Stortingsvalget 1933
Stortingsvalget 1933 ble gjennomført den 16. oktober 1933. Dette ble det siste valget med valgperiode på tre år for Stortinget; i løpet av denne perioden ble det foreslått en endring i Grunnloven, og da den ble vedtatt i 1938 ble perioden utvida til fire år.
Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering (Venstre) hadde tatt over i mars samme år, og overlevde i første omgang valget. I 1935 falt den da Bondepartiet og Arbeiderpartiet, som tilsammen hadde flertall på Stortinget, gikk sammen i kriseforliket og Johan Nygaardsvolds regjering tiltrådte.
Gjennomføring
Det var 1 645 708 stemmeberettigede ved valget. Av disse hadde 2210 fått suspendert stemmeretten på grunn av umyndiggjørelse eller tiltale for visse straffbare handlinger. Dette var en liten økning fra stortingsvalget 1930, da 1823 hadde fått suspendert stemmeretten. Det reelle antall stemmeberettigede på valgdagen var dermed 1 643 498.
Det ble avlagt 1 255 038 stemmer, hvilket gir en deltakelse på 76,36 %. I kjøpstedene stemte 81,85 %, og i landdistriktene 74 03 % av de stemmeberettigede.
På grunn en endring av valgloven i 1930, og forutgående endring av Grunnlovens § 60 i 1929, var det ved dette valget mulig å forhåndsstemme. Det ble avgitt 22 062 forhåndsstemmer, mot 22 891 i 1930.
6352 stemmer ble forkasta, mot 7346 ved forrige valg. Dermed ble 1 255 038 stemmer godkjent.
Valgresultat
Selv om Venstre beholdt makta var det Arbeiderpartiet som ble valgets store vinner med en økning på 8,7 % og 22 nye mandater. Det ble stilt felleslister for Høyre og Frisindede Folkeparti, som hadde en nedgang på 5,2 %. Størst prosentvis nedgang på rene partilister hadde Venstre, som gikk ned med 3,1 % og tapte ni mandater. Høyre tangerte mandattapet; også de mista ni representanter, med en nedgang på 2,1 %.
Dette var det første valget Nasjonal Samling, som var grunnlagt tidligere i 1933, stilte opp i. De stilte felleslister med Bygdefolket, et parti som utgitt fra Bygdefolkets krisehjelp, og det er vanskelig å bedømme hvor mye av de 2,2 % stemmer de fikk som gikk til NS og hvor mye som var ment å støtte krisehjelpa.
Også Kristelig Folkeparti stilte for første gang; dette partiet ble også grunnlagt i 1933. De fikk bare 0,8 % av stemmene, men da de var konsentrert på få distrikter fikk partiet ett mandat.
Møre Fisker- og Småbrukerparti stilte kun i landkretsene i Møre og Romsdal. Partiet deltok kun i dette og i det neste stortingsvalget, og fikk aldri noe mandat.
Venstre og Det Radikale Folkeparti stilte egne lister, unntatt i Hedmark der de hadde fellesliste.
I oversikten er partiene rangert etter stemmetall; unntaket er felleslistene for Høyre og Frisindede Folkeparti som er oppgitt nederst, og der mandatene er fordelt på de respektive partier.
Parti | Andel røyster(%) | Endring fra 1930 |
Mandat | Endring fra 1930 |
---|---|---|---|---|
Arbeiderpartiet | 40,1 | +8,7 | 69 | +22 |
Venstre | 17,1 | -3,1 | 24 | -9 |
Høyre | 15,4 | -2,1 | 30 | -9 |
Bondepartiet | 13,9 | -2,0 | 23 | -2 |
Nasjonal Samling og Bygdefolket | 2,2 | +2,2 | 0 | 0 |
Norges Kommunistiske Parti | 1,8 | +0,1 | 0 | 0 |
Frisindede Folkeparti | 1,6 | -1,0 | 1 | -1 |
Samfundspartiet | 1,5 | +1,5 | 1 | +1 |
Kristelig Folkeparti | 0,8 | +0,8 | 1 | +1 |
Det Radikale Folkeparti | 0,5 | -0,2 | 1 | 0 |
Møre Fisker- og Småbrukerparti | 0,2 | +0,2 | 0 | 0 |
Akershus Socialdemokratiske parti | 0,02 | + 0,02 | 0 | 0 |
Felleslister Høyre og Frisindede Folkeparti | 4,8 | -5,2 | 0 | 0 |
Litteratur og kilder
- Stortingsvalget 1933 på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Norges Offisielle Statistikk IX 026 : Stortingsvalget 1933, SSB.
Forgjenger: Stortingsvalget 1930 |
Stortingsvalg (1933–)
|
Etterfølger: Stortingsvalget 1936 |