Vindskei (Kvinesdal gnr. 31)
Vindskei er en matrikkelgård i tidligere Feda kommune, nå i Kvinesdal kommune.
Geografi
Kilt inn mellom Skranefjell og Ulland ligger Vindskei. I nordenden skifter gården et godt stykke med Rørvik fra Glubedalen til heia over Dalan hvor Rørviksveien går i dag.
Gården består av kun ett bruk, som til gjengjeld er et av de største bruka i Feda. Innmarka og husa på Vindskei ligger godt skjermet i daledraget som går fra Ulland til Skranefjell. Utmarka består av mye hei og skog, men ingen større tjern eller vann. Gården grenser ikke til fjorden, men i sør har gården grense til Handelandsvannet et lite stykke. Fra innmarka renner en bekk sørover gjennom Vindskeidalen og ut i Handelandsvannet.
Ludvig Daae foreslår i sin Kvinesdalskrønike at navnet er det gamle vindskeið, (i dag vindski) som er den skia som ligger på enden av gavlen på et hus for å beskytte mot vær og vind. Gården lå skjermet fra vær og vind, men det er ellers uråd å se for seg hvordan gården kan ha fått det navnet.
Tradisjonen forteller at da Hans Karl Hansen overtok i 1901 var lite jord dyrka og at mye blei dyrka opp i åra etter dette. Blant annet blei mange myrer drenerte og brukt til mark. Mange av navna som blei samla inn av skolebarn i 1932 tyder på at det har vært mye nydyrking og at man har tatt i bruk både innmark og utmark. For eksempel er det navngitt mange «skrapslåtter». Ei skrapslåtte var ei mark som måtte slås med ljå og som ofte lå ulendt til med mye stein og gjerne skrinn jord. På Vindskei talte de opp skrapslåttene Orrekjerran, Porsehåle, Lausen, Ullandslia og Troldalen. Navn som Karipytten, Kanalen og Staurhelleren forteller også om menneskelig aktivitet.
I utmarka hadde de også Dyregråva, som var en veile (revne) i fjellet. Denne kan en bare se for seg mennesker har benyttet til alle tider for å skaffe mat.
Gårdsbeskrivelser/Livsgrunnlag
Før man drenerte myrene på Vindskei har det vært lite drivverdig jord, og det er nok også en av årsakene til at gården ikke har blitt delt i flere bruk. I 1723 blei den karakterisert som tungvunnen, liggende i sol og bakli, og hele gården med ut- og innmark måtte tas i bruk. I 1802 ble folltallet regnet til 4, noe som betyr at de fikk igjen fire ganger det de solgte. Dette var lavere enn på de fleste andre gårdene i Feda og betydelig mindre enn det som er vanlig i dag med moderne landbruk. De hadde ikke satt i gang med potetdyrking i 1802. I 1865 satt de 3 tønner med poteter. Det er ikke registrert kvernbruk eller sag på Vindskei. I 1802 ble det påpekt at de måtte male hos andre.
Jordbruk og husdyrhold
| 1665 | 1723 | 1865 | 1939 | |
| Korn | 5/4 t | 2 1/2 t | 3 1/12 t | |
| Poteter | 3 t | |||
| Hester | ||||
| Storfe | 4 | 4 | 8 | |
| Småfe | 6 | 12 | 8 |
Kulturminner
Bakom låven på Vindskei er en gammel tuft, muligens etter ei smie. Denne tufta kan også være en gravhaug fra jernalderen og vitner om tidlig bosetting på Vindskei.
Matrikler og folketall
| 1639 | 1661 | 1723 | 1802 | 1838 | 1886 | 1950 | 2019 | |
| Nr | - | - | 30 | 240 | 33 | 31 | 31 | 31 |
| Skyld | 1/2 h | 1/2 h | 1/2 h (+ 1 eng.) | 6 eng | 1 d 9 skill | 1 mark 80 øre | - | |
| Ant. bruk | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
Hvor mange beboere (M: Kun voksne menn)
| 1665 | 1769 | 1801 | 1865 | 1900 | 1920 |
| 3M | 4 | 2 | 2 |
Eiendomsforhold
Som nevnt ovenfor finnes det arkeologiske tegn på at det har vært bosetning på Vindskei siden jernalderen. I ei jordebok fra 1604 er Vindskei omtalt som ødegård under Skranefjell, noe som betyr at gården mest sannsynlig blei lagt øde etter kriseåra i seinmiddelalderen. Det kan også tyde på at Vindskei opprinnelig blei utskilt fra Skranefjell.
