Sveriges monarker
Sveriges monarker er dokumentert tilbake til omkring 970. Før dette navngir sagaer og andre kilder også konger, men man vet ikke noe sikkert om noen av disse, og mange av dem er trolig mytiske. Ut fra et norsk ståsted er lista over svenske monarker interessant dels fordi de også var konger av Norge mellom 1814 og 1905, og dels fordi det var et betydelig samrøre mellom de norske og de svenske kongeslektene. I tabellen nedafor er det derfor lagt inn en kolonne for forbindelser til Norge.
Nummereringa av svenske konger er nokså uklar. Dette skyldes at mytiske konger til dels er tatt med i nummerrekkefølgen. Dette gjelder spesielt navnet Erik; den første dokumenterbare kongen var Erik Segersäll (regjerte omkr. 970–994/995), og han omtales ofte som Erik VI. Vi kjenner fire kong Erik før ham, ikke fem, og av disse er det bare en eller to som antas å være virkelige personer.
Gravstedene er i mange tilfeller usikre. I flere svenske kirker finner man gravminner over konger som er laget lenge etter deres død, og det er vanskelig å vite om de baserer seg på fakta eller om det var forsøk på å tiltrekke seg oppmerksomhet. De usikre stedene er markert med spørsmålstegn. Noen steder er dette forklart ytterligere i fotnoter.
Under grunnlag er det til tider uklart hva som egentlig var grunnlaget for at en person ble konge. Der det står «valgt til konge» kan dette være en reell valgprosess, men det kan også skyldes at personen seira i kamp og på det grunnlaget ble hylla som konge. Der noe er kjent om omstendighetene oppgis dette noen steder i fotnoter.
Navn | Tiltrådte | Fratrådte | Grunnlag | Født | Død | Gravsted | Merknader | Norske forbindelser |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Erik Segersäll | 970 ca. | 994/995 | Ukjent, tok trolig tronen gjennom kamp. | 945 senest | 994/995 | Uppsala | Styrte også Danmark en periode. Døpt omkring 990, men døde som hedning. | Muligens far til Holmfrid Eriksdotter, som skal ha blitt gift med ladejarlen Svein Håkonsson. |
Olof Skötkonung | 994/995 | 1021/1022 | Sønn av Erik Segersäll. | 980 senest | 1021/1022 | Husaby kirke?[1] | Slo den første kjente svenske mynt. | Slo Olav Tryggvasson i slaget ved Svolder. Dattera Astrid Olofsdotter var gift med kong Olav Haraldsson. Morfar til Ellisiv av Kiev, gift med kong Harald Hardråde. |
Anund Jakob | 1021/1022 | 1050 ca. | Sønn av Olof Skötkonung. | 1000 ca. | 1050 | Ukjent | ||
Emund Gamle | 1050 ca. | 1060 | Sønn av Olof Skötkonung. | 995 ca. | 1060 | Ukjent | Siste konge av Erik Segersälls ætt. | |
Stenkil | 1060 ca. | 1066 | Valgt til konge. | ? | 1066 | Ukjent | ||
Erik VII | 1066 | 1067 | Kan ha vært sønn av Stenkil. | ? | 1067 | Ukjent | Konge samtidig med Erik VIII, begge falt i slag. | |
Erik VIII | 1066 | 1067 | Kan ha vært sønn av Stenkil. | ? | 1067 | Ukjent | Konge samtidig med Erik VIII, begge falt i slag. | |
Halsten | 1066/1067? | 1070 | Sønn av Stenkil. | ? | ? | Ukjent | Fordrevet omkr. 1070. | |
Håkan Röde | 1068 ca. | 1080 ca. | Valgt til konge. | ? | 1080 ca. | Levene | ||
Inge I den äldre | 1079? | 1105 | Sønn av Stenkil. | ? | 1105 ca. | Varnhems klosterkirke?[2] | Jaget fra Svealand omk. 1083 da han nekta å ofre i Uppsala. | I krig med kong Magnus Berrføtt; ble hans svigerfar da dattera Margrete Fredkolla gifta seg med Magnus etter fredsslutninga. Morfar til Malmfrid Mstislavsdatter, gift med kong Sigurd Jorsalfare. |
