigstjenesten at brødrene gikk sammen om å kjøpe den gården som de var født på og som hadde vært drevet av deres søskenbarn, Rasmus Andersen.[15]

Fram til 1826 bodde begge brødrene på Haugen, ifølge Christophers nedtegnelser. I løpet av disse årene stiftet Anders familie. Han giftet seg med Anders ble gift med Kari Nielsdatter fra Modum, og de fikk en stor barneflokk:

  • Ole Andersen, født 1820[16]
  • Nils Andersen, født 1823[17]
  • Karen Dorthea Andersdatter, født 1825[18]
  • Maren Jørgine Andersdatter, født 1828[19]
  • Peder Andersen, født 1832[20]
  • Anne Kirstine Andersdatter, født 1835[21]
  • Hellene Andersdatter, født 1836[22]
  • Peder Andersen, født 1840-[23]
  • Christiane Andersdatter, født 1843[24]

I 1825 kjøpte brødrene også fire jordstykker som tilhørte den eldre broren, Rasmus Olsen, som nå hadde overtatt Fram-Sønju. Disse jordstykkene ble skyldsatt for 1/9 lispund tunge og fikk matrikkelløpenummer 582b og 582c.[25]

To år seinere kjøpte de også LN 589 av Håre.[26] Dette var en ubebygd jordeiendom med tilhørende skog. Muligens var tanken at dette skulle bli Christophers gård når han stiftet familie, men dette ble det i så fall ikke noe av. Det er tufter etter en låve på eiendommen, men ellers ingen spor etter bebyggelse.[27]

Imidlertid fikk han en sønn utenfor ekteskap sammen med Marte Reiersdatter.[28]. Hun var datter av Reier Andersen på nabogården Nord-Sønju, og sønnen, som fikk navnet Anders Christophersen, overtok seinere Nord-Sønju etter morfaren.

I 1829 flyttet Christopher Olsen fra Sønju for godt. Ifølge sine egne nedtegnelser tjente han i to år hos assessor CollettBuskerud, før han i 1831 giftet seg med enken Anne Pedersdatter Qvisle og bosatte seg på gården Kvisle i Sigdal.

I 1835 solgte Christopher sin andel av gården til Anders, som dermed ble ene-eier. Salget omfattet også de fire jord-og skogstykkene som var blitt kjøpt til seinere.[29] Løpenummer 589 av Håre eide de imidlertid fortsatt i fellesskap fram til 1850, da Christopher solgte seg ut.

1835-1869: Anders Olsen og Kari Nilsdatter

Anders drev gården i nesten 35 år før han overlot den til sønnen Peder.

I 1859 ble det holdt en utskiftningsforretning der Sønjuhaugens rettigheter i Nord-Sønjus skog ble avløst med to skogteiger.[30]

Omkring 1860 flyttet trolig Anders og Kari inn på Fram-Sønju, som nå var eid av Anders nevø, Ole Rasmussen. Han hadde imidlertid kjøpt Vestby og bosatt seg der, og i flere år drev trolig Anders både Fram-Sønju og Sønjuhaugen.

I 1865 overtok Peder farens andel av Østre Håre (LN 589), men folketellingen samme år viser at han fortsatt bodde hos foreldrene på Fram-Sønju:[31]

  • Anders Olsen, 76, Husf, g, Gaardb Selvej
  • Kari Nielsdatter, 68, Fødested: Modum, hans Kone, g
  • Kristiane Andersdatter, 23, Datteren, g
  • Ambjør Thorstensdatter, 19, Fødested: Nummedal, ug, Tjenestepige
  • Peder Andersen, 26, Søn, ug, hjelper til

Bare noen dager før han overtok Håre, ble Peder far til en sønn, Anders, som ble født utenfor ekteskap. Moren var Birthe Andersdatter Ødeskoug.[32] Året før hadde hun fått en datter, Maren Andrine, med «ungkarl» Henrik Torgersen Sønju.[33] Ved folketellingen i 1865 bodde Birthe og sønnen på Kleggesnaret under Ødeskogen.

Anders Pedersen ble født den 15. desember 1865, og bare tre dager seinere solgte Ole Rasmussen Fram-Sønju. Dermed har nok Anders, Kari og Peder flyttet tilbake til Sønjuhaugen, der Peder fire år seinere overtok som eier.

