Svenskehus (Oslo)
Svenskehus var opprinnelig betegnelsen på enkle, prefabrikerte hus som en sammenslutning av svenske trevarefabrikker bidro med under gjenreisningen av Norge under og etter andre verdenskrig. De første leveransene kom som ren nødhjelp allerede etter bombingen av Molde, Steinkjer, Bodø og Kristiansund i 1940.
Boligkrisen i hovedstaden
I etterkrigstiden skulle svenskehusene også komme til å prege Oslo etter at kommunens areal hadde vokst betraktelig som følge av sammenslutningen med Aker herred i 1948. Et akutt behov for nye boliger til innbyggere som levde under kummerlige forhold krevde handling, og det første initiativet sto overlege Johannes Heimbeck bak. Han var venn av statsminister Einar Gerhardsen, og brukte all sin innflytelse slik at de første leveransene til den nye storkommunen kom til Kalbakken allerede tidlig i 1948. Det nystiftede OBOS-borettslaget Møllerstua kom dermed til å bestå av ialt 104 leiligheter i horisontal- og vertikaldelte tomannsboliger.
Utbredelse over hele byen
Samtidig som Møllerstua Borettslag ble ferdigstilt, kom nye utbygginger raskt i gang. Både OBOS og frittstående sammenslutninger oppførte både horisontal- og vertikaldelte ferdighus fra Sverige over hele byen, for eksempel på Korsvoll, Trasop og i Prinsdal. Ved siden av Kalbakken var Prinsdal det strøket i Oslo som skulle få størst innslag av svenskehus, ettersom 46 tomannsboliger av begge typer ble oppført på det som tidligere hadde vært Lerdal gårds innmark. Flere arkitekter var engasjert i planleggingen, blant annet Ola Mørk Sandvik, Sverre Narve Ludvigsen og Axel Kollerud. Sistnevnte var direktør for Aker Boligbyggelag da dette ble slått sammen med OBOS i 1948.
Også privatpersoner som hadde fått anvist tomt av kommunen fikk anledning til å kjøpe svenskehus i den grad slike var tilgjengelige. Disse kunne da søke lån i Husbanken under forutsetning av at de leide ut den ene leiligheten til en familie som var i husnød. Dette fortsatte gjennom hele 1950-tallet, og i tillegg til de opprinnelige svenskehustypene ble det også utarbeidet standardtegninger for tomannsboliger som privatpersoner kunne oppføre innenfor Husbankens rammer. Her hadde byggherren litt større spillerom når det gjaldt utførelsen, men ikke mer enn at Husbankens retningslinjer ble overholdt.
Et eksempel på en slik tilpasning var forbedret isolasjon. I løpet av 1948 kom produksjonen av steinull i gang ved Rockwool AS i Moss, men da var en stor del av svenskehusene allerede blitt oppført.
Galleri
Vertikaldelte svenskehus i Hellerudfaret på Trasop.Foto: Leif-Harald Ruud (2021)
Vertikaldelte svenskehus i Berglyveien på Prinsdal.Foto: Leif-Harald Ruud (2023)
Vertikaldelt tomannsbolig (opprinnelig tre enheter) i Munkerudvollen på Nordstrand; oppført i 1950 av Finstad Kooperative Byggelag.Foto: Leif-Harald Ruud (2020)
Vertikaldelt tomannsbolig i Ingolf Ruuds vei på Ljan; oppført i 1956 av et boliglag dannet av verkstedarbeidere i NSB.Foto: Leif-Harald Ruud (2021)
Horisontaldelt svenskehus i Sveavegen i Prinsdal.Foto: Leif-Harald Ruud (2021)
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arbeiderbladet: Diverse artikler om svenskehus mellom 1946 og 1950.
- Artikkel i OBOS-bladet 2014-1.
- Arvid G. Hansen: Boligreising i Norge og andre land (Oslo, 1949)
- Om Rockwool: www.moss-avis.no
- Digitalarkivet: media.digitalarkivet.no
- Steinkjerleksikonet: Svenskebyen