Bombinga av Herøya 1943

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Anlegget etter bombingen i 1943.

Bombinga av Herøya 1943 ble gjennomført lørdag 24. juli 1943 midt på formiddagen av 167 amerikanske bombefly som slapp til sammen 1650 bomber over Herøya. Målet var den påbegynte lettmetallfabrikken som skulle levere aluminium til produksjon av tyske krigsfly, særlig bombefly. Fabrikken ble fullstendig ødelagt og magnesiumproduksjon på Herøya kom ikke i gang før i 1951.

Virkninger for Hydro

Angrepet, og særlig etter tilsvarende bombing på Rjukan fire måneder senere, gjorde det tydlig for Norsk Hydro at den pragmatiske samarbeidslinjen ledelsen av selskapet hadde lagt seg på overfor den tyske okkupasjonsmakten fikk alvorlige og destruktive konsekvenser, ved at de hadde undergravd sin egen og Hydros «moralske integritet».

Bakgrunn

Norsk Hydro kjøpte i 1917 opp arealer på Herøya med sikte på senere industrietableringer her. Dette kom først i 1929 da Eidanger Salpeterfabriker åpnet.

Utover i mellomkrigstiden ønsket Hydro å få flere bein å stå på og i 1937 startet produksjon av fullgjødsel i en ny fabrikk.

Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab (PEA) (i dag Eramet Norway Porsgrunn) produserte på Herøya raffinerte (rensede) manganlegeringer. Mangan blir brukt i stål og andre metallegeringer for å styrke disse.

Økende etterspørsel etter lettmetall gjorde at Hydro også startet i 1937 et forskningsarbeid med å finne en produksjonsprosess for utvikling magnesium.

Det var imidlertid først i samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten at man fikk istand en produksjon av magnesium, da okkupasjonsmakten skulle etablere en fabrikk for produksjon av aluminium til bruk i produksjonen av tyske krigsfly, særlig bombefly. Hydro fikk gjennom dette samarbeid tilgang til produksjonsteknologien til samarbeidspartnere IG Farben i Tyskland.

Denne produksjonen og byggingen av en aluminiums- og magnesiumfabrikk gjorde imidlertid også Herøya til et krigsmål for de allierte. Lettmetallprogrammet var det største industriprosjektet Norge hadde sett, og byggeaktivitetene på Herøya økte raskt gjennom de første krigsårene. Arbeidet var innenfor den nydannede selskapet innen Hydro, Nordisk Lettmetall.

Angrepet

Flyalarmen hadde gått flere ganger de siste ukene og månedene, senest 1. juli, men det hadde ikke kommet noe angrep. Hydro hadde opprettet en kommandosentral som ble bemannet med ledelsen og annet nøkkelpersonell i tilfelle krise.

Lørdag 24. juli 1943 klokken 12.44 gikk alarmen igjen. Dette var en varm sommerdag, og denne lørdagen var det 1100 arbeidere på jobb, i motsetning til valige hverdager da det var mange tusen på jobb på Herøya. Produksjonen av gjødsel gikk for fullt, og Nordisk Lettmetall var kommet langt med bygging av sin nye, moderne aluminiums- og magnesiumfabrikk.

167 amerikanske bombefly av typen Boeing B-17 Flying Fortress angrep Herøya i flere bølger med noen minutters mellomrom. Før den andre bølgen hadde mange greid å komme ned i tilfluktsrommene, to døde ble imidlertid funnet i trappen på vei ned til et av dem.

Bombeflyene slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, 600 traff mål på halvøya, lettmetallfabrikken ble knust og salpeterfabrikken ble sterkt skadet og PEA ble truffet av 38 bomber. De materielle skadene på industrianleggene var enorme.

Skader

Bombinga rammet også den omkringliggende bebyggelsen.
Foto: Telemark Museum (1943).

Da de amerikanske flyene vendte tillbake til Storbritannnia, etterlot de seg store skader på Herøya. Betongblokker lå spredt over alt, det brant i flere bygninger og lufta var tykk av røyk og støv. Det fortsatte å brenne i 14 dager.

