Brugata 17 (Oslo)

Ifølge Digitalt museum viser dette bildet sokkeletasjene til Brugata 17 og 19 i 1938.

Foto: Ukjent

Fasaden til Brugata 17 ut mot Vaterlandsparken, 2010.

Brugata 17 i Oslo har fasade mot både Brugata og Chr. Kroghs gate, og gården er i 2011 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene. I folketellingen for 1910 følger i stedet inndelinga bygningsmassen, med forhus, side- og bakbygning. I 1910 var det en rekke forskjellige typer næringsdrift i gården, og ikke mindre enn 102 hjemmehørende personer. Det er fremdeles i 2011 flere ulike bedrifter i bygningen, i tillegg til leiligheter.

1700- og 1800-tallet

Brugata 17 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 48.

Beskrivelse av tomten rundt midten av 1700-tallet

I branntaksten fra 1763 står Georg Henrichsen Meyer oppført som eier av tomten, og den ble taksert til 1330 riksdaler. Det fantes en hovedbygning her, bygd av lafteverk og bestående av to etasjer. Ellers fantes det en bakbygning på to etasjer, en bygning på en etasje som var innrettet til stall og fjøs, enda en bygning på en etasje som var innrettet til stall, med spiltau, og en bygning i bakgården som var en og en halv etasje høy og innredet til bake- og bryggerhus. Alle disse bygningene var bygd av lafteverk, bortsett fra stallen som var en bindingsverksbygning. Det var også en sjøbod ved elven, som var en og en halv etasje høy. I 1766 hadde madame Meyer overtatt ansvaret som eier av tomten og verdien hadde sunket til 970 riksdaler.

Beskrivelse av tomten rundt 1800

I branntaksten fra 1797 presiseres det at eieren av tomten nå var kjøpmann Nicolay Bøgh, og den ble taksert til 1600 riksdaler. Hovedbygningen var bygd av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. I bygningen fantes det blant annet to værelser, et i første etasje og et i andre etasje. Det øverste værelset var malt, og det nederste var både malt og gipset. Det fantes også et kammer i første etasje, og en bjelkekjeller under bygningen. Mot gården var det en svalgang.

I 1818 var det fortsatt Nicolay Bøgh som eide tomten, men verdien hadde nå gått opp til 12810 spesidaler. Branntaksten fra 1818 gir en ganske detaljert beskrivelse av bygningene på tomten:

• Hovedbygningen var av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. Under bygningen var det tre bjelkekjellere. I første etasje var det ett portrom, en krambod, fire værelser, ett kjøkken med stekeovn og komfyrer, en gang og trapper. I andre etasje var det fem værelser og en gang. Ellers var det åtte treetasjes kakkelovner og en toetasjes kakkelovn i bygningen.
• Det fantes også en bygning på vestre side av gården, som vendte ut mot Fjerdingen (Christian Krohgs gate). Denne bygningen var av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. Det var to bjelkekjellere under bygningen, og i første etasje var det ett værelse, ett bryggerhus med bakerovn, ett spiskammer og en trapp. I andre etasje var det ett værelse, to pakboder og en åpen svalgang. Ellers var det en treetasjes og en toetasjes kakkelovn i bygningen.
• Den tredje bygningen på tomten var også vendt ut mot Fjerdingen. Denne bygningen var en og en halv etasje høy, og bygd av lafteverk og planker. Det fantes to værelser her og ett portrom samt en bjelkekjeller under bygningen. Det var også en toetasjes og en enkel kakkelovn i bygningen.
• Midt i gården fantes det en tredje bygning. Den var bygd av bindingsverk og mur samt delvis dekket med planker, og var en og en halv etasje høy. Her var det stall og fjøs samt toalett, to pakboder, en matbod, ett vedskjul og en binge.
• På søndre side av gården fantes det en bindingsverksbygning på en og en halv etasje. Her var det et kornloft og spiltau.
• I tillegg til de overnevnte bygningene, var det også to sjøboder på tomten, som befant seg ved elven. Den ene sjøboden var to etasjer høy, og bygd av lafteverk. Her fantes det to værelser i underetasjen, en trapp, to rom i overetasjen og et kornloft. Den andre sjøboden befant seg sør for den første. Denne var også bygd av lafteverk og var to etasjer høy. Her fantes det fire værelser i underetasjen, en gang, en trapp, to værelser i overetasjen og et kornloft.

Beboere i 1801

I 1801 bodde det 12 personer på denne tomten. Eieren av tomten var på denne tiden den 40 år gamle kjøpmannen Nicolay Bøgh. Han bodde her sammen med sin 37 år gamle kone Sybilla Bøgh, sin 42 år gamle bror Niels Bøgh og sine barn, åtte år gamle Hans Bøgh og seks år gamle Anne Bøgh. I tillegg til dette hadde de et fosterbarn, åtte år gamle Christian Schouw, og flere tjenestefolk. Tjenestefolkene bestod av den 24 år gamle krambodkaren Lars Holt, den 21 år gamle drengen Michel Lundbye, den 23 år gamle gårdsdrengen John Hansen, den 33 år gamle tjenestepiken Elisabeth Hoffgaard, den 30 år gamle tjenestepiken Kristine Hansdatter og den 29 år gamle tjenestepiken Elisabeth Nordbye.

Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti

Utenlandske korrespondenter på besøk i Social-Demokraten 1905 fotografert i gårdsrommet til Brugata 7. Klikk på bildet for oversikt over personene.

Foto: Ukjent

Frimerke trykt i Brugata 17. Det ble trykt posthornfrikermer ved Chr. Holtermann Knudsen trykkeri i Brugata, fra 1895 til 1908.

Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til Arbeiderpartiet, blant annet hele virksomheten til avisa Social-demokraten. I 1884 begynte Christian Holtermann Knudsen å gi ut Vort arbeide som «Organ for arbeidernes interesser», men for å få gitt ut avisa, måtte han skaffe eget trykkeri. Arbeidernes aktietrykkeri holdt de første åra til i en bakgård i Øvre Vollgate 13. I 1895 flytta både Holtermann Knudsen og trykkeriet inn i Brugata 17. Her holdt redaksjonen og ekspedisjonen til avisa, som nå bar navnet Social-demokraten, hus. Holtermann Knudsen hadde frimerketrykkeri ved siden av leiligheten sin, avistrykkeri i etasjen under og aksidenstrykkeri i etasjen over. Samtidig ble bygninga arbeiderpartiets hovedkvarter.

Socialdemokraten flytta flere ganger i denne perioden, først til Brugata 3b, deretter til Brugata 7. Årsaken til flyttinga fra Brugata 17 hadde rot i en annen av husets bedrifter, Arbeiderpartiets Fællesbakeri:

Det ble for uutholdelig i nr 17 med alle kakkerlakkene fra bakeriet som kom krypende langs vannledningen.

Hele virksomheten flytta videre det da nybygde Folkets hus i 1907.

Hans Jæger og Christian Holtermann Knudsen

Etter et opphold i Paris, hvor han hadde skrevet artikler for Social-Demokraten, ble Hans Jæger i 1898 ble ansatt som utenriksredaktør i avisa. Han ble værende i Oslo fram til han i 1902 vendte tilbake til Paris. Ifølge Norsk biografisk leksikon hadde han utover sin posisjon i avisa «liten kontakt med arbeiderbevegelsen og med sine gamle kampfeller, som han hånte fordi de hadde gitt opp sine ungdomsidealer». Pussig er det da at Jæger i både 1900 og 1901, bodde sammen med Christian Holtermann Knudsen og kona Marie i femte etasje i Brugata 17.. Dette var i perioden hvor Knudsen var leder i Det norske Arbeiderparti.

Jæger hadde ingen ordentlig forlegger før i 1906, og Holtermann Knudsen hadde trykt flere av bøkene hans. Blant disse kan nevnes heftet Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret i 1888. og Kristiania-Billeder samme år. Da Jæger lette etter forlegger for boka Anarkiets bibel som kom i 1906, skrev han til J. J. Ipsen at han var sikker på at Holtermann Knudsen ville trykke boka på kreditt, og forsterka antakelsen ytterligere ved å forsikre at Knudsen var «en mand i hvem der ikke findes svig». Knudsen hadde i tillegg trykt et innlegg til støtte for prevensjon skrevet av Jægers bror, Oskar.

I 1887 hadde Jæger og Holtermann Knudsen sammen fått trykt opp Fra Kristiania-Bohemen på nytt. Boka var blitt beslaglagt året før, men denne gangen ble den titulert Julefortællinger av H. J. og de forsøkte å distribuere den i Sverige, noe som for Jægers del førte til bøteleggelse og 150 dagers arrest.

Koritzinzky

Blant andre bedrifter som har holdt til her opplyser Ellen Røsjø på Oslo byarkiv at firmaet A. J. Koritzinzky & Co. ble etablert i Brugata 17 i 1885. Det skal etter sigende være landets eldste urgrossistfirma, og eieren, Abraham Josef Koritzinsky. var både skredder og urmaker. Korizinskys etterkommer Harry Koritzinsky arvet firmaet i 1935. Han var forstander for Det Mosaiske Trossamfunn fra 1946-1976. På 30-tallet var han redaktør for det jødiske tidsskriftet Hatikwoh. I Hatikwoh kan man finne annonser for klokkefirmaet, om enn under andre adresser. Firmaet har holdt til i både Skippergata 33, Karl Johans gt. 7 og 2 og Kirkegata 15.

I dag

I 2023 huser Brugata 17 en avdeling av Evita espressobar. Den ble åpnet i 1999, som den andre av Elisabeth Toths kaffebarer (den opprinnelige Evita ligger i Smalgangen, og åpnet i 1997).

Eksterne lenker

• Brugata 17 (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.