Blot-Sven | 1083 | 1085 ca. | Valgt til konge. | ? | 1085 ca. | Ukjent | Konge i Svealand; siste hedenske konge. | |
Filip | 1105? | 1118 | Sønn av Halsten. | ? | 1118 | Ukjent | Tapte Jemtland til Norge omkr. 1111. Muligens samkonge med Inge den yngre. | Gift med Ingegjerd Haraldsdotter, datter av kong Harald Hardråde. |
Inge II den yngre | 1105?/1118 | 1125 ca. | Sønn av Halsten. | ? | 1125 ca. | Vreta kloster?[3] | Muligens samkonge med Filip omkr. 1105–1118. Trolig myrda med gift. | Gift med Ulfhild Håkonsdotter, datter av Håkon Finnson fra Tjøtta. |
Ragnvald Knaphövde | 1120-åra | 1120-åra | Ukjent, muligens etterkommer av Stenkil. | ? | ? | Ukjent[4] | Skal ha blitt drept da han skulle hylles til konge i Västergötland. | |
Magnus I Nilsson | 1125 ca. | 1130 ca. | Dattersønn av Inge II den yngre. | 1107 ca. | 1134-06-04 | Danmark?[5] | Falt i slaget ved Fotevik i Skåne. | |
Sverker I den äldre | 1130 ca. | 1156 | Valgt til konge. | ? | 1156-12-25 | Alvastra | Myrda ved Alebäcks bro nær Alvastra. | Gift med Ulfhild Håkonsdotter, datter av Håkon Finnson fra Tjøtta og enke etter Inge II den yngre. |
Erik IX den hellige | 1156 ca. | 1160 | Valgt til konge.[6] | ? | 1160-05-18 | Uppsala domkirke | Falt i kamp mot i ôstra Aros ved Uppsala. | Dattera Margrete Eriksdotter gift med kong Sverre Sigurdsson. |
Magnus II Henriksson | 1160 | 1161 | Valgt til konge.[7] | 1130 ca. | 1161 | Ukjent | Falt i kamp mot Karl VII Sverkersson ved Örebro. | Gift med Brigida Haraldsdotter, datter av kong Harald Gille. |
Karl VII Sverkersson | 1158/1161 | 1167 | Sønn av Sverker I den äldre. | 1130-åra | 1167-04-12 | Alvastra | Myrda på borgen Näs på Visingsö av Knut I Eriksson. Eldste bevarte svenske diplom og kongesegl er fra hans regjeringstid. | Sønn av Ulfhild Håkonsdotter, datter av Håkon Finnson fra Tjøtta. |
Kol | 1167? | 1173 | Sønnesønn av Sverker I den äldre. | ? | 1173 ca. | Ukjent[8] | Falt i slaget ved Bjälbo mot Knut I Eriksson. Samkonge med broren Burislev. | |
Burislev | 1167? | 1169 ca. | Sønnesønn av Sverker I den äldre. | ? | 1169 ca. | Ukjent[9] | Falt trolig i kamp mot Knut I Eriksson. | |
Knut I Eriksson | 1167 | 1195/1196 | Sønn av Erik IX den hellige. | 1150 senest | 1195/1196 | Varnhems kloster | Konge i 1167, fikk kontroll over hele Sverige 1173. | |
Sverker II den yngre Karlsson | 1196 | 1208 | Sønn av Karl VII Sverkersson. | 1164 ca. | 1210-07 | Alvastra | Beseira tre sønner av Knut i Eriksson som krevde tronen i 1205 og tok kontroll over hele landet. Avsatt 1208, falt i slaget ved Gestilren i 1210. | Gift med Ingegerd Birgersdotter, datter av Brigida Haraldsdotter og dermed datterdatter av kong Harald Gille. |
Erik X Knutsson | 1208 | 1216 | Sønn av Knut I Eriksson | 1180-åra | 1216-04-10 | Varnhems kloster | Avsatte Sverker II den yngre etter slaget ved Lena i 1208. Første svenske konge som ble krona, i 1210. | |
Johan I Sverkersson | 1216 | 1222 | Sønn av Sverker II den yngre. | 1201 | 1222-03-10 | Alvastra | ||
Erik XI Eriksson «läspe och halte» | 1222 og 1234 | 1229 og 1250 | Sønn av Erik X Knutsson. | 1216 | 1250-02-02 | Varnhems kloster | Avsatt i 1229, og gjeninnsatt i 1234. Kalte seg Erik III. | |
Knut II Långe | 1229 | 1234 | Valgt til konge.[10] | ? | 1234 | Sko kloster. | ||
