Waldemar Sommerfelt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
«Buggegården»
Foto: Morten Bakkeli (2010)
«Herregården»
Foto: Mahlum (2008)

Waldemar Ebbesen Sommerfelt (født 5. juni 1885 i Larvik, død 21. mars 1919 samme sted) var pianist og komponist. Foreldrene var skolebestyrer Harald Vilhelm Sommerfelt (1848–1920) og Magnhild Christiane, f. Ebbesen (1854–1900). Faren var født i Holmestrand, og moren var født i Fredrikstad

Ifølge folketellingen 1891 bodde familien i «Buggegården» (daværende Storgata 12, nåværende Kirkestredet 6). Folketellingen 1900 oppga at den bodde i Herregården.

Sommerfelt giftet seg 6. september 1907 i Fordingbridge, England, med Mary Boulting (1882–1924). Sammen fikk de en datter og en sønn. Som pianist holdt Sommerfelt 2. september 1913 en konsert i Festiviteten i fødebyen sammen med sin hustru, som var fiolinist.

Liv og død

Sommerfelt viste tidlig utpregede musikalske anlegg og interesser. Under sin skolegang i Kristiania tok han pianoundervisning hos Agathe Backer Grøndahl og avbrøt sine studier for helt å vie seg til musikken. I et intervju med Jarlsberg og Larviks Amtstidende, som kom på trykk i avisas utgave av 30. august 1913, ble Sommerfelt spurt om når han begynte å komponere. Han svarte: «Det var visst i 11, 12-årsalderen. Det hadde ikke stor verdi. Jeg hadde jo heller ikke den gang fått noe undervisning i harmonilære.» Sommerfelt fortalte også om sin første komposisjon: «Den første som er verdt å nevne var en norsk dans, som ble utgitt hos Wilhelm Hansen. Jeg spilte den i musikkforeningen, kan jeg huske. Jeg var den gang 14–15 år.»

Sommerfelt spilte 15 år gammel Edvard Griegs Ballade i G-moll på Festiviteten.

I 1902 reiste Sommerfelt til København, hvor han fikk utgitt noen klaverstykker. Han dro i 1903 til Dresden, hvor han studerte instrumentasjon og kontrapunkt med Gerhard Schjelderup og pianoforte med Königlich Sächsischen Kammervirtuos, professor Hermann Scholtz.

Høsten 1907 flyttet Sommerfelt til Frankfurt am Main og ble der ansatt som korrepetitør ved operaen. Han flyttet i 1909 til Gotha, hvor hans opera Mellem slagene ble antatt til oppførelse. Da oppførelsen trakk ut, tok Sommerfelt sitt arbeid tilbake og flyttet samme år til London. Han underviste i klaverspill og var lærer i operaklassen ved Royal College of Music i London. I sesongtiden virket Sommerfelt også som korrepetitør ved Covent Garden Opera House, hvor han særlig hadde med innstuderingen av Richard Wagners operaer å gjøre.

I mars 1918 flyttet Sommerfelt tilbake til Norge, nærmere bestemt til Nanset utenfor Larvik. Han døde bare 33 år gammel under spanskesyken. Det finnes et gravminne nær inngangen til det gamle kapellet på Undersbo kirkegård.

Komponist

I intervjuet med Jarlsberg og Larviks Amtstidende fortalte Sommerfelt at han hadde skrevet en god del piano- og fiolinkomposisjoner, men at hans egentlige felt var opera. Sommerfelt utviklet i Tyskland og England både norske nasjonalromantiske og wagnerske drag i sin musikk.

Sommerfelt fikk på Brülsche Terasse oppført Sommeraften, et symfonisk dikt for orkester. Det Nordiske Musikforlag ga en konsert i København, som utelukkende bestod av Sommerfeldts komposisjoner. I London gjorde forlaget Ascherberg, Hopwood & Crew det samme i 1911. Avisa Daily Mail skrev i den forbindelse: «Komposisjonene utmerker seg med stor originalitet og det romantiske Nordens maleriske melodi, og vi kan trygt anbefale dem til pianister, som leter etter noe nytt og ualminnelig.»

Nationaltheatrets orkester framførte ung norsk musikk på symfonikonserten 31. mars 1912, deriblant Sommerfelts Norsk Brudefærd. «Første gang» het det i programmet om alt som ble spilt.

Sommerfelt skrev en klaverkonsert, som ble framført første gang med stor suksess 15. april 1913 av Dan Godfrey under en symfonikonsert i Winter Gardens, Bournemouth. Solopartiet ble spilt av Sommerfelt, som til slutt ble framkalt fire ganger.

Sommerfelt komponerte også operaene Mellem slagene og Den gale spillemand. Mellom slagene var Bjørnstjerne Bjørnsons ungdomsverk. Den gale spillemand, som Sommerfelt også skrev teksten til selv, ville sannsynligvis ha kommet opp på Opera Comique i Kristiania, da forhandlinger om dette var begynt. Sommerfelt døde imidlertid.

