Senstad (Nes på Hedmarken)
| Senstad | |
|---|---|
| |
| Flyfoto av Senstad i 1961 (Widerøe). | |
| Alt. navn: | Sendstad (brukt som slektsnavn) |
| Først nevnt: | 1407? |
| Sokn: | Stavsjø sokn |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Ringsaker |
| Gnr.: | 664 (133) |
| Bnr: | 1 |
Senstad er en gard på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Gammalt matrikkelnummer er 133, men dette ble endra til 664 da Nes ble slått med Ringsaker. Garden ligger ved Mjøsa, omtrent rett overfor Gjøvik. Eiendommen består av 344 mål dyrka jord og ca 600 mål hamn og skau. På Senstad var det mjølkeku til 1975, mens det i 2000-åra ble holdt 70 vinterfôra sauer og 80 000 kyllinger i året.
Gardsnavnet, som uttales /sen`sta/, er følge Norske Gaardnavne av usikkert opphav: «Kunde være Signýjarstaðir, af Kvindenavnet Signý, eller Sindrastaðir, af Mandsnavnet Sindri. Dette bliver dog ganske usikkert.» Senstad på Nes er den eneste gamle garden med dette navnet, men på slutten av 1800-tallet ble det etablert flere mindre bruk på Østlandet med samme navn. Det kan tenkes at disse er oppkalt etter Nes-garden.
Sundsted
Det var lenge stor trafikk på tvers av Mjøsa, ikke minst skulle det fraktes mye folk og krøtter over fjorden på grunn av sæterdrifta i Valdres. Senstad lå laglig til som sundsted, og i 1832 fikk gardbruker Johannes Jensen bevilling som «sundmand». Senstad hadde imidlertid den ulempen at vegen ned til stranda var bratt og farlig. Dette førte til at sundstedet ble flytta til Smedstua, og seinere ble det også anlagt brygge på nabogarden Mengshol.
Ole Sendstad og familien
Ole Pedersen Bergum (1793-1869) kjøpte Senstad bit for bit i 1840-åra. Han var oppvokst i Søndre Land, men hadde hatt en gard i Hurdal før han i 1840 kom til Nes. Ole var gift med Berthe Olsdatter Nærløs (1802-1853), og de fikk ni barn. Sønnen Ole (1827-1907) tok over garden i 1857.
Ole Olsen Sendstad gikk Jønsberg landbruksskole og var gardsbestyrer hos Anders Lysgaard på Biri før han ble bonde på farsgarden. Han anla også et teglverk på garden i 1860. I likhet med på nabogarden Mengshol var det store leireforekomster på Senstad, og i 1861 fikk Gjøvik kjøpstadsprivilegier, noe som førte til stor etterspørsel etter teglstein. Ole O. Sendstad var også med i direksjonen ved Holmen Brænderi på Gjøvik. Han var gift med Mina f. Simonsen (1833-1919), datter av urmaker Lars Simonsen. Paret fikk åtte barn:
- Olav (1859-1928), grunnla Vinterlandbruksskolen i Kristiania.
- Anne Maria (Marie) (1861-1935), meierske.
- Magnhild Barbro (1863-1892).
- Lena (1865-1940), lærer ved Dæhli skole.
- Ingvald (1867-1927), dreiv Refstad i Sørum sammen med broren Olav.
- Olave (1870-1891).
- Aksel (1872-1922), lærer.
- (Otto) Mauritz (1874-1965), tok over Senstad sammen med broren Olav i 1907, seinere eneeier. Han var gift med Louise Jensdatter Mengshoel (1881-1955), og de fikk fem barn.
To av sønnene, (Morten) Lennart (1915-1987) og Ingvald (1924-2015) brukte garden sammen fra 1943, men i 1957 fikk Ingvald delt fra Nedre Senstad (bnr. 4), mens Lennart beholdt hovedbølet. Morten Sendstad (1947-), sønn av Lennart, var eier i 2000-åra.
Husmanns- og innerstplasser
- Senstadstøen
- Taskerud
- Hagastua
- Senstadsveen
- Badstulykkja
- Salmakerbakken
- Steinvang
- Vangen
- Engeland
Galleri
Verket med tørkehus og kalkmølle. Teglverkets egen båt, «Duen», ble brukt til å frakte stein.
Olav Sendstad, rektor ved Vinterlandbruksskolen i Oslo.
Lena Senstad, som var lærerinne ved Dæhli skole.
Kilder og litteratur
- Kolstad, Gunhild: Nes bygdebok, andre bind, 4. del, Nes 2004, s. 453-480.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Senstad i folketelling 1801 for Nes prestegjeld fra Digitalarkivet
- Senstad i folketelling 1865 for Nes prestegjeld fra Digitalarkivet
- Senstad i folketelling 1900 for Nes herred fra Digitalarkivet
- Senstad i folketelling 1910 for Nes herred fra Digitalarkivet