Birger jarl | 1248 | 1266 | De facto regent. | 1200 ca. | 1266-10-21 | Varnhems kloster | Styrte Sverige i Erik XI Erikssons to siste år og under sønnen Valdemar; kontrollerte riket i den grad at han regnes med blant monarkene. | Svigerfar til Håkon Håkonsson Unge, som var gift med Rikissa Birgersdotter. |
Valdemar | 1250 | 1275 | Sønn av Birger jarl. | 1230-åra | 1302 | Vreta kloster | Avsatt av broren Magnus II Ladulås etter nederlag ved Hova. | |
Magnus II Ladulås | 1275 | 1290 | Sønn av Birger jarl. | 1240 ca. | 1290-12-18 | Riddarholmen | Avsatte broren Valdemar. Første konge gravlagt i Riddarholmskyrkan (Gråmunkekyrkan) i Stockholm. | Sønnen Erik Magnusson av Södermanland gift med Ingebjørg Håkonsdotter, datter av Håkon V Magnusson. |
Birger Magnusson | 1290 | 1318 | Sønn av Magnus II Ladulås. | 1280 | 1321-05-31 | Ringsted | Myndig omkr. 1295, før dette var Tyrgils Knutsson regent. Avsatt av tilhengere av hans brødre Erik og Valdemar Magnussønner, som han lot fengsle og sulta ihjel i 1317/1318. | |
Magnus III Eriksson | 1319 | 1364 | Sønnesønn av Magnus II Ladulås. | 1316 | 1374-12 | Ukjent[11] | Også konge av Norge, Magnus VII Eiriksson; se artikkel. | |
Erik XII Magnusson | 1357 | 1359 | Sønn av Magnus III Eriksson. | 1338/1339 | 1359-06-20 | Ukjent | Sønn av Norges konge Magnus VIII Eriksson, bror av kong Håkon VI Magnusson. | |
Håkan Magnusson | 1362 | 1364 | Sønn av Magnus III Eriksson. | 1340-08 | 1380 | Mariakirken i Oslo | Sønn av Norges konge Magnus VIII Eiriksson. Far til kong Olav Håkonsson. | |
Albrekt av Mechlenburg | 1364 | 1389 | Nevø av Magnus III Eriksson | 1338/1339 | 1412-03 | Doberans kloster | Avsatt etter slaget ved Åsle. | Nevø av kong Magnus VII Eiriksson. |
Margareta | 1389 | 1396 (1412) | Valgt til dronning. | 1353 | 1412-10-28 | Roskilde domkirke | Var også dronning av Norge og Danmark. | |
Erik XIII av Pommern | 1396 | 1439 (1441) | Valgt til konge.[12] | 1381/1382 | 1459-05-03 | Rügenwalde | Var også konge av Norge og Danmark. | |
Karl VIII Knutsson Bonde | 1438[13] | 1440 | Valgt til riksforstander. | 1408/1409 | 1470-05-15 | Riddarholmen | Var senere konge i tre omganger. | Var også konge av Norge som Karl I Knutsson Bonde; se artikkel. |
Kristoffer av Bayern | 1440 | 1448 | Valg til konge. | 1416 | 1448-01 | Roskilde domkirke | Var også konge av Norge og Danmark. | |
Bengt Jönsson | 1448-01 | 1448-06-20 | Valgt til riksforstander. | 1395 ca. | 1449/1450 | Uppsala domkirke | Riksforstander sammen med broren Nils Jönsson. | |
Nils Jönsson | 1448-01 | 1448-06-20 | Valgt til riksforstander. | 1390 ca. | 1450 ca. | Uppsala domkirke | Riksforstander sammen med broren Bengt Jönsson. | |
Karl VIII Knutsson Bonde | 1448 | 1457 | Valgt til konge. | 1408/1409 | 1470-05-15 | Riddarholmen | Tidligere riksforstander, var konge i to omganger til. | Var også konge av Norge som Karl I Knutsson Bonde; se artikkel. |
Jöns Bengtsson | 1457-03 | 1457-06 | Valgt til riksforstander. | 1417 ca. | 1467-12-15 | Uppsala domkirke | Ble erkebiskop. Riksforstander for andre gang 1465–1466. | |
Erik Axelsson | 1457-03 | 1457-06 | Valgt til riksforstander | 1417 ca. | 1481 | Aspö kirke | Var riksforstander for andre gang 1466–1467. | |
Kristian I | 1457 | 1464 | Valgt til konge. | 1426 | 1481-05-21 | Roskilde domkirke | Var også konge av Norge og Danmark. | |
