Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-23 Smakebiter fra artiklene Faksimile av forsiden til «Vi vil oss et land» nr. 3 1940, julenummeret. Hentet fra Hirsch 1945, «Norsk presse under hakekorset». Vi vil oss et land var en illegal avis utgitt i Oslo under andre verdenskrig. Utgivelsen startet allerede i 1940 av gruppa som kalte seg Operasjon Derby, og avisen ble gitt ut gjennom 1940 og 1941 med varierende hyppighet. Blant de involverte var Max Manus, Gregers Gram, Kolbein Lauring og Gunnar Sønsteby; de ble alle senere medlemmer av Oslogjengen. Manus skrev i Det vil helst gå godt at de som redigerte avisen «er glemt av verden» – det var med andre ord også en del andre, mindre kjente medlemmer av motstandsbevegelsen med i redaksjonen. Avisa ble først satt og trykt på Hamar, men etterhvert ble mobile trykkerier tilgjengelige slik at den kunne produseres i dekkleiligheter i Oslo. Lauring ble arrestert av Gestapo i 1941, og satt to år og ni måneder på Grini. De andre medlemmene ble mer aktive i andre motstandsaktiviteter, men fortsatte også med propagandavirksomhet. Lauring sluttet seg til dem etter endt fangenskap. I de to siste årene av krigen var flere av de aktive i avisa å finne i Oslogjengen. Utgave nr. 3 1940 ble utgitt som et julenummer. På forsiden var budskapet blant annet: Til hverandre her hjemme sender vi julehilsen med løfte om å holde ut til seieren er vunnet. Det primære for oss i dag er å vinne Norge tilbake, alt annet må vike for dette ene. Norges frihet skal gjenreises, det er vår faste beslutning. Ingen naziterror skal kunne knekke oss, vi skal stå fast. Litteratur Manus, Max: Det vil helst gå godt. Utg. Steensballe. Oslo. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket Trygve Hirsch 1945: "Norsk presse under hakekorset. Den illegale presse. Bind III", Tell forlag, Oslo.   Les mer … Aulaen i 2013. Munchmaleriene hadde heldigvis blitt brakt i sikkerhet for å beskytte dem mot skader fra krigshandlinger. Foto: Stig Rune Pedersen Aula-brannen var en brann i Universitetets Aula i Oslo natt til 28. november 1943. Skadene ble begrenset da brannvesenet raskt kom til stedet, og Edvard Munchs veggmalerier hadde forlengst blitt fjernet fra Aulaen. Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak, og Josef Terboven beordret en større aksjon mot studentene ved Universitetet i Oslo. Mange ble arrestert, og universitetet ble stengt. Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for represalier. Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var anlagt av tyskerne selv som en provokasjon, etter mønster at brannen i den tyske Riksdagen i 1933. Dette var lenge den vanlige oppfatningen blant jøssinger, men i 1949 kom det fram at det var personer i kretsen rundt den illegale avisen London-Nytt som hadde tent på. I 1993, ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var Petter Moen. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da fangeskipet han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i 1944. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Det er uklart hva som var bakgrunnen for aksjonen. En mulighet er at man fryktet at studenter og stab ville tillate at universitetet ble nazifisert. Gjennom brannen ble frontene klare, og universitetet ble stengt, så dersom dette var grunnen lyktes man med sitt formål. Litteratur «Aula-brannen» i Norsk krigsleksikon   Les mer … SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941. Foto: Stig Rune Pedersen (2015) En standrett var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge dødsstraff eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess. Før 1900 ble standrett brukt i krigstid der det ble ansett som nødvendig. Typiske tilfeller hvor man brukte denne metoden var ved deserteringer, der skyldspørsmålet var enkelt å avklare.Tyske militære myndigheter brukte hyppig standrett under andre verdenskrig. Under felttoget i 1940 ble ved noen tilfeller norske krigsfanger henrettet etter standsrettsdom, men i disse sakene ble egentlig ikke betingelsene for standrett oppfylt, og det dreier seg dermed om utenomrettslige henrettelser.   Les mer … Kurerer i Vestfossen i Øvre Eiker: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman. Foto: Eiker arkiv/Sofie Fosen (?) Hjemmefronten (bokmål) eller heimefronten (nynorsk/bokmål) er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under andre verdenskrig. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i Hjemmestyrkene bestående av Milorg og Sivorg, og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, utefronten, og de som kjempet på norsk mark.   Les mer …

Ukas bilde Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...