Skedsmo Meieri
Skedsmo Meieri ble opprettet på Skedsmokorset i 1903. Initiativtaker var Martin Hansen Myhrer som også gjorde et grundig forarbeid. 28. februar 1903 kalte han inn til et møte for melkeprodusenter og andre, og det ble tegnet 211 andeler med rett til å levere 2000 liter pr. andel. 21. mars ble det holdt generalforsamling som vedtok lover og valgte styre.
Solid meieribygning
Meieribygningen ble oppført i teglstein og hadde en grunnflate på 200 kvm. Samtidig ble det bygd en bestyrerbolig i tre, og til sammen kostet bygningene 19 777 kroner. 1. februar 1904 var meierske og bestyrerinne Lorine Røkke på plass, og meieriet ble satt i drift. Ved utgangen av året hadde det tatt imot 299 398 liter. Bøndene fikk betalt 9,5 øre for en liter melk.
Levering til hovedstaden
På dette tidspunktet var det stor etterspørsel etter melk og melkeprodukter i det sterkt ekspanderende Kristiania. De første åra ble det kjernet smør og ystet en del, og resten av melka ble solgt til grossist og meierier i hovedstaden. Skedsmo-bønder som hadde kort vei til Lillestrøm, leverte melka til meieriet der.
Skedsmobøndene hadde siden 1830-åra kjørt melk til hovedstaden, og da Kristiania Meieribolag ble stiftet i 1871, økte denne transporten. Bøndene kjørte selv melka til byen, eller de sendte den med toget fra Leirsund eller Lillestrøm.
I 1914 lot meieriet bygge en handelsbygning som ble utleid til Skedsmo Samvirkelag. Da Skedsmokorset fikk poståpneri 1. juli 1949, holdt det til i leide lokaler i meieriet.
Meieridammen
Meieriet hadde god tilgang til vann fra egen vannkilde. Det ble lagt vannledning til en dam som lå 200 meter opp i Korsfjellet, den ble raskt døpt Meieridammen. Den var på rundt 15 x 40 meter, og ga tilstrekkelig vann til meieriets behov. Dammen lå ved dagens turvei som går nordover i forlengelsen av Tyristubben, rundt 50 meter inn fra Midtskogveien. Etter nedleggingen av meieriet i 1955 var dammen et yndet badested. Dammen ble gjenfylt under den store Korsfjelletutbyggingen i 1960-årene.
Isleveranser
Meieriet hadde stort behov for kjøling i den varme årstiden. Noe av isen kan ha blitt hentet fra Meieridammen, men ellers var det vanlig for Skedsmobøndene å hente is i Nitelva.
Isskjæring på Nitelva 1920. Foto: Skedsmo historielags samlinger.
Skedsmo Meieri ønsker tilbud på isskjæring. 1919. Annonse i Akershus Arbeiderblad.
SKEDSMOKORSET Korsfjellet med Meieridammen i forlengelsen av Tyristubben til venstre i bildet.Foto: Skedsmo historielags samlinger.
Opphør
Meieriet ble lagt ned i 1955, og etter hvert kom det ny bebyggelse på tomten. Meieridammen ble gjenfylt i forbindelse med Korsfjelletutbyggingen i 1960-årene. Området ble gjerne kalt Friarealet, og ble lenge benyttet til parkvirksomhet for barn.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sætherskar, Johs. (red.): Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon, Bergen 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.