Karl VIII Knutsson Bonde | 1464 | 1465 | Valgt til konge. | 1408/1409 | 1470-05-15 | Riddarholmen | Tidligere riksforstander og konge, var konge i en omgang til. | Var også konge av Norge som Karl I Knutsson Bonde; se artikkel. |
Kettil Karlsson | 1464 | 1465 | Valgt til riksforstander. | 1433 | 1465-08-11 | Ukjent | Var biskop. | |
Jöns Bengtsson | 1465 | 1466 | Valgt til riksforstander. | 1417 | 1467-12-15 | Uppsala domkirke | Var erkebiskop og tidligere riksforstander. | |
Erik Axelsson | 1466 | 1467 | Valgt til riksforstander | 1417 ca. | 1481 | Aspö kirke | Rikshovmester og tidligere riksforstander. | |
Karl VIII Knutsson Bonde | 1467 | 1470 | Valgt til konge. | 1408/1409 | 1470-05-15 | Riddarholmen | Tidligere riksforstander og konge i to omganger. | Var også konge av Norge som Karl I Knutsson Bonde; se artikkel. |
Sten Sture den äldre | 1470 | 1497 | Valgt til riksforstander. | 1437 ca. | 1503-12-14 | Strängnes domkirke | Riksforstander for andre gang 1501–1503. | |
Hans/Johan II | 1497 | 1501 | Valgt til konge. | 1455 | 1513-02-20 | St. Knuds domkirke, Odense | Var også konge av Norge og Danmark. | |
Sten Sture den äldre | 1501 | 1503 | Valgt til riksforstander. | 1437 ca. | 1503-12-14 | Strängnes domkirke | Tidligere riksforstander. | |
Svante Nilsson | 1504 | 1511/1512 | Valgt til riksforstander. | 1460 ca. | 1511-12-31 | Västerås domkirke | Dattersønn av kong Karl Knutsson Bonde. | |
Erik Trolle | 1512 | 1512 | Valgt til riksforstander. | 1465 ca. | 1530 | Bälinge kirke | ||
Sten Sture den yngre | 1512 | 1520 | Valgt til riksforstander. | 1493/1494 | 1520-02-03 | Stockholm[14] | Dødelig såra under slaget ved Åsunden, døde på isen på Mälaren. | |
Christian II | 1520 | 1521 | Valgt til konge. | 1481-07-02 | 1559-01-25 | St. Knuds domkirke, Odense | Var også konge av Norge og Danmark. | |
Gustav I Eriksson Vasa | 1521 | 1560 | Valgt til riksforstander/konge. | 1496 | 1560-09-29 | Uppsala domkirke | Riksforstander 1521–1523, så valgt til konge. Påbegynte reformasjonen i Sverige. | |
Erik XIV | 1560 | 1568 | Sønn av Gustav I Eriksson Vasa. | 1533-12-13 | 1577-02-26 | Västerås domkirke | Tatt til fange i sinnsforvirra tilstand 1568 og formelt avsatt året etter. Trolig myrda med gift i fangenskap. | |
Johan III | 1568 | 1592 | Sønn av Gustav I Eriksson Vasa. | 1537-12-20 | 1592-11-17 | Uppsala domkirke | Avsatt som hertug av Finland 1463 og dømt til døden, i fangenskap til 1567 da han ble benåda. Avsatte broren Erik XIV og tok makta i 1568. | |
Sigismund | 1592 | 1599 | Sønn av Johan III. | 1566-06-20 | 1632-04-19 | Kraków | Konge av Polen 1587. Led nederlag i slaget ved Stångebro 1598 og ble avsatt av riksdagen i 1599. Fortsatte som konge av Polen til sin død. | |
Karl IX | 1599 | 1611 | Sønn av Gustav I Eriksson Vasa. | 1550-10-04 | 1611-10-30 | Strängnes domkirke | Riksforstander 1599–1604, så valgt til konge. | |
Gustav II Adolf | 1611 | 1632 | Sønn av Karl IX. | 1594-12-09 | 1632-11-06 | Riddarholmen | Falt i slaget ved Lützen. | |
Kristina | 1632 | 1654 | Datter av Gustav II Adolf. | 1626-12-07 | 1689-04-09 | Peterskirken, Roma | Abdiserte juni 1654 og konverterte til katolisismen desember samme år. | |
Karl X Gustav | 1654 | 1660 | Dattersønn av Karl IX. | 1622-11-08 | 1660-02-13 | Riddarholmen | Innlemma Bohuslän og Trondhjems len m.m. i Sverige ved freden i Roskilde. | |
