Vang (Vestre Toten gnr. 63/12)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vang
Vang (Vestre Toten gnr. 63-12).jpg
Eiendommen Vang på Bøverbru
Foto: Tor Olav Haugland 2021
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 63
Bnr: 12

Vang, adresse Bøverbrugata 13, er en boligeiendom i Bøverbru sentrum i Vestre Toten kommune. Arealet er på vel 1,5 mål. Grunnen er fradelt fra garden Åsjordet.

Tidlige registreringer

Vang ble delt fra Åsjordet ved skylddeling tinglyst 8.mars 1905[1] og kjøperen fikk tinglyst skjøte 1.september 1905 [2]

Den første eieren var Emil Mathiassen Aas. Han var født 1877 i Østre Toten og konfirmert i 1891 i Aas kirke, Vestre Toten.[3] Foreldrene Mathias og Petronelle Aas var da[4] husmannsfolk i en av Aasstuene under prestegarden. Som mange andre på Bøverbru omkring dette århundreskiftet ble Emil jernbanearbeider.

I 1908 emigrerte Emil Mathiassen Aas til USA.[5] I planleggingen av emigrasjonen hadde han i 1907 overdratt eiendommen innad i familien, til søsteren Petra Aas og faren Mathias Aas.[6] Trolig var Vang da fremdeles en ubebygd tomt. Det var Mathias Aas som fikk bygget huset på Vang, i 1908, ifølge et manuskript fra den gamle bøverbruingen Arne Lund.[7] I 1910 bodde Mathias Aas – også med tittelen jernbanearbeider – på Vang med kone og 4 av barna.[8] I valgmanntallet for 1918 holdt Mathias, Petronelle og en datter fremdeles til på Vang.[9]

I 1919 solgte de eiendommen ut av familien og forlot Bøverbru. I første omgang flyttet de til Kristiania[10], men kom etter hvert tilbake til Vestoppland. Petronelle døde på Kapp i 1922, og Mathias døde på Brandbu – men ble begravet i Vestre Toten – i 1931.

Folk og hus omkring 1920

Den 15.oktober 1919, og parallelt med flyttingen, skjøtet Mathias Aas eiendommen over til nye eiere.[11] Det var innflyttere fra Valdres som overtok Vang; Olaf Antonsen Jordet og Anna Eriksen Jordet. De hadde vært registrert i Vestre Toten siden 1915; de første årene på bruket Kjelsrud (Morterud søndre), som Olaf Jordet kjøpte i juli 1915[12] og solgte i juli 1919.[13]

Ekteparet Jordet bodde i huset og brukte det som kafélokale og romutleie, og Anna Jordet drev dessuten mote- og manufakturforretning der.[14] Av vareutvalget nevnte hun i en annonse: «Blaatøier og kjoletøier i vakre mønstre. Flaneller og lærred. Skotøi for damer og herrer. Paategnede haandarbeider, heklegarn, pyntesaker.»[15]

Vang var et halvannen etasjes hus med 4 beboelsesrom og kjøkken.[16]

Det ble registrert 6 fastboende og 1 besøkende der ved folketellingen 1920:[17]

Hovedperson Olaf Antonsen Jordet født 13.august 1885 i Sør-Aurdal[18]
Hustru Anna Eriksen Jordet født 27.september 1887 i Sør-Aurdal
Barn Agnes Mary Olafsdatter Jordet født 9.september 1917 i Vestre Toten
Kafépike Anna Nilsen Komperud født 17.april 1901 i Sør-Aurdal
Losjerende: Lærer Johan (eller John) Molden født 15.november 1893 i Verdal [19]
Losjerende: Stasjonsbetjent Peter Aas født 27.juni 1894 i Østre Toten
Besøkende: Ivar Antonsen Jordet født 15.juni 1897 i Sør-Aurdal, yngre bror av Olaf

Disponering etter 1920

I 1927 flyttet familien Jordet noen titalls meter bortover i nåværende Bøverbrugata, idet de kjøpte eiendommen Lien og drev kafé og hotell der. Som ny eier på Vang kom gardbrukersønnen Martin Evenrud. Han hadde vært et par ganger i USA, både i 1908[20] og 1914[21] , og stundom ses etternavnet skrevet Evinrude. Han fikk skjøte på Vang i januar 1927[22], og dette var samme måned som han giftet seg.[23] Han hadde yrkestittelen sjåfør, noe som kunne være en aktuell bransje i det aktive tettstedet som Bøverbru var den gang. Han eide en Ford personbil med registreringsnummer E-2612.[24]

I matrikkelutkastet fra 1950 sto Martin Evinrude fremdeles som eier av Vang.[25]

Vang har siden fortsatt å være bolighus.

Referanser

  1. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 20, 1904-1906, side 110 i Digitalarkivet
  2. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 20, 1904-1906, side 337 i Digitalarkivet
  3. ↑ Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894. Konfirmanter oktober 1891
  4. ↑ Matias Olsen Aas i folketelling 1891 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  5. ↑ Digitalarkivet Emigranter over Oslo 1867-1930 Emil Mathias. Aas
  6. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 21, 1906-1907, side 623 i Digitalarkivet
  7. ↑ Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227
  8. ↑ Matias Olsen Aas i folketelling 1910 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  9. ↑ Vestre Toten kommunearkiv: Manntall over stemmeberettigede innbyggere ved kommunale valg i Vestre Toten valgsokn 1918. Bosted Vang
  10. ↑ Flytteprotokoll for Vestre Toten 1918-1933
  11. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 21, 1918-1920, side 355 i Digitalarkivet
  12. ↑ Toten tingrett Pantebok nr.26, 1914-1916, side 321 Nr. 97 i Digitalarkivet
  13. ↑ Toten tingrett Pantebok nr.28, 1918-1920, side 251 Nr. 41 i Digitalarkivet
  14. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket side 633
  15. ↑ Vestopland 19.mars 1926
  16. ↑ Hus- og husholdningsliste Vang i folketelling 1920 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  17. ↑ Bosted:Vang i folketelling 1920 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  18. ↑ Fødekommunen er feilskrevet i den transkriberte folketellingen, men står korrekt, Sør-Aurdal, på det tidligere refererte personskjemaet
  19. ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 476
  20. ↑ Toten-emigrant 1906-1910 Emigrant nr. 1908/60
  21. ↑ Toten-emigrant 1911-1915 Emigrant nr. 1914/75
  22. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 32, 1926-1927, side 408 i Digitalarkivet
  23. ↑ Martin Evenrud og Tora Stenberg i Klokkerbok for Toten prestegjeld 1909-1928 fra Digitalarkivet. (Viede 1927)
  24. ↑ Bilboken for Norge. Utg. Grafisk institut. Oslo 1928, side 278. Digital versjon på Nettbiblioteket
  25. ↑ Dokumentasjonsprosjektet Matrikkelutkastet av 1950

Litteratur og kilder


Koordinater: 60.66424005° N 10.67512895° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vang_(Vestre_Toten_gnr._63/12)&oldid=1687490»