Simon Petersen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Simon Petersen
Foto: Anton Røske. Fra Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944.

Simon Petersen (født 31. desember 1861 i Strinda, død 3. desember 1930), var en garver og kjøpmann med stor sans for arbeidet med avholdssaken innen Det Norske Totalavholdsselskap, der han organiserte seg i 1889. Før det var han i Tromsø hvor han gikk i garverlære til han var utlært i 1883. Han ble gift med Gunhild Hansen fra Oppdal i Lade kirke i november 1887. I 1906 startet han egen forretning i lær og skotøy i Trondheim, som per 2014 fortsatt eksisterte.

Oppvekst

Simon var sønn av husmann og skomaker Peter Gudmundsen og hustru Magnhild Sølfestdatter fra Lom. De bodde den gang i Brundalen. Simon var 3. barn i rekken på sju; etter Inga Marie (1858) og Gustav (1860), og i 1864 kom Bernhard. Ved folketellingen i 1865 er far Peter oppført som husmann med jord og skomaker og da bodde familien på Lade i Strinda. I 1867 ble bror Martin født og i 1870 Peter Olaus. Yngstemann ble Jon som ble født på julaften i 1872.

Fag- utdanning og karriere

Da Simon var konfirmert reiste han til Tromsø og ble der utlært garver. En kilde forteller at han drev i dette faget til 1887, da han skal ha gått over i forretningslivet. Men "Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880-1901 (1601M5)" forteller oss at han så sent som 21. mai 1888 var oppført som garver. Da var han og kona faddere på storebror Gustav sin sønn Paul Theodor. Men enda «verre» blir det når vi ser at han per 14. august 1892, da deres tredje barn, Sverre (født 9. juli 1892) ble døpt, er oppført som garversvend. Det samme gjentar seg ved dåpsoppføringene til de neste barna; Gudrun døpt 25. februar 1894 og Peder, døpt 11. august 1895. Derimot fant vi at han per 19. november 1899, da datteren Magnhild ble døpt, så er han oppført som handelsbetjent. Men uaktet disse uoverensstemmelser, ser vi ikke noe om hva slags, eller hvilken form for forretningsliv han gikk inn på da han forlot garveryrket i noen av de kilder vi har hatt tilgjengelige. I folketellingen for Trondheim i 1910 ser vi at Simon Petersen er oppført som handelsmann og skomaker.

Familien

12. november 1887 ble Simon Petersen gift i Lade kirke. Bruden var Gunhild Hansen fra Oppdal født 9. august 1861. Simon hadde da Ulstadløkken i Strinda som sin adresse.

I folketellingen for Trondheim i 1910 er familien bosatt i Dronningens gate 52. Barna er også kommet, så å si på rad og rekke: Agnes Marie; 10. februar 1889, Ingrid; 7. januar 1891, Gudrun; 5. januar 1894, Peder; 16. februar 1898 og Magnhild; 20. september 1899. De to eldste; Agnes og Ingrid er da begge oppførte som butikkdamer.

Men i en annen oppgave for samme folketelling for Trondheim i 1910 er far Simon oppført som handelsbetjent og familien bosatt i Båhusgade 3.

Av andre oppgaver i ministerialbøker fra Trondheim fant vi at paret fikk to sønner til: Sverre; født 9. juli 1892 og Peder; født 4. juli 1895, og etter som de ikke er nevnt i Folketellingen av 1910, må det bety at de da var døde. Vi har imidlertid funnet at begge ble døpt, henholdsvis 14. august 1892 og 11. august 1895.

Ved den kommunale folketellingen for Trondheim i 1925 bor familien fortsatt i Dronningens gate 52, og Simon er oppført som kjøpmann. Døtrene Ingrid Sofie, Gudrun og Magnhild bor fortsatt hos foreldrene, og nå er de eldste oppført som «expeditriser», mens Magnhild er oppført som kontordame.

Sko og lær

I følge Nidaros Avholdslags 50-årsberetning startet Simon Petersen egen forretning i lær og skotøy den 1. oktober 1906. Den samme kilden forteller at han «med dyktighet og energi drev (denne) opp til å bli en av de største og mest kjente i denne bransje i Trondheim».

