Telefonihistorien i Asker og Bærum

Telefonkiosken ved Stabekk stasjon ble fredet i 2007.

Foto: Heidi Thöni Sletten (2015).

Telefonihistorien i Asker og Bærum begynte med at Telegrafvesenet åpnet sin første linje fra Christiania til Drammen 1. januar 1855. Det ble opprettet telegrafstasjoner i sveitserhuset Bergli i Anthon Walles vei i Sandvika og ved Asker stasjon. Telefontrafikken ble startet i 1880 av International Bell Telephone Company. Christiania Telefonforening etablerte et konkurrerende nett til International Bell i 1881. Selskapene slo seg sammen til Christiania Telefonselskab i 1885.

Asker og Bærums første telefonlinjer ble strukket av International Bell, og Sandvika telefonsentral ble åpnet i 1884. 20 abonnenter mellom Skøyen og Slependen kunne da snakke med hovedstaden. Snarøen Brug, Høvik Glassverk og bonden på Dalbo var blant de første som fikk apparat. Asker telefonsentral ble åpnet i 1889. Det var også en offentlig talestasjon i meieriutsalget på Lille Hvalstad.

Asker Telefonselskap ble etablert i 1891, mens Bærum Telefonselskap ble etablert av Bærum sogneselskap i 1892. Telegrafloven fra 1899 ga staten enerett til å drive telefonvirksomhet; Christiania Telefonselskabs nett ble overtatt av Telegrafvesenet i 1901 og Sandvika sentral i 1909.

I 1911 ble Bærumstelefonen skilt fra telefonnettet i Oslo, og det ble innført samtaleavgift over bygrensen. Abonnentene ble knyttet til Stabekk telefonsentral og måtte ta rikstelefon til byen, dit de før hadde kunnet ringe lokalt. Ordningen var meget omstridt, men prinsippet ble stående. Asker telefonsentral ble utvidet med bisentraler i Vollen, med om lag 25 abonnenter i 1911, Heggedal og Nesbru. Det var lang ventetid på talesentralene, opptil en halv time på Sandvika telegraf- og rikstelefonstasjon.

Den første røde telefonkiosken med myntapparat ble satt opp i Oslo 1933. Kioskene overtok raskt for talestasjonene. Utstyret ble levert av Elektrisk Bureau (EB) og Standard Telefon- og Kabelfabrikk, og Televerket hadde monopol på salg av telefonapparater og andre teleterminaler helt til 1988. Stabekk telefonsentral ble automatisert i 1938, Sandvika og Lommedalen året etter. Automatiseringen av sentralene fortsatte helt til 1960-årene. Før automatiseringen måtte man ringe til sentralen og si hvem man skulle snakke med, så koblet telefonistinnen linjen til rett telefon. Nå fikk abonnentene raskere og billigere forbindelse, mens damene på sentralen ble arbeidsledige. Teleksen overtok for telegrafen i næringslivet og var i drift til 2000.

Etter 1945 var telenettet overbelastet, og det var flere års ventetid for å få installert telefon. Ved inngangen til 1970-årene manglet fortsatt en tredel av boligene i Asker og Bærum telefon, og det var lange telefonkøer og manglende summetone. Ventelistene forsvant først i 1985. Dårlig trafikkavvikling og tilgjengelighet var likevel et problem i 1980-årene. Fra 1981 kom telefaksen i bruk, og fra begynnelsen av 1990-årene fikk Norge et av de mest moderne og digitaliserte telenett i Europa. I 1991 fikk Televerkets datterselskap Tele-mobil lisens for den nye generasjonen mobiltelefoni, GSM, og et omfattende program for distribusjon av tv-signaler ble igangsatt med plasseringen av satellitten Thor i 1992.

Internetts gjennombrudd kom i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Samtidig ble det digitale telenettet ISDN (Integrated Services Digital Network) lansert med muligheter for å håndtere tale, data og bilde over de samme kobberkablene. I 1997 ble det norske telenettet fulldigitalisert, og i 1998 ble de siste restene av det norske telemonopolet avviklet. Automatiseringen og digitaliseringen førtet il at nærmere 6 000 ansatte ble overflødige i Televerket i perioden 1992–96.

Telenor, som har sitt hovedkvarter i Bærum, lanserte i 1999 mobiltjenesten WAP (Wireless Application Protocol). I 2000 ble Bærum Kabel-TV kjøpt opp og lagt inn i deleide Canal Digital. I 2004 åpnet det første UMTS-mobilnettet (Universal Mobile Telecommunications System) i Norge, og IP-telefoni (Internet Protocol) ble lansert for telefoni over Internett. I 2005 hadde nesten alle nordmenn mellom 15 og 75 år mobiltelefon, og det ble sendt om lag 20 millioner tekstmeldinger (SMS) daglig.

I 2007 ble 100 av de røde telefonkioskene fredet, hvorav én ved Stabekk stasjon. Opptil 6000 av disse var i drift på det meste.