Første gang Vindskei betalte landskyld var i 1638, og vi kan anta at det er dette året gården blei tatt opp igjen. Gården fikk ei landskyld på ½ hud og Liknes prestebol og en av eierne på Skranefjell, Lauritz Skranefjell, fikk ¼ hud hver. Dette reflekterte eierforholdet også på Skranefjell; Eiendommen var delt halvt om halvt mellom bøndene og kirken.
I starten delte kirken og Lauritz Skranefjell bygselretten – retten til å bestemme hvem som skulle være leilending, og retten til visse avgifter – men i 1723 hadde kirken overtatt denne. I løpet av 1800-tallet gikk Vindskei over på private hender, uten at landskylda ble endret.
Det har vært mye flytting mellom gårdene på østsiden av Fedafjorden og flere fra
Det ser ikke ut til at Lauritz bosatte seg på Vindskei, derimot kom det en Erik til Vindskei i 1638.
Bruk og eiendommer
Det har alltid vært kun ett bruk på Vindskei.
| Bruksnr | Adresse | Bruksnavn | Type eiendom | Utskilt fra | Matrikulert | Løpenr. (før 1886) | Skyld 1950 | Eier 1886 | Eier 1950 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Skranefjell 56 | Vindskeid | Gårdseiendom | 270 | 1 mark 80 øre | Hans C. Torjussen | Guri Windskei |
Folket på Vindskei
Første kjente oppsitter på Vindskei var
- Erik Vindskei (n. 1638-1648)
- g. m. NN (n. 1645)
Paret hadde ingen barn eller tjenestefolk over 15 år boende hos seg i 1645. Erik med kone var oppsittere på Vindskei fra gården ble gjenryddet i 1638. Fra 1639 var det nye oppsittere på Vindskei:
- Ole Hansen (1620 – n. 1664)
- g. 1. g. m. NN (død ca. 1657)
- g. 2. g. m. NN med arv i Oppofte ca. 1660
- Hans (n. 1712 – n. 1733) se nedenfor
- Erik (n. 1732) i København i 1732
Ole Hansen var trolig sønn av Anne Bessesdatter og Hans Grunnevik fra Grunnevik i Nes sogn. Anne satt lenge med en ½ hud i Rødland på heia i Vanse, som gikk over til Ole og søsknene da hun giftet seg på nytt. Anne kan ha vært datter av Besse på Sande i Feda (n. 1611).[1]
- Hans Olsen (n. 1712 – n. 1732)
- g. m. Ragnhild Kristensdatter (-1732) fra Vestre Hommen i Å sogn (Se Lyngdal 1 s. 196)
De hadde ingen barn.
Hans og Ragnhild bygslet Ragnhilds hjemgård i Lyngdal fra 1676-1689.[2] Det var vel etter det de kom til Vindskei. I 1723 leide Hans Olsen jorda av Liknes kirke som hadde overtatt hele bruket. I forbindelse med oppgjøret etter Ragnhilds bortgang overtok Ragnhilds halvbrorsønn Ingebreth gårdens bygsel. I motytelse skulle Hans motta en halv tønne godt mel, en fjerding malt, 2 notting salt og 2 pund tobakk i året, i tillegg til det han trengte av sko og klær. Slike føderådskontrakter var vanlige da de yngre overtok.
- Ingebreth Torufsen (ca. 1705-1779)
- g. m. Anna Brynildsdatter (1707- n. 1779) fra Briseid i Herad[3]
- Jørgen (1733-
- Jørgen (1734 – 1792) Se nedenfor
- Bernt (1737 – 1805) g. 1759 m. Signe Hågensdatter Ulland (1743-1822) Til Ulland
- Gulborg (1750 – n. 1779)
Ingebreth var sønn av Toru Kristensen Hommen i Å (ca. 1670-1735) og Gunvor Kristensdtr. Seland i Herad (d. 1739). I 1779 var Anna føderådskvinne hos sin sønn Jørgen, som da hadde overtatt.
