Silje Stamneshagen (1993–2011)
Silje Stamneshagen (født 15. mai 1993, død 22. juli 2011) var en av AUF-erne fra Askøy som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Hun var på Kjærlighetsstien på Utøya.
Stamneshagen var opprinnelig fra Steinsland i Sund og var nyinnmeldt i AUF og var på Utøya for første gang. Hun skulle begynne i tredje klasse på Askøy Videregående skole høsten 2011. Hun var glad i musikk, og var aktiv korpsmusikant.
Stamneshagen ble bisatt fra Tveit kirke fredag 5. august 2011, der presten Peter R. Johansen forrettet. Det var en fullsatt kirke som tok farvel med henne, og mange satt i kjelleren og fikk med seg bisettelsen på storskjerm, samt at mange også stod ute. Flere ønsket å si noen ord, bl.a. tidligere rektor ved Davanger skole, Bjørg Helga Iversen. Stortingsrepresentant for Hordland, Jette Christensen (Ap) talte og lovte at hun heretter skulle stille seg selv spørsmålet - "Hva ville Silje ha gjort". Fungerende ordfører, Siv Høgtun (H) holdt tale og avsluttet med Frans av Assisis bønn. Det var mange musikalske innslag, bl.a. av solist Arvid Søreide som sang Tir N'a Noir av Vamp.
Minneord fra AUF og Abeiderpartiet
Silje Stamneshagen til minne
Silje ble revet bort fra oss den 22. juli på Utøya. Den blide og positive jenta fra Askøy var 18 år gammel og full av livsglød. Familiens tap er ufattelig. To brødre har mistet sin storesøster og foreldrene har mistet sin eneste datter. Vennene er i dyp sorg. Ord blir fattige. Men dere skal vite at det er en sorg vi deler.
Til nå har langt over 3000 tatt farvel og skrevet sine personlige minneord til Silje på Facebook. Askøy er hardt rammet av tragedien. To av deres mest aktive og engasjerte ungdommer er tapt. Det føles helt uvirkelig. Silje var elev ved Askøy videregående skole og skulle begynne i 3. klasse til høsten. Hun var en populær og sosial elev med mange venner. De beskriver henne som en oppofrende person som stilte opp når det trengtes, og alltid hadde en klem på lur. Hun var opptatt av at alle rundt henne skulle ha det bra.
Silje ville gjøre en forskjell og valgte å engasjere seg i det nylig startede AUF-laget på Askøy. Hun uttrykte stolthet over å være del av dette lokallaget, og hun gledet seg veldig til å delta på sin første Utøya-leir. Der skulle hun diskutere store og små problemer, synge rundt leirbålet og få nye venner. Hun ville være en del av dette gode fellesskapet.
Miljøsaken var hennes store hjertesak i politikken. Like mye som hun var opptatt av klimaet og de store linjene i miljøpolitikken, var hun opptatt av miljøet i hverdagen. Hun lekset gjerne opp for medelever som kastet sigarettsneiper fra seg på gaten.
Hun var glad i dyr, særlig hester og hunder. Ellers var musikk og dans blant hennes store lidenskaper.
Over hele landet har folk søkt sammen for å vise sin støtte og sympati. Omsorgen som Silje representerte har smittet en nasjon. De verdiene som hun og ungdommene på Utøya representerte kan ikke knuses av vold. De vil leve videre med fornyet kraft. Når klassekameratene i disse dager samles til et nytt skoleår vil de bli møtt med et levende lys på pulten til Silje. Det er en god og verdig måte å minnes et menneske som Silje. Hun var en av dem som lyste opp sin tid.
Vi lyser fred over Silje Stamneshagens minne.
Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna
Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen
På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [1]
Minnesteder
Etter terrorangrepene ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Minnesmerkene er utforma av kunstneren Nico Widerberg, og er laga i Iddefjord-granitt. De er produsert av Skjeberg-bedriften Johansen Monumenthuggeri i Sarpsborg, og er donert av en anonym giver. Minnesmerkene er påført datoen 2207 2011 og deler av et nyskrevet dikt av Lars Saabye-Christensen.
Askøy kommunes 22. juli-minnesmerke, er reist i minnesparken ved Vatnavatnet, 500 meter fra rådhuset på Kleppestø. Askøy kommune mista Silje Stamneshagen (18) og Kevin Daae Berland (15) på Utøya under terrorangrepene 22. juli 2011.
Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22.juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia.
Utøyas bursdagsmarkering
På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen".[2]
22. juli-senterets bursdagsmarkering
På bursdagen til hvert terroroffer, setter 22. juli-senterets ansatte en blomst i resepsjonen, tar bilde av det og legger ut en minnetekst på sin Facebookside. Minneteksten i 2022 lyder:
Glem ikke 🤍
I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre. I dag skulle Silje fylt år. Vi håper alle som besøker oss - skoleelever og andre - fortsetter å huske hva de menneskelige kostnadene av konspirasjonsteorier, vold og terror er. De er mange, de som savner noen hver eneste dag på grunn av 22. juli. Med tiden som går er det ekstra viktig å minne hverandre på. For alt som skulle vært. For alt de kunne blitt.[3] | ||
Minnebok på Utøya
Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.
Referanser
- ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
- ↑ Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
- ↑ 22. juli-senteret: Silje Stamneshagens bursdagsblomst 2022.
Kilder og litteratur
- 22. juli-ofrene. Aftenposten (morgen) 08.03.2012, s. 8-9. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christensen, Stig H.: Drepte LO-medlemmer. LO-aktuelt 2011 Vol. 106 Nr. 12. Stiftelsen LO media. Oslo, 2011, s. 24-25. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Google Maps-kart over 22.juli-minnesmerker i Norge og utlandet. Oversikten utarbeida av Eva og Gunnar Rogneflåten 2021.
- Gulbrandsen, Cecilie: Vi skal aldri glemme deg. En fullsatt kirke tok et siste farvel med Silje Stamneshagen. s. 4-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Minnebilag. Minneord skrevet av pårørende, venner, kolleger og partifeller om terrorofrene. VG 08.08.2011, eget bilag, s. 64-96. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. De kan du lese i minneprotokollen under hver person. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
- Oslo tingretts dom av 24. august 2012 (NB! Ofrene er anonymisert, men dommen inneholder svært sterke beskrivelser av skader)
- Oversikt over dødsofrene. nrk.no, juli 2011. Besøkt 30.06.2021.
- Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stormark, Kjetil: Da terroren rammet Norge, Kagge Forlag, Oslo 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Silje Stamneshagen i Historisk befolkningsregister.