Conrad Christian Parnemann Langaard

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Conrad Langaard»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Conrad Langaard

Conrad Christian Parnemann Langaard (født 18. november 1823 i Lillesand, død 11. august 1897 i Kristiania) var tobakksfabrikant, industrigründer og legatstifter. Han etablerte Conrad Langaards tobakksfabrikk i 1854 som han ledet livet ut og utviklet til landets største tobakksselskap. Han var en pioner i overgangen fra tobakkspinning som håndverk til industrivirksomhet. Han drev også skipsrederi og flere andre bedrifter og var en av landets rikeste menn. Han opprettet to legater til veldedige formål, satt mange år sentralt i Det Norske Bibelselskap og deltok aktivt i annet religiøst og sosialt arbeid.

Familie

Conrad Langaard var sønn av skipskaptein Mads Christian Langaard (1774–1854) og Ellevine Ellefsen (1792–1874). Han ble først gift 23. mars 1857 med Henriette Bull (30.5.1829–13.4.1867), datter av skipsreder Nils Gjertsen Bull (1804–før 1865) og Berte Rebekka Marie Agerup (f. 1807). Etter ektefellens død ble han 19. februar 1869 gift med Andrea Serene Jensen (3.3.1821–4.10.1894), datter av kjøpmann/feierinspektør Andreas Blomhoff Jensen (1787–1857) og Serene Halvorsen Lind (1792–1861), og søster av Peter Andreas Jensen (1812–1867).

Han hadde fem døtre og en sønn med sin første ektefelle, og han var bror av bryggerieier Mads Ellef Langaard (1815–1891).

Virke

Som sin far, farfar og oldefar, ville han som 14-åring reise til sjøs, da det ikke var mulig å få noen formell utdannelse. Men han ble i stedet sendt til Christiania av foreldrene og gikk i handelslære. Han var først i seks år i firmaet Mentz Ramm og etter dette også seks år hos sin eldre bror Nils Christian Langaard, som drev bondehandel i hovedstaden.

Fabrikkbygningen og direktørboligen (t.h.) i Pilestredet. Langaard bodde selv i andre etasje og hadde kontorer i første etasje.
Foto: Oslo Museum (ca 1885).

På denne tiden ble tobakksvarer ofte importert ferdigprodusert til konsum, i tillegg til råtobakk. I bondehandelen ble Conrad Langaard godt kjent med produktet, både sortiment og behandling, samt den stabile omsetningen av dette. Samtidig var dette under industrialiseringen, med tilhørende økonomisk vekst, hvor kjøpekraft og etterspørsel økte. Hovedstaden hadde også i disse årene en meget sterk vekst, slik at også den lokal etterspørselen økte enda raskere for standard konsumvarer som tobakk. Slik ble det en voksende etterspørsel etter industrielt framstilte varer som kunne utkonkurrere importvarene.

I denne situasjonen startet den 26 år gamle Conrad Langaard et lite tobakksspinneri i leide lokaler i Storgata 22 i 1849/1850. Han opplevde en rask økning av omsetningen av sine produkter, som var skrå, pipetobakk, sigarer, snus og sigaretter. Han flyttet til større lokaler i Karl Johans gate, hvor han i 1854 etablerte i egne lokaler sin tobakksfabrikk.

Utdypende artikkel: Conrad Langaards tobakksfabrikk

I 1871 flyttet produksjonen til nybygde lokaler i Pilestredet 56, ved siden av broren Mads Ellef Langaards virksomhet Frydenlunds bryggeri. Samtidig flyttet han med sin familie inn i direktørboligens andre etasje, etter tidligere å ha bodd i Skippergaden 27. I tillegg besto husholdningen også av portner, stuepiker, kokke og andre tjenestefolk.

Tobakksfabrikken økte omsetningen og ble etter hvert Norges største tobakksselskap. Ved Langaards død, rett før århundreskiftet hadde fabrikken rundt 400 ansatte, og bearbeidet rundt 1/4 av all importert råtobakk til Norge. På det meste var det rundt 500 ansatte, i de første tiårene av 1900-tallet.

Legatstifter og sosialt arbeid

Langaard var formann for Pleiestiftelsen for Smaabørn, her like før det ble revet i 1937.
Foto: Fritz Holland/Oslo Museum (februar 1937).

Conrad Langaard var i sin tenkning preget av sin religiøse forankring. Han inntok en patriarkalsk holdning overfor sine arbeidere, og bygde arbeiderboliger, spisesaler i fabrikken, installerte elektrisk lys og ventilasjon og fornyet maskiner og utstyr, noe som bedret både arbeidsforholdene og effektiviteten.

Han opprettet to legater, et fond på 80 000 kroner for tobakksarbeiderne og et annet på 425 000 kroner til veldedige formål. Han var i mange år kasserer i Det Norske Bibelselskap, formann for det private barnehjemmet Pleiestiftelsen for Smaabørn i Hegdehaugsveien 3 på hjørnet Welhavens gate, og skjenket sin menighet Gamle Aker sitt første menighetshus i 1892, på tomt gitt av Westye Egeberg i Akersveien 42.

Han ble i 1895 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Han er gravlagt på vestre del av Vår Frelsers gravlund.

Kilder