Horne (Stange gnr. 211)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Horne
Alt. navn:	a Hornom (1400-tallet); Huarne (1520); Horne (1550 og 1669); Hornne (1578 og 1604); Hoerne (1723)
Først nevnt:	1339
Sted:	Ilseng
Sokn:	Romedal
Fylke:	Hedmark
Kommune:	Stange
Gnr.:	211
Bnr:	1

Horne er en gard på Ilseng i Romedal i Hedmark. Den har nå gardsnummer 211 i Stange kommune, og var fram til 1964 gardsnummer 1 i Romedal kommune. Horne er en av de eldste gardene i Romedal. Navnet kommer ifølge Oluf Rygh fra norrønt hornar, en flertallsform av horn, som betyr «hjørne» eller «vinkel». Dette kan knyttes opp mot en krumning i elva som skaper det neset garden ligger på.

Første gang gården nevnes er i 1339, da en Sigurdr a Hornom er vitne til en eiendomsoverdragelse. I 1401 nevntes Horne i en vidisse. Det ser ut til at den var i bondeeie gjennom hele middelalderen. På 1600-tallet ble den så adelig setegård, da Axel Aagessønn av slekta Rosengjedde tok bolig der.

Bruk

Med unntak av Hornekvern forble Horne udelt svært lenge. På 1800- og 1900-tallet ble så en rekke bruk fradelt. Der ikke annet er angitt er de utskilt fra hovedbølet, bruksnummer 1.

• Hornekvern (bnr. 2), nevnt i 1539 og var da «bygd i fordom», i perioder eierfellesskap med Horne.
• Sandåker (bnr. 3), utskilt 1898.
• Grindåker (bnr. 4), utskilt 1899.
• Nysted (bnr. 5), utskilt 1899.
• Nymoen (bnr. 6), utskilt 1900.
• Solbakken (bnr. 7, 12 og 19), utskilt 1900.
• Godthåb (bnr. 8), utskilt 1912.
• Skogstad (bnr. 9), utskilt 1907.
• Jensvold (bnr. 10), forpakta fra 1875, utskilt 1907.
• Jonsvold (bnr. 11), utskilt fra Sandåker (bnr. 3) 1911.
• Solbakken, utskilt 1913.
• Smedbakken (bnr. 13), utskilt 1913.
• Hornkværnengen (bnr. 14), utskilt 1913.
• Hornes skog i Brynsåsen (bnr. 15), utskilt 1913.
• Hornes skog i Kolomoen (bnr. 16), utskilt 1913.
• Skogmo (bnr. 17), utskilt 1918.
• Hornemoen (bnr. 18), utskilt 1919.
• Solbakken (bnr. 19), utskilt 1921.
• Fjeldet (bnr. 20), utskilt 1922.
• Fjeldset (bnr. 21), utskilt 1923.
• Hoff (bnr. 22), utskilt 1923.
• Hammerstad (bnr. 23), utskilt 1923.
• Granheim (bnr. 24), utskilt 1924.
• Grue (bnr. 25), utskilt fra Hornekvern (bnr. 2) 1909.
• Bjørklund (bnr. 26), utskilt 1930.
• Fjeldset vestre (bnr. 27), utskilt 1933.
• Stensbak (bnr. 28), utskilt 1932.
• Hornkvern mølle (bnr. 29), utskilt 1935.
• Haugerud (bnr. 30), utskilt fra Hornemoen (bnr. 18) 1937.
• Bjørnholen (bnr. 31), utskilt 1937.
• Skau (bnr. 32), utskilt 1937.
• Helgestad (bnr. 33), utskilt 1939.
• Larssveen (bnr. 34), utskilt 1949 (husmannsplass fra omkr. 1890)

Eiere

• Sigurd på Horne (Sigurdr a Hornom), nevnt 1339.
• Torgaut Beinktsson, nevnt 1440. Ridder og riksråd, senere lensherre i Eiker.
• Torbjørn Huorne, nevnt 1528.
• Per Olssen Horne, nevnt 1550.
• Oluff Nilssen Horne, nevnt 1591.
• Axel Aagessønn (død 1617/1818), eier tidlig på 1600-tallet.
• Margrethe Arildsdatter, eier til 1626.
• Lauritz Hanssen, kjøpte i 1626. Rådmann i Oslo.
• Nils Lauritssen, overtok fra svigerfaren Lauritz Hanssen i 1654. Borgermester i Christiania.
• Jacob Didriksen Roll, nevnt som eier i 1675. Svigersønn av Nils Lauritssen.

Gift med Maren Jensdatter.

• Maren Jensdatter, enke etter forrige eier.
• Isak Andersson Cold (omkr. 1649–1730), kjøpte i 1692. Sokneprest til Romedal prestegjeld, se Romedal prestegård for slektsinformasjon.
• Johan Isaksson Cold (1683–1762), overtok ved da mora Mette Nilsdotter Hofer døde 1701. Solgte 1708, men ble sittende med gården i pant.
• Nils Roll, kjøpte 1708. Rådmann i Christiania. Pantsatte den til Johan Cold for ni åremål (27 år).
• Jacob Roll, solgte i 1753.
• Christoffer Pedersen Horne, kjøpte 1753 og var da allerede bygselsmann.

Etter 1753 var garden i bondesjøleie.

Brukere

Det er usikkert hvordan forholdet var mellom eier og bruker i middelalderen, men trolig hadde alle de eierne som er nevnt over leilendinger eller bygselsmenn på garden. Fra begynnelsen av 1600-tallet har man god oversikt over brukerne, og fra 1753 da Christoffer Pedersen Horne kjøpte gården er det sammenfall mellom eiere og brukere.

• Tollef Pedersen Mælum (omr. 1580–1633/1634), bruker 1616/1617–1633/1634.

Gift med Anne Lauritsdatter (død omkr. 1676), trolig fra Disen i Vang. Barn en kjenner:

• Tjøstel Tollefsen Norderhov (død omkr. 1658), på Norderhov i Løten. Gift med Anne Tollefsdatter.
• Laurits Tollefsen Storfinstad (omkr. 1614–1696), på Storfinstad i Løten. Gift med Gollaug Rikkertsdatter Gaustad fra Stange.
• Peder Tollefsen Skøien, på Skøien i Romedal, lensmann.
• Christen Tollefsen Horne (omkr. 1632–1676), senere bruker.
• Kjersti Tollefsdatter, gift med Froder Håkensen Arneberg.
• Marit Tollefsdatter, gift med Lars Olufsen Vestbryn.

• Amund Asbjørnsen Fjetre (død omkr. 1664), bruker 1634–omkr. 1664.

Gift med Anne Lauritsdatter (død omkr. 1676), enke etter forrige bruker. Ingen barn i dette ekteskap.

• Christen Tollefsen Horne (omkr. 1632–1676), bruker 1664–1676.

Gift med Johanne Olsdatter Jønsberg. Barn en kjenner:

• Maren Christensdatter, gift med Erik Larsen Ilseng fra Vang.
• Anne Christensdatter.

Kilder

• Morthoff, Bjarne: Romedalboka : garder og slekter. Bd. 1. Utg. Bygdebokkomitéen for Romedal. 1967. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne. Bd. III: Hedemarkens Amt. 1900.
• Faktaark fra Kartverket finnes.