Karl XI | 1660 | 1697 | Sønn av Karl X Gustav. | 1655-11-24 | 1697-04-05 | Riddarholmen | Erklært myndig 1867. | |
Karl XII | 1697 | 1718 | Sønn av Karl XI. | 1682-06-17 | 1718-11-30 | Riddarholmen | Falt ved Fredriksten festning under store nordiske krig. | |
Ulrike Eleonora | 1719 | 1720 | Datter av Karl XI. | 1688-01-23 | 1741-11-24 | Riddarholmen | Regjerende dronning etter broren Karl XIIs død; frasa seg tronen til fordel for sin gemal Fredrik I. | |
Fredrik I | 1720 | 1751 | Gemal til Ulrike Eleonora. | 1676-04-28 | 1751-03-25 | Riddarholmen | Landgreve av Hessen og svensk generalissimus. Gift med Ulrike Eleonora 1715. | |
Adolf Fredrik | 1751 | 1771 | Valgt til konge. | 1710-05-14 | 1771-02-12 | Riddarholmen | ||
Gustav III | 1771 | 1792 | Sønn av Adolf Fredrik. | 1746-01-13 | 1792-03-29 | Riddarholmen | Skutt av kaptein Jacob Johan Anckarström 16. mars 1792, og døde av dette 29. samme måned. | |
Gustav IV Adolf | 1792 | 1809 | Sønn av Gustav III. | 1778-11-01 | 1837-02-07 | Riddarholmen | Avsatt 1809 og gikk i eksil. | |
Karl XIII | 1809 | 1818 | Sønn av Adolf Fredrik. | 1748-09-26 | 1818-02-05 | Riddarholmen | Regent 1792–1796 og riksforstander i 1809. | Konge av Norge som Karl II fra 1814. |
Karl XIV Johan | 1818 | 1844 | Adoptivsønn av Karl XIII[15] | 1763-01-26 | 1844-03-08 | Riddarholmen | Fransk marskalk, het opprinnelige Jean Baptiste Bernadotte; grunnlegger av huset Bernadotte. Svensk og norsk tronarving fra 1810. | Konge av Norge som Karl III Johan. |
Oscar I | 1844 | 1859 | Sønn av Karl XIV Johan. | 1799-07-04 | 1859-07-08 | Riddarholmen | Konge av Norge under samme navn. | |
Karl XV | 1859 | 1872 | Sønn av Oscar I. | 1826-05-03 | 1782-09-18 | Riddarholmen | Studerte i Christiania. Visekonge av Norge fra 1856 og konge av Norge som Karl IV fra 1859. | |
Oscar II | 1872 | 1907 | Sønn av Oscar I. | 1829-01-21 | 1907-12-08 | Riddarholmen | Konge av Norge under samme navn 1872–1905. Suspendert av Stortinget 7. juni 1905 og aksepterte dette 26. oktober samme år. Farfar til kronprinsesse Märtha og oldefar til Harald V. | |
Gustav V | 1907 | 1950 | Sønn av Oscar II | 1858-06-16 | 1950-10-29 | Riddarholmen | Sveriges lengstregjerende og lengstlevende konge. | Var norsk arvefyrste 1858–1872 og kronprins 1872–1905. |
Gustaf VI Adolf | 1950 | 1973 | Sønn av Gustav V. | 1882-11-11 | 1973-09-15 | Haga | Norsk arvefyrste 1882–1905. | |
Carl XVI Gustaf | 1973 | Sønnesønn av Gustaf VI Adolf | 1946-04-30 |
Noter
- ↑ Gravminnet er laget minst 75 år etter hans død.
- ↑ Gravminnet i Varnhem er fra 1600-tallet.
- ↑ Gravminnet er fra 1500-tallet.
- ↑ Et gravminne i Vreta kloster er fra 1500-tallet, og er sannsynligvis satt opp på feil sted.
- ↑ En tradisjon om at han ble gravlagt i Vreta kloster er sannsynligvis ikke riktig.
- ↑ Valgt etter drapet på Sverker den äldre; uklart hvilken rolle han spilte i dette.
- ↑ Valgt etter å ha slått Erik den hellige i kamp.
- ↑ Kan være gravlagt i Alvastra.
- ↑ Kan være gravlagt i Alvastra.
- ↑ Valgt etter opprør mot Erik XI Eriksson.
- ↑ Kan være gravlagt i Tønsberg.
- ↑ Var arvekonge i Norge som adoptivsønn av Margrete Valdemarsdatter.
- ↑ Avsatt og gjeninnsatt flere ganger
- ↑ Liket ble på befaling fra Kristian II gravd opp og brent.
- ↑ Adoptert som voksen i 1810.
Litteratur
- Lagerqvist, Lars O. og Nils Åberg: Litet lexicon över Sveriges regenter. Utg. Vincent. Stockholm. 1995.