Peder Carl Lasson (1798–1873)
Peder Carl Lasson ("Per Lasson") (født 14. november 1798 Asker, Akershus og døde 5. juni 1873 i Christiania) høyesterettsjustitiarius, juridisk forfatter og medstifter og redaktør av Norsk Retstidende.
Hans foreldre var Niels Quist Lasson (1762–1853) og Barbara Christiane Bremer (1773–1833).
Lasson hadde åtte søsken: Elisabeth Marie Kierulf (f. Lasson)(1791-), Karen Lasson (1792 - ), Karoline Lasson (1794 -), Daniel Lasson (1797 -), Friderich Lasson (1800- ), Birte Larsdatter (1800- ), Kirstine Marie Lasson (1805-1826) og Julie (1807-)[1]
Barna vokste opp i Bærum, der faren i egenskap av bestyrer av Nordmarksgodset disponerte Grini gård. Familien hadde også nær omgang med godseierne Peder Anker og Herman Wedel Jarlsberg.
Lasson gikk på Katedralskolen i Christiania og tok examen artium der i 1818. Han studerte videre jus ved det nyopprettede Det Kongelige Frederiks Universitet (nå: Universitetet i Oslo) og ble cand.jur. i 1822.
Etter et år som volontør i Justisdepartementet og to år som protokollsekretær i Høyesterett ble han 1825 beskikket som overrettsprokurator for Akershus stift. 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. 1848 ble han sorenskriver i Aker, og 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.[2]
Lasson giftet seg 5. september 1826 med Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804–1886). De fikk syv barn:
- Marie Friele (f. Lasson) (1827 -)
- Emilie Lasson (1829-)
- Bredo Lasson (1838-)
- Cathrine Julie Caroline Hansson (f. Lasson) (1842 - )
- Christian Carl Otto Lasson (1830 –1893)
- Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - )
- Karen Meltzer (f. Lasson) (1834 - ).
Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov 1847 (vedtatt 1854)og formann i Prosesslovkommisjonen av 1853, og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført 1887.[2]
28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død.
Lasson var svært produktiv som juridisk forfatter og utgav en del artikler i tidsskriftet Juridiske Samlinger og var medstifter og redaktør for Norsk Retstidende fra 1837–48 og leverte artikler til 1871. Hans bøker Haandbog i den norske Proces og Haandbog i Criminalretten ble kjente oppslagsverker i samtiden.
Lasson var medlem av Videnskabs-selskapet i Christiania (nå: Det Norske Videnskaps-Akademi) som ble stiftet i 1857.
Han ble æresdoktor ved Lunds universitet i 1868 og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1854 og fikk storkorset i 1864.
Lasson kom fra en musikalsk familie og var som sin far medlem av musikkforeningen Det musicalske Lyceum og opptrådte som sanger og skuespiller. I 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av Musikforeningen i Christiania, og en tid var han medlem av direksjonen for Christiania Theater.
Lasson komponerte også litt egne verker selv.
Lasson er gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.
Bosted
Lille Parkvei i Christiania.
Juridiske verker
| Tittel | Utgitt | Utgivelsessted | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Haandbog i den Norske Processes anden Deel, 1835–36, Supplement | 1841 | ||
| Haandbog i den Norske Processes første Deel, 1843 | 1843 | ||
| Haandbog i Criminalretten, Den almindelige Deel, 1847,
Den specielle Deel, 2 bind. i 3, 1849–51, Supplement, 1858 |
1847-1858 | ||
| Udkast til Lov om Arv med Motiver og Anhang | 1847 | ||
| Udkast til Lov om Dødsboskifter | 1856 | ||
| Om Forandringer i Straffeproceslovgivningen med eller uden Jury, 3 bind | 1856-59 | ||
| Om Strafferetspleiens Historie i ældre Tider | 1858 | ||
| Straffeprocessen i dens nyeste Skikkelse, 1868 | 1868 | ||
| Om Appel i civile Sager, 1869 | 1869 | ||
| En Samling af Bidrag til Strafferetten, 2 bind | 1871-72 | ||
| Medutg. Juridiske Samlinger | 1826-30 | Christiania / Skien | sm.m. B. Morgenstierne og C. W. Hjelm |
| medutg. Norsk Retstidende, 1837–48 | 1837-48 |
Musikalske komposisjoner
- “Reiselyren” : Romanser for Piano og sang med tekst av Ingemann, 2 hefter, komponert i 1820-årene.
- Divertissement for Piano/Sic Écossaises, komponert i 1820-årene.
- Sang-Melodier til udvalgte svenske, norske og danske Digte, 2 hefter, komponert ca. 1835.