Vestre Tærud (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestre Tærud
Først nevnt: 1578
Sted: Skjetten
Fylke: Viken
Kommune: Lillestrøm
Gnr.: 67
Type: Matrikkelgard

Vestre Tærud (gårdsnummer 67) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.

Navnet

Det er usikkert hva førsteleddet betyr, men det kan tenkes at det kommer av fuglenavnet tiur. Det finnes eksempler på det fra andre steder i landet. Sisteleddet kommer av norrønt -rud som betyr rydning. Ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –rud vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kan for eksempel være et mannsnavn, et tilnavn, en yrkesbenevnelse eller et naturnavn. I 1594 ble navnet skrevet Thererudt, i 1666 Terud.

Fra gårdshistorien

I lensregnskapene 1577 er Vestre Tærud oppført som ødegård, dvs. at den er gjenryddet etter Svartedauden.

Tærud dukker opp i kildene på 1500-tallet, i lensregnskapene 1577-78, i bygningsskattmanntallene 1594 og på 1600-tallet i kveg-og leilendingsskatten. I 1629 er Thirrud en halvgård.

Ifølge matrikkelen 1666 sådde brukeren 172 tønne blandkorn, seks tønner havre og en setting humle. Husdyrbestanden var to hester, fem kyr, to ungfe, og fem sauer.

Omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finner en også ulike opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker.

Brukeren var selveier i 1802.

Gården hadde smie i 1880.

I 1932 hadde gården 162 mål innmark, 841 mål skog, 49 mål beite og to mål hage. Det ble høstet lin i 1870. Besetningen var tre hester, 12 kyr, fire ungfe, seks griser, 30 høns og 24 bikuber.

Husmannsplasser

En husmannsplass er nevnt i manntallet 1664, men plassen er ikke navngitt.

Tærudenga var husmannsplass til 1851 da den ble matrikulert. Den er oppført i matrikkelen 1886 som Enga.

Tærudfjellet er oppført som husmannsplass med jord i folketellingene 1865 og 1875. Den ble også kalt Fjellet.

Tærudtajet

Kilder og litteratur