Samtale:Karl Storø

Kommunistisk valgliste i Harstad i 1922?

Dette må bero på en feiltolkning av faktiske forhold:

«Karl Storø ble innvalgt i Harstad bystyre ved valgene 1922 på kommunistenes liste og ble gjenvalgt i alle valg frem til krigsutbruddet i 1940. Han var dessuten formann i Harstad Håndverkerforening fra 1938 til 1941.»

Fakta

• Norges Kommunistiske Parti ble stiftet 4. november 1923.

• Det Norske Arbeiderparti - som ble medlem av Komintern i 1919, sprakk i to fløyer i 1921: DNA og Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti.

• En ikke ubetydelig del av DNA dannet snart en ny "fløy" innen partiet, som seg imellom - og utad ble kjent som kommunister (fordi de var medlem av Kominern).

• Denne siste fløyen var likevel en del av DNA og når det ble stilt lister av DNA - kalte de ( i «vårt tilfelle») listen sin Valgliste for Harstad Arbeiderparti - som altså var en del av DNA.

• Etter den nye splittelsen i DNA - november 1923, ble Harstad Arbeiderparti en lokalavdeling av Norges Kommunistiske Parti.

• Ved valgene fra og med valget i 1925 stilte kommunistene i Harstad lister under betegnelsen Harstad Kommunistiske Parti / Harstad lag av NKP.

--Gunnar E. Kristiansen (diskusjon) 12. nov 2013 kl. 14:04 (CET)

Det er antakelig jeg som er synderen. Dette er ditt kunnskapsfelt, GEK, så det er fint om du rydder på i teksten. Gunnar Reppen (diskusjon) 12. nov 2013 kl. 14:45 (CET)

Jeg takker for tilliten, men da ville det også være av interesse å vite hvor Storø hadde sitt snekkerverksted under Arbeidersamfundet. Meg bekjent var der to næringsdrivende i den tida dette utspant seg: Ottar Kvendseth - med sin papir og innrammingsforretning samt fru Simonsen Rød sin kolonialforretning.

Så - hvor fikk da Storø plass til sine maskiner? - Og - hvor har du opplysningene fra GunnaR? --Gunnar E. Kristiansen (diskusjon) 12. nov 2013 kl. 14:52 (CET)

I Siri S. Vesterkjærs hovedoppgave (avskrift fra Bygningkommisjonens protokoller) fremgår det at Storø fikk byggetillatelse til å bygge snekkerverksted i Erlings gate 1. Det er samme adressen som snekkermester Erling Brun bygde bolig i to etg i 1903, verksted i 1906 og murhus i 1912. Og det er (ifølge samme kilde) samme adresse som Harstad folkebad ble bygd i 1911. Gunnar Reppen (diskusjon) 4. mar 2014 kl. 21:47 (CET)

Det står fortsatt i artikkelen at Storø hadde verksted i Håkons gate 2, men Vesterkjær sier at han bygde verksted i Erlings gate 1 i 1918. Jeg vet ikke om det betyr at han eide huset eller om han fikk tillatelse til å innrede verksted i leide lokaler. Gunnar Reppen (diskusjon) 22. mar 2014 kl. 09:42 (CET)

I det jeg henviser til kopi av e-post fra deg som du hadde fått fra hans barnebarn der denne info framkom - kan du jo sjekke dette en gang til.--Gunnar E. Kristiansen (diskusjon) 22. mar 2014 kl. 10:09 (CET)

I Handelskalendren for 1937 finner jeg at Storøs Møbelfabrikk A/s ble etablert 1922. Kan han ha drevet personlig firma før det? Gunnar Reppen (diskusjon) 4. jun 2014 kl. 21:09 (CEST)

Etter all sannsynlighet er din (GR) refleksjon riktig.--Gunnar E. Kristiansen (diskusjon) 5. jun 2014 kl. 21:00 (CEST)

I artikkelen står følgende under mellomtittelen bistand: Foran så vi at kameratene i Arbeidersamfundet hjalp ham med et midlertidig lokale etter en konkurs. Både Samfundet og han forsto at dette ikke kunne vedvare. I eiendommen Normannsgate 3, hadde det vært en snekkervirksomhet, som sannsynligvis hadde vært drevet av snekkermester Nils Andreas Hunstad (1869-1940). I bygningskommisjonens papirer står det at snekkermester Kristoffer Nilsen bygde murgård i Normanns gate 3 i 1919 (Gården har i dag nr. 5 A). Antakelsen om at Hundstad hadde noe med gården å gjøre bør kanskje derfor underbygges. Gunnar Reppen (diskusjon) 11. okt. 2015 kl. 08:43 (CEST)

Jo, det at Hunstad "kanskje" hadde vært der, bør absolutt underbygges; og da helst av den som satte det inn. Men nå har det seg slik at jeg ikke er kar om å huske hvor jeg fant denne hypotesen, og etter som jeg heller ikke har notert det som kildehenvisning, bør vi kanskje la det stå usagt?--Gunnar E. Kristiansen (diskusjon) 11. okt. 2015 kl. 09:15 (CEST)