Junker (mellomnedertysk, norrøntjunkerim.) brukes i norske 1300-tallskilder som tittel på fyrstesønner. Eksempelvis omtales kong Magnus Erikssons to sønner, Erik og Håkon, med tittelen junker i 1343. Senere ses junker brukt om unge ugifte adelsmenn. Junker kan også brukes om adelsmenn i sin alminnelighet eller om unge adelsmann som tjente ved hoffet eller i hæren. Fane-junker, standart-junker og stykk-junker var underoffisersgrader i henholdsvis infanteriet, rytteriet og artilleriet. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
