Verkstedindustrien i Harstad år for år
Hopp til navigering
Hopp til søk
Den opprinnelige hovedbygningen til Ejnar S. Nielsens Mek. Verksted i forgrunnen. Siden nedleggelsen i 1986 er det kommet nye eiere som har bygd skroghall der det før var utendørs virksomhet.
Foto: Gunnar Reppen (2009).
Verkstedindustrien i Harstad har hatt stor betydning for byens fremvekst og hadde allerede ved byens tilblivelse et verkstedmiljø som utpekte seg som stort i nordnorsk sammenheng. Lenge ble byen omtalt som «verkstedbyen i nord», noe som også har bidratt til utvikling og vekst i hele regionen. «Storverkstedet» som var en vanlig betegnelse på Kaarbø-verkstedet hadde et stort areal i Fjordgata, mens Samasjøen og Harstadhamn hadde et betydelig innslag av ulike verksteder i store deler av byens historie. Her nevner vi aktører i verkstedindustrien år for år.
- 1888 (ca.) Olai Hansen (1863-1939) starter «Smedeforretning» i Strandgata 11. Senere ble han verksmester for Harstad Mek. Verksted.
- 1890 Kristoffersens verksted opprettes av blikkenslager Jørgen Andreas Kristoffersen (1855-1907) i tidligere Olai Hansens smie i Strandgata 11. Smia brant imidlertid ned i 1891 og verkstedet flyttet da midlertidig til H. F. Giævers gate 3. Senere ble det nytt bygg i Sverres gate 2 og senere i Margrethe Jørgensens vei.
- 1895 Rikard Kaarbø bygger opphalingsslipp for dampskip på bygslet tomt av Klokkereiendommen.
- 1896 Harstad Mek. Verksted (HMV) blir grunnlagt 15. januar.
- 1900 Reidar Kaarbø overtar HMV.
- 1904 HMV bygger sitt første dampskip. (Det ble 27 i alt frem til 1926).
- 1906 Carl Andreas Hansen starter Trebåtbyggeriet A/S Harstad Skibsværft i Harstadhamn.
- 1909 Ejnar S. Nielsen (ESN) starter motorverksted på Larsneset og flytter i 1912 til Samasjøen.
- 1910 (ca.) starter Karl Kaspersen (1871-1947) verksted i Fjordgata 19. Han var en selvlært motormann som også konstruerte og produserte sin egen motor – FIX-motoren, som ble godt mottatt i distriktet.
- 1910 A/S Tangens mek. Verksted startes i Harstadhamn av Edvard Tangen og Hagbart Andreas Pedersen (1874-1942). Slås i 1912 sammen med Harstad Skibsværft. Konkurs i 1923 og kjøpes i 1925 av Nils Skandfer, som starter trebåtproduksjon til han går konkurs i 1927.
- 1913 Anton Edvard Carlsen starter verksted som videreføres fra 1923 av Haukebø og Pedersens Mek. Verksted.
- 1914 Harstadbotn Mek. Verksted startes av Elmer Johansen. Det overtas i 1916 av Oscar Mathiassen og Sigvart Bach. Fra 1928 videreføres verkstedet som Mathiassens Mek. Verksted.
- 1916 Gjertsen & Co. Mek. Verksted startes av Peder Gjertsen, Johan Corneliussen og Karl Hanssen.
- 1919 Karl August Bjerkaas bygger smie og sveiseverksted i Tore Hunds gate og utfører reparasjoner for fiskeflåten.
- 1923 Haukebø og Pedersen driver verkstedet etter Anton Edvard Carlsen, som spesialist for motorreparasjoner. Ved Pedersens død i 1942 gikk Hartvig Haukebø ut av firmaet, som ble overtatt av Pedersens enke. Hun drev verkstedet til 1949.
- 1927 Reidar Kaarbø går personlig konkurs, mens HMV videreføres som et rent reparasjonsverksted. * Mikal Danielsen starter trebåtbyggeri. * Nils Skadfer går konkurs og Sigvart Bach kjøper verkstedet og skiller lag med Oscar Mathiassen, som overtar boet etter Harstadbotn Mek. Verksteds konkurs under navnet Mathiassen Mek. Verksted. * Tangen Mek. Verksted går konkurs og Sigvart Bach kjøper boet og tar navnetl Bachs Verksted * ESN og Gjertsen-verkstedet må også til skifteretten. Karl Hanssen overtar Gjertsen-verkstedet. * Jens Heitmanns motorverksted etableres. * J. M. Jacobsen etablerer Hagan slip. * Julius Angel Johansen starter verksted og er den første i byen som begynte med elektronisk sveising.
