Sverre Mo Skrede

Sverre Mo Skrede (født 23. februar 1891 i Dalen, død 24. juni 1980 på Rykkinn) var historikeutdannet lektor, som avanserte til rektor. Det vesentligste av hans karriere var ved Stabekk høyere skole (1923–1947) og Gjøvik høyere skole (1947–1960). Som historiker fikk han blant annet hovedoppgaven utgitt, skreiv lokalhistorie om Stabekk høyere skole samt ei rekke artikler i årbøker og tidsskrifter.

Sverre Mo Skrede.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1913 (1963)

Oppvekst og studier

Han var sønn av skolestyrer Mathias J. Skrede (1865–1928) og Ingebjørg Gjermundsdatter Jore (1862–1931). Han vokste opp i Ytre Sandsvær, tok eksamen artium som privatist i 1913, oppholdt seg ved Uppsala Universitet høsten 1917, og mens han var lærer ved Otto Mindes pensjonatskole i Asker fra 1918 til 1923 studerte han også ved universitetet.

Han fullførte her cand.philol.-graden i 1921 med hovedfag i historie. Bifag var norsk og engelsk. Hans avhandling Presteskapets utvikling til en geistlig stand efter reformasjonen ble utgitt i 1923 som en del av serien Avhandlinger fra Universitetets historiske seminar.

Skolekarriere

Skrede tok pedagogisk eksamen i 1923 og ble samme år ansatt som lærer ved den nye Stabekk høyere skole. Fra 1926 til 1947 var han lektor ved samme skole. Fra 1947 til han gikk av med pensjon i 1960 var han rektor ved Gjøvik høyere skole. Han hadde også oppgaver som sensor i engelsk ved universitetet.

Under lærerstriden ble Stabekk høyere skole først rammet på samme måte som andre skoler; noen få lærere ble arrestert ved massearrestasjonene 20. mars 1942. Den 22. mai 1942 rykket Ragnar Skancke og Vidkun Quisling med flere ut på et spesielt oppdrag til skolen, der de bokstavelig talt stilte lærerne for skolerett. Da rektoren var bortreist, henvendte de seg til Skrede. Da kollegiet ikke etterkom NS-ledernes ønsker, og vedkjente seg protest mot Norges Lærersamband, ble flere arresterte.

Sverre Mo Skrede satt således på Bredtveit fra 22. mai til 23. november 1942, og etter løslatelsen var han blant dem som fikk sparken for å fortsatt nekte Lærersambandet. Fra 1943 til 1945 jobba han derfor ikke på Stabekk, men hadde et engasjement ved Kjeldeskriftinstituttet.

Aktivitet som historiker

Han var styremedlem i Gjøvik Gårds kultursentrum, Opplandske avdeling av Fortidsminneforeningen og Toten historielag, og aktiv i Foreningen Norden. Han skreiv tiårshistorien Stabekk kommunale høiere almenskole 1923–1933 og skreiv artikler i Gjøvik- og Skiens-aviser, i Årbok for Telemark og Grenland historielag og Norsk slektshistorisk tidsskrift. I skolesammenheng ga Skrede ut et utvalg av English short stories sammen med Oscar Krogh for første gang i 1923, med sjette utgave i 1958. De ga også ut andre oppgavesamlinger og ordsamlinger.

Skrede hadde også landsskytterorganisasjonens sølvmedalje.

Familie

 
Sverre Mo Skrede er gravlagt på Haslum kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I april 1919 ble han gift med Ruth Kristensen (1891-1975). De fikk to døtre, som hver fikk to sønner og en datter. Ekteparet flytta tilbake fra Gjøvik til Bærum og sin gamle adresse Skogveien 11 som pensjonister.

Sverre Mo Skrede døde på Løkka sykehjem i juni 1980 og er gravlagt på Haslum kirkegård.

Kilder og litteratur

  • Ekrheim, Helga Sverdrup, Olav Ekrheim og Håkon Norås (red.): Norges filologer og realister (andre utgave), Stavanger 1950. Digital versjonNettbiblioteket, s. 774.
  • Studentene fra 1913: biografiske opplysninger samlet til 25-årsjubileet 1938, s. 238
  • Studentene fra 1913: biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1963, s. 231-232
  • 75 år, Asker og Bærums budstikke 23. februar 1966 s. 2
  • Dødsannonse, Asker og Bærums budstikke 26. juni 1980 s. 11
  • Rektor Sverre Mo Skrede død, Asker og Bærums budstikke 1. juli 1980 s. 3
  • Minneord, Aftenposten 1. juli 1980 s. 11
  • Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945 (1.utg. 1995), s. 576. Digital versjonNettbiblioteket.
  • BIBSYS
  • Sverre Mo Skrede i Historisk befolkningsregister


Forgjenger:
 H. Ludv. Svendsen 
Rektor ved Gjøvik høyere skole
(1947–1960)
Etterfølger:
 Simen Simensen