- Jørgen Ingebrethsen (1733-1792)
- g. 1. g. 1760 m. Ragnhild Didriksdatter Skranefjell (1732-1774)
- Ingebreth (1761-
- Didrik (1763-
- Didrik (1765-1801) g. 1790 m. Anne Larsdtr. Kongshavn på Hidra (1765-1820)[4] Han var snekker og jordløs husmann i 1801. Til Nedre Veisdal, Hidra
- Andreas (1768-
- Sara (1771-n. 1792) g. 1792 m. Erik Hansen Valberg
- Rakel (1774-1774)
- g. 2. g. 1774 m. Ingeborg Jensdatter Teistedahl (1747-1790)
- Rakel (1775-1800) Se nedenfor
- Elisabeth Sophia (1776-
- Anna (1778-1849) se nedenfor
- Jens Jørgen (1780-1823) g. 1810 m. Abel Fagelund. Jens Jørgen ble gullsmed i Tønsberg
- Lars Tobias (1782-
- Lars Tobias (1785-n. 1801) gårdsgutt hos sin svoger i 1801
Jørgen Ingebrethsen var sersjant og fra 1775 kjenner vi ham som Jørgen Windt. Datteren Rakel og ektemannen Lars overtok bygselen i 1794.
- Rakel Jørgensdatter (1775-1800)
- g. m. Lars Anderssen indre Sæveland i Herad (1765-1835)
- Ingeborg (1794-n.1865) g. m. Erik Ellingsen (1797-) Til Rasvåg på Hidra. Se også nedenfor
- Anders (1797-
Etter at Rakel døde i 1800 var enkemannen Lars på gården i overkant av et år. Han hadde to små barn og fikk hjelp av Rakels bror Lars Tobias til å drive gården. Lars giftet seg på nytt i 1801 med Anna Kristensdtr. Bringsjord. De bodde en stund på Kollevoll i Lyngdal før de flyttet videre til Lars’ hjemgård Sæveland i Herad.[5] I 1801 fikk Rakels søster Anna bygselen gjennom sin mann Peter Jacob Bøgvald.
- Anna Jørgensdatter (1778-1849)
- g. 1. g. 1801 m. Peder Bøgvald Sande (1762-1829)
- Peder Andreas (1808-1874) g. 1829 m. Anna Samuelsdatter Feda
- g. 2. g. 1830 m. Lensmann Sigbjørn Asbjørnsen Sande (1791-1864)
- Ingen barn
Peder og Anna flyttet etter kort tid til Sande. Etter Peders død i 1829 giftet Anna seg med lensmann Sigbjørn Asbjørnsen Sande. Mer om disse under Sande. Båndene til Vindskei blei allikevel ikke brutt. Sigbjørn og Anna kjøpte Vindskei av Kvinesdal prestebol i 1833 for 85 speciedaler pr. engelsk. I 1843 solgte de videre til Torjus Håversen Londal.
I mellomtiden hadde gården følgende oppsittere:
- Ellert Vindskei registrert som oppsitter i 1808. Dette er sannsynligvis Elling Eriksen Stalleland, som var en tid på Vindskei. Hans familie er nevnt under Stalleland. Sønnen Erik Ellingsen ble gift med Ingeborg Larsdatter, nevnt ovenfor. Så kom:
- Rasmus Reiersen (1755-1818)
- g.m. Øllegaard Kirstine Jacobsdatter (1771- n. 1833) kom fra Raustad etter 1808. Øllegaard døde i 1833, som føderådskone i Birkelandstrand. (se Indre Raustad).
Sønnen Morten var en stund på Vindskei.
- Morten Rasmussen (1791-1874)
- g. 1822 m. Sara Tollachsdatter Skranefjell (1786-1846) Se Skranefjell (bnr.4). De overtok bruket i Skranefjell etter Saras foreldre i 1834/35.