1869-1872: Peder Andersen

Peder Andersen fikk skjøte på Sønjuhaugen i oktober 1869 for 1200 spesidaler.[34] Sannsynligvis flyttet han da inn på gården. Året etter ble han valgt inn i herredsstyret på Eiker, og han satt i formannskapet fra 1870 til 1873.[35]

Peder var fortsatt ugift i 1872 da han ble far til ei jente som ble døpt Maren Jørgine. Moren var den ugifte Mari Olsdatter Fundsetheie, som tjente på Futerud i Bingen.I denne forbindelse blir det nevnt at Peder hadde flyttet til Nore i Nummedal.[36]

Kort etter solgte han Sønjuhaugen til søskenbarnet Ole Rasmussen.[37] Noen år seinere solgte Peder også Håre - til den eldre broren Ole Andersen.[38] Da hadde han forlengst bosatt seg i Nore i Nummedal, der han i 1877 fikk stillingen som lensmann. Seinere var han også ordfører i Nore i flere år, samt stortingsmann i to perioder, 1883-85 og 1892-94.[39]

1872-1899: Ole Rasmussen

Ole Rasmussen var altså født og oppvokst på Fram-Sønju. Han hadde giftet seg i 1851 med Caroline Hans Jacobsdatter fra Hærebro, og de hadde flere barn (se under Fram-Sønju). Ole var eier av denne gården fram til 1865, mens han selv og familien først bodde på Store Kolberg ved Vestfossen og deretter på Vestby. Der ble han også boende i flere år etter at han hadde kjøpt Sønjuhaugen, mens han lot onkelen og tanten flytte inn som føderådsfolk på gården som de tidligere hadde eid og bebodd i mer enn 50 år. I 1875-folketellingen finner vi dem bosatt på Haugen sammen med ei tjenestejente:[40]

  • Anders Olsen, f.1790, husfader, g, føderaadsmand
  • Kari Nilsdatter, f.1798 i Modum/Nykirke, kone, g
  • Mariana Jensdatter, f.1860, ug, tjenestepige

I og med at Anders nå var 85 år gammel, må vi vel regne med at jorda ble drevet under en av nabogårdene, mens tjenestejenta har tatt seg av husdyrstellet. Anders døde ikke før i 1880, 90 år gammel. To år seinere solgte Ole Vestby til den eldste sønnen, Rasmus Olsen, og det var antakelig først da at han bosatte seg på Sønjuhaugen. Kona Karoline ble imidlertid boende igjen på Vestby. Ved folketellingen i 1891 bodde Ole Rasmussen på Sønjuhaugen sammen med ei ugift tjenestejente:[41]

  • Ole Rasmussen, født 1823, g, hp, Gårdbruger og selveier
  • Andrine Sjulsdatter, født 1854 i Flesberg Numedal, ug, Sysselsat med dagarbeide
  • Kristian Kristiansen. født 1888 i Flesberg Numedal

Ole var for øvrig ikke hjemme da tellingen ble gjennomført. Han var «besøgende» hos sønnen Hans Jacob, som hadde overtatt Store Kolberg.[42]

Ole døde i 1892, men først i 1899 solgte enken Karoline Sønjuhaugen til den yngste av sønnene, Olaus.

1899-1921: Olaus og Sigrid Westby

Olaus Olsen Westbye ble eier av Sønjuhaugen med underliggende skogeiendommer i august 1899.[43] Han var gift med Sigrid Pedersdatter Aas, og de flyttet inn på Sønjuhaugen med de tre barna. De er oppført her ved folketellingen i 1900:[44]

  • Olaus Westby, født 1868, hf, g, Gaardbruger selveier
  • Sigrid Westby, født 1868, hm, g, Gaardmandskone
  • Peder Aas, født 1890, ug, Søn
  • Ole Westby, født 1892, ug, Søn
  • Jon Westby, født 1897, ug, Søn
  • Anna Ols., født 1854 i Sverige, ug, Tjenestepige landbrugs- og husligt arbeide

Beboerne var de samme ved folketellingen i 1910.[45]

I 1900 og 1901 ble det gjennomført to utskiftningsforretninger der først Kinnes' rettigheter i Sønjuhaugens skog og deretter Sønjuhaugens rettigheter i Fram-Sønjus skog ble avløst med skogteiger.[46]

I 1916 kom Olaus Westby i konflikt med to av naboene, Anton Sønju på Nord-Sønju og Oluf Lilleaas på Stor-Sønju, og han ble dømt til å betale erstatning for ulovlig tømmerhogst. [47]

I 1921 solgte Olaus og Sigrid gården til den eldste av sønnene, Peder. Før salget ble gjennomført, ble det imidlertid skilt ut et skogstykke «Nedre Haugstykket med setervollene», som Olaus beholdt helt til 1932. Etter denne utskillingsforretningen ble Sønjuhaugens skyld redusert med 80 øre til 2 mark og 31 øre[48] Dessuten ble det gjennomført en grenseoppgang mellom Sønjuhaugen og Fram-Sønju. [49]