- 1928 Karl Hanssen overtar Gjertsen-verkstedet og driver det som personlig firma under navnet Karl Hanssens Mek. Verksted. * HMV går konkurs, men drives videre med ny kapital.
- 1931 Anton Edvard Carlsen flytter smia til Havnegata 3. Senere kalt Smedgata. Sønnen Karl drev smie til han flyttet til MMV.
- 1932 Kaarbøs Mek. Verksted A/S (KMV) oppstår med Einar og Agnar Kaarbø som aksjonærer og Agnar som direktør.
- 1933 Johan Gjertsen starter Harstad Motor- og Dynamoverksted.
- 1937 KMV begynner å produsere busskarosserier.
- 1938 Hjalmar Jacobsen starter motorverksted.
- 1940-1945 Tyskerne overtar ESN og Hanssen-verkstedet og driver tysk marineverksted. * KMV er under tysk kommando, men ledes av Kaarbø-familien.
- 1947 Marcussens Metallstøperi etableres i Seljestadfjæra av Johan Schjelderup Marcussen (1923– 2001). Marcussen kom fra KMV.
- 1949 Søren Sogge (1911-) overtar verkstedet etter Pedersen under navnet navnet Sogges Mek. Verksted. Verkstedet hadde i 1953 åtte ansatte og utførte ved siden av motorreparasjoner sveising, reparasjoner av anleggsmaskiner m. m. besto frem til 1960.
- 1952 Harstad Tørrdokk A/S tas i bruk med Staten som hovedaksjonær.
- 1953 KMV starter nybygging av skip. Det samme kjør ESN to år etterpå.
- 1960 «Sogge-verkstedet» blir lagt ned.
- 1973 Verkstedene i Harstad utførte ca. 10 % av landets skipsreparasjoner.
- 1974 Per Brune, Svein Henriksen og Sigmund Sørensen ved ESN starter A/S Polarkonsult. * Selskapet Harstad stålindustri AS ble stiftet. * Staal & Jern fikk nytt lager på Seljestad.
- 1976 Harstad stålindustri AS, som var eid av KMV, ESN og MMV bygger «Skroghallen», også kalt «Brunosten». Den var på 4500 kvm og 28 m høy.
- 1978 Industrien fikk store økonomiske vanskeligheter og det ble forhandlet om fusjonering mellom selskaper internt i byen.
- 1979 Odd og Sverre Bornø starter Mercur Mek. Verksted.
- 1981 ESN danner datterselskapet Nielsen Offshore AS.
- 1982 Ca. 1800 personer var direkte eller indirekte sysselsatt i verkstedindusrien.
- 1984 MMV blir aksjeselskap. Bedriften hadde da 45 ansatte. * KMV ber om offentlig akkord.
- 1986 ESN går konkurs. * Norminol som investor viser interesse for verkstedene.
- 1987 KMV og boet etter ESN samles i Harstadverkstedene AS med Norminol som hovedaksjonær. * Hugo Nielsen starter Harstad Slip & Offshore AS (HSO).
- 1988 Harstadverkstedene A/S går konkurs.
- 1989 Kaarbøverkstedet AS etableres av Sigmund Sørensen, Steinar Hansen og Evald Olsen, med sistnevnte som daglig leder. De overtar eiendommene etter Harstadverkstedene AS og gjenopptar driften fra 1. januar 1989.
- 1989 Mercur Mek. Verksted blir oppkjøpes av Svein Gleditsch og videreføres som Mercur Subsea.
- 1995 Harstad mekaniske verksted (Hamek) (gjen)oppstår i Samasjøen ved at virksomheten der blir utskilt som eget selskap. Samme året blir Harstad skipsindustri AS utskilt som eget selskap mens Kaarbøverkstedet AS fortsetter i sentrum som eget driftsselskap for reparasjoner.
- 1999 Slutt på nybyggervirksomhet av båter i Harstad.
- 2002 HSO går konkurs.
- 2015 Tørrdokken blir utvidet og tatt i bruk.
- 2016 Skroghallen blir revet.
Kilder
- Gulowsen, Jon: Nordnorsk og for egen maskin. Verkstedindustrien i Harstad 1895-1995., Kaarbøverkstedet 1995.
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter, Harstad (2003).
- Kaarbø, Agnar: Verkstedpionerer. Utgitt 2018.
- Harstadleksikonet.