Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestre Greverud
0217-0270006 vestre greverud.jpg
Fylke: Viken
Kommune: Nordre Follo
Gnr.: 243
Postnummer: 1415

Vestre Greverud (før 1. januar 2020 gnr. 43, bnr. 1 i Oppegård) er en av de 17 gårdene som står i Oppegårds kommunevåpen. Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra Sætre. For den felles historien, se Østre Greverud. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da Flåtestad med skogsområdene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom.

Hovedbygningen på Vestre Greverud er fra 1700-tallet, en tidstypisk midtkammerbygning, som fortsatt står på eiendommen. Driftsbygningen er revet og erstattet med et moderne boligkompleks.

Husmannsplasser

Husmannsplasser som lå under Vestre Greverud på 1700- og 1800-tallet var

Folket på Vestre Greverud

Ifølge skattematrikkelen av 1647 het eieren av Vestre Greverud, Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevet av Joenn Greffuerud. I år 1700 er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs historiske hefte om Greverudgårdene.

I 1870 overtok Andreas Andersen Biltvedt gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avga grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skilte hans sønn og arving ut plassene Flåtestad og Holen, og bosatte seg på Holen. Vestre Greverud ble solgt til Bernhard Skjerven i 1912. Mange slektsledd etterpå, i 1991 solgte Erik Skjerven og Randi Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v.

Kilder og litteratur