1921-1929: Peder O. Westby og Erik H. Østerud

Peder O. Westby kjøpte Sønjuhaugen av foreldrene sommeren 1921,[50]. Han var imidlertid eier i bare fire år før han solgte gården til Erik H. Østerud.[51]

I 1929 kjøpte også Erik H. Østerud naboeiendommen Adams-Sønju, og i 1951 ble de to brukene sammenføyd i matrikkelen. I og med at Adams-Sønju (bnr.13) var den største av eiendommene, fikk denne gården bruksnummer 13, mens en av skogteigene beholdt bruksnummer 8, som var Sønjuhaugens opprinnelige bruksnummer. Den videre historien er derfor behandlet i to artikler:



Referanser

  1. III-1, fol.66a: Hougen 2 1/2 lpT solgt af Rasmus Olsen til sønnesønn Rasmus Andersen for 450 rd. Dat.18.2.1801, thl 10.8.1801
  2. Panteregister III-1, fol.66a: Hougen af denne gd solgt af Rasmus Andersen til Kittil Olssen Funset for 480 rd. Dat.9.1.1801, thl 7.5.1802
  3. Digitalarkivet: Folketellingen 1801 - Flesberg - krets 2 - liste 77 https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058280001557
  4. Var hun søster av Siri Carlsd. som var gift med Kittil Nilsen Haare (Østre Haare)?
  5. Hvor - ikke i kirkebøkene for Eiker
  6. Hvor - ikke i kirkebøkene for Eiker
  7. Panteregister III-1, fol.66b: Ladebraaten solgt med skjøde fra Rasmus Andersen til Ole Helgesen for 150 rd, af denne Braate svares aarlig kiendelse 12 s til pladsen Hougs Ejer. Datert 17.12.1806, tinglsy 1807 - henv. til pantebok fol.677
  8. Panteregister III-1, fol.67b: Rasmus Andersen overdraget paa nye en plads kaldet nordre Biringvad der er en del af Hougen skyldende 2 1/2 lpT, ved skiftet efter hans kone Kari Carlsdatter. Nordre Biringvad skyldsat d30 septbr 1814 for 9/14 lpd Tg, som afgaar i de 2 1/2 lpd Tg. Af søndre Biringvad af Ladebraaten solgt af Rasmus til Ole Helgesen som deraf svarer til hiin Plads 12s Kjendelse. Dat.4.11.1814, thl 13.1.1815 - henv. til pantebok fol.351
  9. III-1, fol.72b: Skjøde fra Rasmus Andersen Sønju til Reier Andersen Sønju paa Fjøsløkken og Udmarken av Pladsen Hougen skyldsat for 3/8 lpT, for 350 Rd n.v. og med forbehold af Rettigheder i Skoven og Sæteren - dat.17.7.1815, thl.13.1.1843 - henv. til pantebok fol.570
  10. Rasmus' far, Anders Rasmussen, og tvillingbrødrenes far, Ole Rasmussen, var begge sønner av Rasmus Olsen på Østre Sønju.
  11. Panteregister III-1, fol.67b: Skjøde fra Kittil Olsen Funset til brødrene Anders Olsen og Christopher Olsen på en Plads af denne gaard kaldet Hougen, derefter skyldsætning af 30. Sept 1814 skylder 1 3/4 lpT for 500 Rd. Dat 25.7.1818, thl.6.8.1818
  12. Eikerminne 2014, s.81-84
  13. Panteregister III-2, fol.15b: Skjøde fra Christopher Olsen til Anders Olsen Sønju på Halvdelen af den dem i fællesskab hjemlede Deel af samme gaard, nemlig af Pladsen Hougen (588) af Skyld 1 3/4 lpT og 4 jordstykker (582 b) af Skyld 1/9 lpT, ialt for 300 Spd. Dat 18.12.1835, thl 16.2.1836 - henv. til pantebok fol.44
  14. Eikerminne 2014, s.81-82
  15. Panteregister III-1, fol.67b: Skjøde fra Kittil Olsen Funset til brødrene Anders Olsen og Christopher Olsen på en Plads af denne gaard kaldet Hougen, derefter skyldsætning af 30. Sept 1814 skylder 1 3/4 lpT for 500 Rd. Dat 25.7.1818, thl.6.8.1818
  16. Kirkebok for Eiker: Dåp 22.5.1820
  17. Kirkebok for Eiker: Dåp 2.3.1823
  18. Kirkebok for Eiker: Dåp 25.12.1825
  19. Kirkebok for Eiker: Dåp 16.11.1828
  20. Kirkebok for Eiker: Dåp 12.2.1832
  21. Kirkebok for Eiker: Dåp 9.8.1835
  22. Kirkebok for Eiker: Dåp 22.1.1837
  23. Kirkebok for Eiker: Dåp 30.8.1840
  24. Kirkebok for Eiker: Dåp 9.4.1843