Etter som Simon Petersen var skomakersønn, og med lang erfaring fra behandling av skinn og lær, var det kan hende naturlig at han slo inn på å handle med lær og skotøy. Ved et Internettsøk fant vi at per 2014 er firma Simon Petersen AS Trondheims eldste skobutikk fortsatt i drift. Der opplyses at forretningen har eksistert i 104 år, og at butikken har skomakerverksted i bakgården. Så igjen er det en liten uoverensstemmelse kildene i mellom: Om butikken ble startet i 1906 skulle derfor per 2014 være 108 år gammel; inntil vi ser at nettsida var oppdatert i 2013.

Et annet eksempel på en som drev skoforretning tidlig i byens historie var oldermann i skomakerlauget og bodde i Skomakerveita. Henrich S. Horn annonserer i avisa 18 mai 1819 følgende: «for det ærede publikum gir jeg meg den ære og bekjentgjøre at jeg har til forhandling mannsko og støvler, så også fruentimmersko av adskillige kulører. Meget nemt og forsvarlig arbeide som selges til muligst billige priser».

Avholdskarriere

I 1889 ble Petersen medlem av Trondhjems totalavholdsforening. Dette medlemskapet ble opprettholdt helt til det kom på tale med å stifte det nye laget; Nidaros Avholdslag som ble dannet den 24. februar 1894 av et 40-talls medlemmer som brøt med Trondhjems Totalavholdsforening. Simon Petersen ble med i Nidaros-laget fra første dag, og ble etter hvert en av lagets bærende krefter.

Da Nidar Avholdslag kjøpte egen gård; Kongens gate 24 (innkjøpt for 32.000 kroner i 1904), ble det en stor belastning på lagets økonomi som til slutt ledet til at huset ble avhendet.

Det ble stilt store krav til dem som ledet laget i denne perioden, for det var slett ingen lett oppgave å holde driften av laget på samme høye nivå som før og samtidig forvalte den kostbare eiendommen Simon Petersen sammen med Paulus J. Tranaas, Martin Lie og malermester Johan Jørgensen er de som gis størst ære for at de klarte brasene så lenge som det sto på. Det levnes ingen tvil, hadde det ikke vært for menn som Simon Petersen, måtte Nidaros-laget ha avhendet eiendommen langt tidligere enn hva tilfellet ble.

Petersen var også levende interessert i sang og musikk, og i samfulle ni år var han formann for styret i Nidaros Avholdslags sangkor, hvor han også ble æresmedlem. Sin elsk for musikk overførte han på barna, slik at flere av dem ble habile hus- og forenings-musikere. Datteren Magnhild fant vi for eksempel som pianist i Nidaros Avholdslags orkester.

I 1901 ble de første av Nidaroslagets medlemmer; Johan P. Tønne og Martin Lie medlemmer av bystyret og senere også P. J. Tranaas og Simon Petersen, som alle ble gjenvalgt i flere perioder.

Fra 1911 til 1914 «avtjente» Petersen sin første formannsperiode for Nidaros Avholdslag, og i 1920-1921 tok han sin andre og siste periode i det vervet, men Simon Petersen var aktiv på så mange felt innen organisasjonen:

I 1917 ble Simon Petersen valgt til formann for Barnelaget Unge Nidaros, en posisjon han tok på høyeste alvor gjennom alle de år han tjente barnelaget – helt til sin død i 1930. I sin tid deltok han også aktivt og deltagende i Ungdomslaget Andvake.

Han var medlem av styret i Trøndelagens Avis og da «fylkets» avis, Sverre begynte å komme ut i 1918 ble Petersen engasjert også her, gjennom flere år var han styreformann i dette viktige foretaket.

For disse og et ellers altoppslukende engasjement for Avholdslaget Nidaros ble han og fru Gunhild utnevnt til æresmedlemmer av laget, som per 1944 talte 13.

Simon Petersen døde hjemme i sin bolig i Erling Skakkes gate 8 den 3. desember 1930. Fru Gunhild Petersen døde i 1935.

Kilder