Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)

Steinberg
	Foto: Halvor Vreim
Alt. navn:	Stenberg, Steenberg
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Vestre Toten
Gnr.:	24
Bnr:	1
Adresse:	Sillongenvegen 230
Postnummer:	2846

Steinberg
	Foto: Halvor Vreim
Alt. navn:	Stenberg, Steenberg
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Vestre Toten
Gnr.:	24
Bnr:	1
Adresse:	Sillongenvegen 230
Postnummer:	2846

Steinberg er en tidligere privat embetsgard i Vestre Toten kommune. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien Lauritz og Ditlevine Weidemanns hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende Toten Historielag. Museet driftes av Mjøsmuseet.

Fra rydningsplass til embetsmannsgard

Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftlige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på «Steensberrig», som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver Christian Sommerfeldt fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med David Sommerfeldt. Ole Nielsen døde i 1762.

I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården Sukkestad lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.

Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru Anna Sophia Heuch, som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann Christian Sommerfeldt, kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin, David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver Fredrik Sommerfelt i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.

Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten

Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann Lauritz Weidemann (1775-1856) og hans kone Ditlevine Weidemann, f. Qvist (1774-1866), overtok eiendommen i april 1804. De bygde opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden fra ca 1825 mot 1850 var det en stor byggeaktivitet. Den siste bygningskroppen som ble satt opp, var nordkammerset ut fra dendrokronologiske undersøkelser. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, trefløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene mot sør. Da ekteparet Weidemann døde, var det deres fire ugifte barn som overtok eiendommen. Den lengstlevende av barna, Amalie Weidemann, solgte gården til sin gårdsbestyrer Jens Henriksen, i 1898. Etter drøye 30 år som vanlig bondegård ble Stenberg i Henriksens sønn, Jacob Stenbergs eiertid, kjøpt av Toten museumslag i 1934 for å bli Totens nye bygdemuseum.

Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor park i landskapsstil. Det ble gjort restaureringsarbeider på låven i 2009.

På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til Toten Museum, som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Her står også husmannsmonumentet.

Ingrid Arnulf skrev i 1948 en Ode til Toten Museum, som primært handler om Steinberg og Lauritz Weidemann.

Kilder og litteratur

Mjøsmuseets hjemmeside
Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 313.
Steenberg i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
Stenberg i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
Steinberg i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
Dendrokronologiske undersøkelser i 2012, 2019 og 2020.

Bilder

Uthuset på Steinberg. Litt av inntunet i bakgrunnen.
Foto: Halvor Vreim
Den store hovedbygningen på garden.
Foto: Halvor Vreim
Garden fotografert i 2012.
Foto: Stig Rune Pedersen
Parkanlegget nedenfor hovedbygningen. Foto: Stig Rune Pedersen, 2012.
Bygningen nærmest på bildet er bryggerhuset, opprinnelig våningshus på Grav i Vestre Toten, flyttet til Stenberg ca. 1820. Foto:Stig Rune Pedersen, 2012.
Hovedbygningen i 2014. Foto: Stig Rune Pedersen.
Tunet på Stenberg. Foto: Halvor Vreim.
Tunet på Stenberg. Foto: Anders Bugge.
Baksida av hovedbygningen. Foto: Anders Bugge.
Hovedbygningen på Steinberg. Foto: Anders Bugge.