Store Stabekk (gård i Bærum)

Store Stabekk
Hovedbygningen i bakkant, med stabbur og annen driftsbygning foran. Foto: Jacob Jacobsen/Bærum bibliotek (1971).
Rydda:	Eldre jernalder
Sted:	Stabekk/Høvik
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	13
Adresse:	Gamle Drammensvei 80
Postnummer:	1369 Stabekk

Store Stabekk er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 13. Den har adresse Gamle Drammensvei 80. Den er en av Stabekkgårdene.

Historie

Oldfunn: emne til skafthulløks av bergarten diabas. I middelalderen hørte gården under Hovedøya kloster, pantsatt som krongods til Gabriel Marselis i 1661; senere mange eierskifter. Våningshus og låve er fra ca 1670. I 1826 ble Store Stabekk matrikulert med 180 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer.

Bærums første ordfører, rentier Elias Smith, eide Store Stabekk 1834–45, i tillegg til andre Stabekk-gårder og gårdsparter. Advokat Henrik Homan (1824–1900) kjøpte Store Stabekk i 1874 og solgte samme dag det meste av gården til gartner Peter Lorange. Store Stabekk har senere vært i familien Loranges eie.

Gården ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med bl.a. 850 frukttrær, 1 hest og 4 griser. Under andre verdenskrig hadde tyskerne et stort luftvernbatteri, «Grossbatterie Bertha» på Lorangejordet, nær dagens veikryss Skogveien–Krokvolden–Egers vei. Bærum kommune eksproprierte området etter krigen og la det ut til boliger.

Gamle Drammensvei går fortsatt gjennom gården, nå som gang- og sykkelvei. Bilveien ble lagt utenom gårdstunet i 1982. Den flotte hovedbygningen har vernestatus. Utlåven på andre siden av den «nye» Gamle Drammensvei er, sammen med Øverlandslaet ved Griniveien, de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, samt Dalbolåven ved Dælivannet i Vestre Bærum. Forlengelsen av utlåven på Store Stabekk er opprinnelig en tidligere brakke fra Grini fangeleir.

Store deler av gården er utparsellert til boliger og andre formål. Lorangedammen lå der Stabekk bo- og behandlingshjem og Stabekk barnehage kom i 1986 og Hospice Stabekk i 2001. På blomstergartneriet sørøst for gården vokste sangeren Jens Book-Jenssen opp. Gartneriet ble nedlagt i 1984.

Plasser og bruk under Store Stabekk

Under Store Stabekk lå plassene og brukene Smedstua, Granvolden, Blomsterhøi og Myrvoll.

Smedstua, bruksnr. 4 og 20, er senere kalt Ingersholm og Sno, i dag Gamle Drammensvei 92. Smedstua ble solgt til bokhandler Niels Wilhelm Damm i 1860 fra de daværende eiere av Store Stabekk, Fredrik Fjeld og Henrik Homan. Smedstua var sommerresidens for bokhandleren fra Kristiania og eiendommen hadde et areal på 56 mål (bruksnr. 4) og lå mellom Helvigmyren, Gamle Drammensvei, Stabekken og den nye Drammensveien (anno 1858). I perioden 1890-1910 ble Smedstua kjøpt tilbake av den nye eieren av Store Stabekk, Peter Lorange. Han solgte i 1911 Sno med 6 mål tomt til direktør O.L. Whist (bruksnr. 20), som eide stedet frem til 1920 da det ble solgt til Steen Berner. i 1930 var ny eier Erling Torp og eiendommen har vært i Torp/Mørch familiens eie siden den gang. Sno kommer av navnet Skarpsno og er avmerket på et kart fra 1825. Navnet kan ha flere betydninger: 1) elven Stabekken snodde seg øst for Sno mens den ellers har hatt et rett løp, 2) under Napoleonskrigene ble betegnelsen Escarpe du Nord (nordre skanse) brukt om Danmark/Norge og navn med dette utspring ble valgt på husmannsplasser flere steder i landet, feks. Skarpenord, og 3) et værhardt sted med vår tids ordbruk.

Granvolden, bruksnr 6, er også kalt Stabekkbråtan, Øvrebråtan og Linderud, i dag Gamle Drammensvei 81 og 83.

Blomsterhøi, bruksnr. 10, er i dag Gamle Drammensvei 65.

Myrvoll, bruksnr. 5, lå mellom Drammensveien og Holtekilen, i dag Bjerkealléen 33c og d, like vest for Strand. Brødrene Johan og Rudolf Keyser kjøpte eiendommen som landsted i 1862. Senere flere eierskifter; kjøpt av skipsreder Chr. Christensen i 1915 og utparsellert til boliger.

Henrik Homan beholdt i 1874 husmannsplassen Strandbakken og eiendommen AS Strand, der han bygde seg en sommerbolig. Homan solgte i 1923 33 dekar til Bærum kommune, som utviklet stedet til Strand restaurant og Strandparken, også kalt Stabekkstranda. Parken har flere skulpturer av Joseph Grimeland. Bautasteinen nær restauranten ble satt opp til Homans 50-årsdag 2. mai 1924. Runeteksten betyr, lest ovenfra: «Staar til Dovre falder», og nedentil: «Henrik Homan satte stenen».

Strand ble kjøpt av Bærum kommune for inntekter av driften av Stabekk kino. I forbudstiden var Strand kjent som et smuglerrede.

Kilder

• Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.