Lettmetallfabrikken ble fullstendig ødelagt, men også salpeterfabrikken fikk omfattende skader. PEA kom snart igang med produksjonen igjen. Ødeleggelsene av lettmetallfabrikken var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951.

Også utenfor fabrikkområdene ble det store skader, blant annet i Knardalstrand.

De omkomne

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
De omkomne ble allerede samme dag og natt fraktet til gravkapellet til Østre Porsgrunn kirke for identifikasjon.
Foto: Pål Giørtz (2022).

Opprydningen og søket etter døde og skadde startet umiddelbart. I løpet av lørdagen og natten ble det funnet flere titalls omkomne og mange skadde. De omkomne ble fraktet til gravkapellet til Østre Porsgrunn kirke i Winthersgate 8 som ble tømt for inventar og de omkomne lagt utover gulvet for identifikasjon.

De offisielle tapstallene var i alt 55 personer som hadde omkommet angrepet og minst 100 ble skadd. Blant de omkommne var også sivile utenfor fabrikkaneggene, som Reidun Bjørg Nordfjellmark som ble drept en måned før hun fylte ni år.

33 av de omkomne var arbeidere på den påbegynte aluminiums- og magnesiumfabrikken til Nordisk Lettmetall, 22 av dem i et tilfluktsrom som var etablert på overflaten i en mursteinsbygning som var altfor svak til å stå imot den store sprengkraften.

