Anathon Aall
Anathon August Fredrik Aall (født 15. august 1867 i Nesseby, død 9. januar 1943 i Oslo) var opprinnelig teolog, men gikk senere over til psykologisk forskning. Han var professor i filosofi ved universitetet i Kristiania 1908–1937, der han sto bak opprettelsen av Psykologisk institutt, som han ledet i en årrekke (psykologi var den gang del av filosofi som universitetsfag).
Familie
Anathon Aall var sønn av sogneprest Nils Anton Aall (1833–1896) og Mathilde Susanne, født Dahl (1842–1910). Han ble først gift i 1899 med Cathrine Antonie Langaard (1863–1926), datter av fabrikkeier Conrad Langaard (1823–1897), deretter, i 1928, med folkeminnegranskeren Lily Weiser (1898-1987). Han var bror av blant andre jurist Herman Harris Aall (1871-1957). Søsteren Maren (1873-1948) var gift med teolog og filosof Kristian Birch-Reichenwald Aars (1868-1917).
Liv og virke
Anathon Aall ble født i Nesseby, der faren var sogneprest 1864-1875. Familien bodde senere i Naustdal i Sunnfjord og Øksnes i Vesterålen, der faren hadde presteembeter. Aall tok examen artium i Stavanger i 1886 og studerte deretter teologi i Kristiania, hvor han ble cand.theol. i 1892.
Aall underviste i et år ved Gjertsens skole i Kristiania etter embetseksamen. Mellom 1893 og 1897 oppholdt han seg i utlandet med stipend for å studere historisk religionsvitenskap. Han besøkte Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia.
I 1897 søkte Aall på et professorat i kirkehistorie ved universitetet, men ble vurdert som for radikal, og dermed uskikket. Han dro i stedet til Storbritannia for å studere britisk erfaringsfilosofi. I 1900 dro han til Berlin for å sette seg inn i eksperimentalpsykologi, en ny disiplin den gang. Aalls opphold i Tyskland (til Berlin og Halle) varte i åtte år. I 1903 kvalifiserte han seg som universitetslærer i Halle, og 1904-1908 underviste han som privatdosent i eksperimentalpsykologi og filosofihistorie.
I 1908 fikk Aall stilling som professor i filosofi ved universitetet i Kristiania, og gikk raskt i gang med etableringen av et eget institutt for psykologi der. Psykologi-faget lå den gang under filosofien. Aall ledet Psykologisk institutt til han gikk av med pensjon i 1937. I tillegg hadde han en rekke oppgaver innen filosofi-faget i seg selv, herunder når det gjaldt undervisningen til de forberedende prøver. Han utarbeidet også lærebøker i logikk, psykologi og filosofihistorie.
Aall publiserte også verker innen norsk og nordisk filosofihistorie og andre idéhistoriske emner. Han var dessuten dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet 1918–1920.
Når det gjelder bosteder var Aall i en årrekke etter hjemkomsten til Norge i 1908 bosatt i Drammensveien 82C i hovedstaden. Senere var han bosatt i Inkognitogata 24B.
Ettermæle
I forbindelse med hans 70-årsdag i 1937 ble det utgitt et festskrift til Anathon Aall, med en rekke faglige bidrag fra forskere i inn- og utland. I sin omtale av festskriftet i Dagbladet 30. desember 1937, skrev David Abrahamsen blant annet følgende om Aall:
| Han er nemlig den filosof som har stått midt oppi og deltatt i utviklingen av psykologien fra den filosofiske videnskap. Ved å innføre eksperimental-psykologien her i Norge, står han som foregangsmannen for denne videnskap. Men, det moment at han samtidig er filosof og psykolog har i langt høiere grad enn hvad tilfellet har vært med andre, satt ham i en krevende posisjon som ingen filosof før ved vårt universitet har hatt. | ||
I en minneartikkel over Anathon Aall i Bergens Tidende 12. oktober 1945, ga magister Frithjof Fluge denne beskrivelsen av ham (utdrag):
| Professor Anathon Aall døde under krigen. Ved bortgangen ble et av de store trærne i den norske åndsheimen felt. ... Det åndelige testamentet han etterlot seg teller omlag 70 verker og skrifter om filosofiske, idehistoriske, kulturelle, pedagogiske og psykologiske emner. ... Aldri svek han kravet om å gjøre rede på hva en kunne vite og hva en måtte tro. Og etter megen tenkning og selvransaking kom han til at bare erfaringen kunne være prøvestein for sanningen. ... Skrivemåten hans var norskere enn vanlig i filosofiske skrifter. Han synte det gikk an å skrive norsk og folkelig om et så innviklet emne som filosofien. | ||
Anathon Aall er gravlagt i familiegrav ved Vestre gravlund i Oslo
Kilder
- Korsvold, Håkon: Anathon Aall i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Anathon_Aall
- Studenterne fra 1886. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Festskrift til Anathon Aall. Utg. Aschehoug. 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Professor Anathon Aalls festsrkift til syttiårsdagen. Dagbladet 1937.12.30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Professor Anathon Aall og norsk åndsliv. Bergens tidende 1945.10.12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kristiania adressebog. Utg. A. Sabro. 1913. Digital versjon på Nettbiblioteket. Aall er her oppført i Drammensveien 82C.
- Oslo adressebok. Utg. Adresseboka. 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket. . Aall er her oppført i Drammensveien 82C.
- Oslo adressebok. Utg. Adresseboka. 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket. Aall er her oppført i Inkognitogata 24B.
- Oslo adressebok. Utg. Adresseboka. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket. Digital versjon på Nettbiblioteket. Aall er her oppført i Inkognitogata 24B.
- Anathon Aall i Historisk befolkningsregister.