  25. Panteregister III-1, fol.67b: Skjøde fra Rasmus Olsen til Anders og Christopher Olssønner paa 4re jordstykker af hans ejende 4 3/4 lpT for 150 Rd. Skyldsat den 30. Juni 1825 for 1/9 lpT. Dat.23.7.1825, thl.9.8.1825. I dag er dette to skogstykker - mens de i 1825 omtales som "4 jordstykker" - her kan det ha vært et makeskifte.
  26. III-1, fol.70b: Skjøde fra Nils Nilsen til Anders og Christopher Olssønner på 9/16 lpT 3/4 Skind af gaarden nr 54 Sønju for 370 Spd. Dat.20.12.1827, thl 16.1.1828
  27. Opplysninger fra Narve Klægstad
  28. Kirkebok for Eiker: Dåp 25.1.1829
  29. Skjøde fra Christopher Olsen til Anders Olsen Sønju på Halvdelen af den dem i fællesskab hjemlede Deel af samme gaard, nemlig af Pladsen Hougen (588) af Skyld 1 3/4 lpT og 4 jordstykker (582 a?) af Skyld 1/9 lpT, ialt for 300 Spd. Dat 18.12.1835, thl 16.2.1836
  30. Panteregister V-12, s.47: Udskiftningskontrakt thl 14 Janr 1859 - henv. til pantebok fol.86
  31. [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091012802 Folketellingen 1865: Eiker prestegjeld - krets 22 - liste 88
  32. Kirkebok for Eiker: Dåp 11.3.1866
  33. Kirkebok for Eiker: Dåp 18.12.1864
  34. Panteregister III-2, fol.12b: Skjøtet datert 26. oktober, tinglyst 30 oktober 1869 - henv til. pantebok fol.715
  35. Johnsen, s.564
  36. Klokkerbok Bakke II-2 side 52: Maren Jørgine f. 30.07.1872 og døpt 18.08.1872 i Bakke. Moren var pige Mari Olsdtr. Fundsetheie i Futerud og far gift mand Peder Andersen Sønju som er flyttet til Nore i Numedal, han 27 og hun 33 år. Dette er 2det leiermål av han og 3de av hende med 1 enkemand og 2 gifte mend.
  37. Panteregister III-3, fol.12b: Skjøtet datert 6. november, tinglyst 11. desember 1872
  38. III-2, fol.16: Skjøde fra Peder Andersen til broder Ole Andersen Klægstad paa denne Gaardpart med tilhørende ?/15 part i Sønju Saug for 1500 Spd - dat.8 7 1878, thl. 14 7 1878
  39. Johnsen, s.584
  40. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052123010973 Folketellingen 1875: Eker prestegjeld - krets 24 - liste 53
  41. Folketellingen 1891: Øvre Eker herred - krets 10 - liste 69
  42. [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000312 Folketellingen 1891: Øvre Eker herred - krets 6 - liste 20
  43. Panteregister V-12, s.47: Skjøde fra Karoline Sønju til Olaus Olsen (Vestby) paa d.m.fl.e for 8240 kr, thl 8 aug 1899
  44. [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001035 Folketellingen 1900: Øvre Eker herred - krets 12 - liste 17
  45. [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473008270 Folketellingen 1910: Øvre Eiker herred - krets 10 - liste 10]
  46. Panteregister V-12, s.47: Utskiftninger tinglyst 28.07.1900 og 12.01.1901
  47. Pantebo0k V-12, s.47: Dom i sak Olaus Vestby mot Anton Sønju og Oluf Lilleaas, hvorefter førstn til de sistn skal betale erstatn efter skjøn for tap ianl. Hugst i bnr.35, dat 11 decbr 1916, tgl 26 juli 1920
  48. Panteregister V-12, s.47: Delingsforretn avh 4 tingl 27 juni 1921, fra d.e er utskilt parcel Nedre Haugstykket med Sætervoldene av sk. 80 øre
  49. Pantergeister V-12, s.47: Opgangsforretning hvorved delet mellem d.e, bnr 1, 2 og 3 nærmere beskrives, dat 15 mai 1921 tgl 27 mars 1922
  50. Panteregister V-12, s.47: Skjøte fra Olaus O Vestby til Peder O Vestby for 32 000 kr, dat 7 juni tingl 6 juli 1921
  51. Panteregister V-12, s.47: Skjøte fra Peder Vestby til Erik H. Østerud for 36.000 kr, dat 14 tgl 27 april 1925. Ifl foranst skjøte tgl 27 april 1925 har sælgeren ret til at bo i gamlebygningen paa d.e til 14 oktb 1925



Kilder




Eiker Leksikons logo.jpeg Sønjuhaugen 1801-1929 inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!