De neste årene er det noe usikkert hvem som holdt til her. I 1843 ble gården så kjøpt av
- Torjus Håversen (1788-1847)
- g. 1820 m. Pernille Fredriksdatter Londal (1799-1875)
- Hans Christian (1822-1901) se nedenfor
- Anne Malene (1826-1895) g. 1852 m. Abraham Tobias Danielsen Sørhelle (1829-1915) Se Sørhelle.
Torjus og Pernille kjøpte gården i 1843, da kom de fra Pernilles hjemgård Londal. Torjus var opprinnelig fra Biktjørn. I 1865 bodde sønnen Hans Christian aleine med moren Pernille på bruket. De hadde åtte kyr og åtte sauer. To år seinere giftet Hans Christian seg med Abel Mathe Mortensdatter fra Skranefjell. Han var 45 og hun 42 år – begge gift for første gang. Abel Mathea var selv født på Vindskei og var datter av Morten Rasmussen og Sara Tollaksdatter. Morten kom også tilbake til Vindskei – som føderådsmann – og døde her i 1874. Hans Christians mor fortsatte også å bo her som enke til sin død i 1875.
- Hans Christian Torjussen (1822-1901)
- g. 1867 m. Abel Mathea Mortensdatter Skranefjell (1825-1898)
De hadde ingen barn.
De eneste arvingene, Abel Matheas søster Remine Sofie og hennes mann Gabriel J. Svindland, solgte Vindskei til Hans Karl Hansen fra Skranefjell for 2625,- kr. etter Hans Christians død i 1901. Kjøpet ble gjort med heftelser som hang igjen fra tiden da gården var kirkegods. Det skulle betales en årlig kornrente til kirka på 350 kr. Denne ble utløst noen år seinere.
- Hans Karl Hansen (1872-1943)
- g. 1906 m. Guri Mathiasdtr. Rørvik (1877-1962)
- Hans Jakob (1908-1911) Døde av hjertefeil
- Karoline (1910-1978) g. 1942 m. Jakob Ottosen Lande (1909-1973) Til Øvre Lande.
- Harry Jakob (1912-) Til Sandnes
- Mathias Rørvik (1914-2008) g. m. Signe Andrea f. Opofte (1912-2005) Til Oppofte
- Katrine Johanne (1916-1967) g. 1945 m. Josef Ottosen Lande (1912-) Til Øvre Lande
- Haakon Gudmund (1918-1919) Døde av lungebetennelse
- Harald Gudmund (1920-1986) g.m. Borghild Carly (1919-2005). Var luthersk misjonær i Etiopia fra 1948-1959. Senere misjonssekretær i Det norske lutherske misjonssamband.
Hans Karl kjøpte gården etter å ha vært i Amerika. Mye av gården slik den ser ut i dag ble opparbeidet under hans tid. Han drenerte myrer og ryddet slåttemark.[6] Sønnen Mathias overtok gården etter foreldrene i 1963, men bodde på Oppofte hvor han var gift med Signe Andrea (Se Oppofte, bnr. 2).
Etter Mathias døde i 2008, overtok Norsk Luthersk misjonssamband Vindskei. I 2009 ble gården solgt videre til Bjørg Gunlaug og Stein Ingvar Kalviknes i Hommersåk i Rogaland.
Referanser
- ↑ Kaare Berg, Bygdebok for Nes Herred, Vest-Agder. 1-2 2:1 : Gards og slektshistorie, utgitt av en nemnd, Flekkefjord:1988, s. 662
- ↑ Oddleif Lian, Lyngdal 1, Lyngdal kommune: 1981, s. 196
- ↑ Herad 1, s. 313
- ↑ Jan Helge Trelsgård, Bygdebok for Hidra herred 1, 2010, s. 351 og Hidra 3, 2019, s. 222
- ↑ Oddleif Lian, Lyngdal 1, Lyngdal kommune: 1981, s. 146, Kåre Rudjord og Arnfinn Høyland, Herad- bygda mellom fjord og fjell, Farsund kommune, 1977, s. 515ff.
- ↑ Ånen Årli, Feda – Gards- og slektshistorie, 1980, s. 544-545, 549