Navn Født Yrke Dødssted Merknader Bilde
Johan Kristian Andersen 1890-04-22 Lagerekspeditør Salpeterfabrikken Tidligere laborant. Gravlagt på Eidanger kirkegård Johan Kristian Andersen.png
Ragnar Bjerkeseth 1915-08-14 Kontorist Hydros kontorer Tidligere sjømann. Gravlagt på Østre Porsgrunn kirkegård Ragnar Bjerkeseth.png
Alf Brun 1901-11-13 Tekniker Hydros anlegg Utdannet ved Skiensfjordens mekaniske fagskole. Gravlagt i Porsgrunn. Brun, Alf.png
Hjalmar Brændemo 1924-01-27 Transportarbeider Hydros anlegg Tidligere sjømann. Gravlagt i Porsgrunn. Hjalmar Brændemo.png
Karl Anton Caspersen 1889-03-12 Murer Lettmetallfabrikken Midlertidig på herøya. Gravlagt på Nes på Romerike Caspersen, Karl Anton.png
Harald Johannes Dahl 1905-03-07 Ikke tilknyttet anlegget på Herøya. Begravet på Skotfoss. Harald Johannes Dahl.png
Einar Andreas Gjærum 1898-02-21 Maskinmann Gravlagt ved Gjemsø kirkegård Gjærum, Einar Andreas.png
Niels Christian Hald 1920-03-22 Mekaniker/lok.fører Salpeterfabrikken Hald, Niels Christian.png
Olav Kjell Hammerstad 1911-05-27 Rørlegger Hydros anlegg Gravlagt på Notodden kirkegård Hammerstad, Olav Kjell.png
Thorleif Bech Hansen 1926-04-08 Transportarbeider I tilfluktsrom ved lettmetallfabrikken som ble rammet. Gravlagt på Vestre Porsgrunn kirkegård Hansen, Thorleif Bech.png
Hans Hanssen 1908-12-13 Transportarbeider I tilfluktsrom ved lettmetallfabrikken som ble rammet. Gravlagt på Pollen kirkegård i Skotfoss. Hanssen, Hans.png
Otto Hartvedt 1902-04-27 Snekker Gravlagt ved Gjemsø kirkegård Hartvedt, Otto.png
John Haugen 1908-03-22 Lensmannsfullmektig, fenrik Leder av Hjemmefronten i . Gravlagt i Bø. Haugen, John.png
Øivind Jansen 1905-01-01 Elektrisk montør Lettmetallfabrikken Midlertidig på Herøya. Gravlagt Vestre gravlund i Oslo. Jansen, Øivind.png
John Jensen 1920-04-28 Kontorist Gravlagt i Gjerpen Jensen, John.png
Ingvald Karlsen 1905-05-28 Elektriker Hydros anlegg Truffet av splint da han forlot tilfluktsrom for å redde en skadet person. Gravlagt på Eidsvoll. Karlsen, Ingvald.png
Karl Johan Kjus 1900-03-08 Bygningsarbeider Gravlagt på Nordre gravlund i Oslo Kjus, Karl Johan.png
Hans Knutsen 1920-11-09 Sagarbeider Lettmetallfabrikken Tvangsutskrevet til bygningsarbeidene til Lettmetallfabrikken. Gravlagt i Holla. Knutsen, Hans.png
Rangvald Langseth 1896-08-10 Montør Salpeterfabrikken Gravlagt på Østre gravlund i Oslo Langseth, Ragnvald.png
Hans Kristian Larsen 1921-03-29 Lagermann Hydros anlegg Gravlagt i Skien Larsen, Hans Kristian.png
Alfred Lauritsen 1896-05.21 Vaktmann Salpeterfabrikken Opprinnelig livsforsikringsinspektør, begynte som vaktmann ved salpeterfabrikken 28. oktober 1942. Døde dagen etter av skadene på Betanien hospital i Skien. Lauritsen, Alfred.png
Johan Løberg 1881-08-12 Papirarbeider Gravlagt i Skien Løberg, Johan.png
Thoralf Hem Muggerud 1915-11-23 Raparatør, rørlegger Gravlagt i Skien Muggerud, Thoralf Hem.png
Ottar Hauff Myhra 1898-11-04 Ingeniør Gravlagt på Østre Porsgrunn kirkegård Myhra, Ottar Hauff.png
Hugo Daniel Nielsen 1904-06-26 Rørlegger Hydros anlegg Fra Brevik Nielsen, Hugo Daniel.png
Olaf Bjarne Nilsen 1904-06-10 Transportformann I tilfluktsrom ved lettmetallfabrikken som ble rammet. Gravlagt i Skotfoss Nilsen, Olaf Bjarne.png
Nils Ingvart Olaus Nilsen 1889-05-31 Motormann Lettmetallfabrikken Fra Lørenskog Nilsen, Nils i. O..png
Reidun Bjørg Nordfjellmark 1934-08-21 Skolelev Gravlagt ved Gjemsø kapell Nordfjellmark, Reidun Bjørg.png
Birger Andreas Olsen 1906-11-19 Krankjører Fra Gjerpen Olsen, Birger Andreas.png
Klaus Olsen 1907-08-04 Rørlegger Fra Porsgrunn Olsen, Klaus.png
Olav Høst Pedersen 1912-04-12 Elektriker Gravlagt i Horten Pedersen, Olav Høst.png
Thorvald Martin Pedersen 1891-08-16 Styrmann Ansatt ved Norsk Hydro siden 1937. Fra Porsgrunn. Pedersen, Thorvald Martin.png
Olav Skjedsøy 1919-11-28 Transportarbeider Gravlagt i Gjerpen Skjedsøy, Olav.png
Carsten Anker Skredsholdt 1912-10-24 Anleggsarbeider Gravlagt i Skien Skredsholdt, Carsten A.png
Thorleif Thommessen 1911-06-04 Maler Gravlagt ved Skotfoss kirke Thommessen, Thorleif.png
Anders Augustin Thorsen 1895-05-26 Transportarbeider Fra Solum Thorsen, Anders A.png
Leif Hegna Thorstensen 1915-09-24 Tekniker Var med i Milorg. Fra Porsgrunn Thorstensen, Leif H.png
Sangfred Weungen 1914-09-28 Vognvisitør Gravlagt i Porsgrunn Weungen, Sangfred.png
Kristian Wiig 1897-01-20 Ansatt ved salpeterfabrikken Eg. marinekaptein. Bror av Lars. med i Milorg. Gravlagt ved Borgestad kirke
Lars Wiig 1916-04-15 Transportarbeider Bror av Kristian. Gravlagt ved Borgestad kirke

Kilder

Koordinater: 59.1205° N 9.6289° Ø