I et intervju med Østlands-Posten, som en kunne lese i avisas utgave av 5. juni 1985, fortalte komponist Arne Nordheim at partiturene til Sommerfelts operaer hadde forsvunnet for mange år siden. Librettoen til Mellom Slagene var etter tidens smak omskrevet til tysk, og – ifølge Nordheim – skal visstnok Wagners ånd ha vært sterkt tilstede i det musikalske.

At Sommerfelt kastet seg over nettopp Bjørnson hadde kanskje sammenheng med at faren, Vilhelm Sommerfelt, var en god venn av dikteren. Komponisten fikk i 1908 Bjørnsons personlige tillatelse til å skrive musikk til Mellom Slagene, selv om Bjørnson selv anbefalte et annet av sine skuespill, Halte Hulda.

Sven Ulsaker

Sven Ulsaker komponerte forspillene til 1.–5. akt og Pigernes dans (fra 3. akt) i Henrik Ibsens Kejser og Galilæer I, Cæsars frafald.


Sven Ulsaker komponerte forspillet (og Pigernes dans) til alle aktene i Henrik Ibsens Keiser Julian, som var andre del av Keiser og Galilæer. Sommerfelt instrumenterte Ulsakers pianoutkast (med unntak av forspillet til 5. akt) og samlet dem til en Julian-suite for orkester. Den bestod av forspillene til 1., 2. og 3. akt (sats 1–3), Pigernes dans (sats 4) samt forspillet til 4. akt (sats 5).

Framførelser av Sommerfelts verker etter hans død

Filharmonisk Selskaps Orkester under kapellmester Torolf Voss holdt 4. mars 1920 De unges konsert i Universitetets aula – med unge norske komponisters verker. På programmet stod blant annet Sommerfelts Sommeraften. Aftenpostens anmelder Hjalmar Borgstrøm skrev i sin anmeldelse i avisas utgave av 5. mars 1920 at man hørte Sommeraften med «vemodsfylt sinn», fordi den unge lovende kunstneren hadde dødd for en tid siden, og at det således ikke falt i hans lodd å fullføre det livsverk, som han hadde begynt så smukt.

Anmelderen R.M. skrev i Dagbladets utgave samme dag at det var meget lyrikk i dette stykket, en fin, poetisk stemning holdt i lange, melodiske linjer i lys, svømmende Wagnerstil med små islett av Grieg.

Vikar skrev i sin anmeldelse i Nationens utgave 5. mars at Sommeraften vel var aftenens mest helstøpte komposisjon.

Anmelderen Gerhard Schjelderup skrev i Norske Intelligenssedlers utgave samme dag at det var en fin stemning med nordisk koloritt, klangfullt og poetisk instrumentert.

De unges konsert ble også holdt av Filharmonisk Selskaps Orkester med Voss som dirigent i Universitetets aula 14. april 1921. På spillelisten stod blant annet Sommerfelts Klaverkonsert, d-moll. R.M. skrev i sin anmeldelse i Dagbladets utgave av 15. april 1921 at den ble fortreffelig spilt av pianist Harald Hanssen samt at den viste Sommerfelt fra en langt kraftigere og djervere side av hans talent enn den milde, lyriske, litt Griegske orkesterstemningen, som sto på De unges program året før. Anmelderen mente også at særlig var de første satsene ualminnelig vakre og velklingende samt at pianostemmen var gjennomgående bedre behandlet i dette prektige verket enn det undertiden litt homofont virkende orkesteret.

En anonym anmelder skrev i Morgenbladets utgave av 16. april 1921 at det mest framtredende verket vel var en klaverkonsert av Sommerfelt, at den allerede ved dette første bekjentskapet var meget fengslende, og at det forhåpentlig ville bli anledning til å studere den nærmere ved en ny oppførelse. Anmelderen skrev at den kanskje på sine steder manglet den behørige fasthet i formen og «dramatisk» sluttethet, men at den til gjengjeld opplyses av oppfinnsom lyrikk og klangskjønnhet, liksom at den har en god klaversats, hvilket ble utmerket fremholdt av solisten, pianist Harald Hanssen.

Hanssen – med orkester – avholdt i aulaen 28. januar 1922 tre klaverkonserter. Sommerfelts Klaverkonsert i D-Moll var én av dem.

Pianist Oscar Meier-Hansen holdt – med assistanse av Ole Abel – en kirkekonsert i Larvik 11. mai 1923. De framførte blant annet Sommerfelts Høifjeldssalme.

Trondheim radioensemble under leder Harry Johnsrud framførte Høifjeldssalme i programmet Nordisk musikk på NRK radio 4. april og 10. juni 1940.

I programposten Norske klaverstykker på NRK radio 11. oktober 1951 framførte Agnar Naalsund Klaverstykker verk 2: Norsk dans, Høifjeldssalme og Preludium.

I forbindelse med Herregårdsdagene arrangerte Musikkens Venner i Larvik en konsert på Munken 24. august 1988, der Jens Harald Bratteli blant annet spilte fire klaverstykker av Sommerfelt.

Larvik Historielag feiret Larvik og omegns Museumsforenings 100-årsjubileum 28. september 2016 med en fest i Storsalen på Herregården, hvor blant annet musikk av Sommerfelt ble framført.

Kilder og litteratur

Utgående lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Waldemar_Sommerfelt&oldid=1883743»