Wergelandsveien (Oslo)

Wergelandsveien i 1865.

Foto: Jens Peter Broch

Utsikt mot Slottet fra taker i nr. 5.

Wergelandsveien, opprinnelig Lille Parkvei, er ei gate i det sentrale Oslo, fra Holbergs gate ved Nordraaks plass til Parkveien. Det er lite bebyggelse på sørsida (partall), der man finner Slottsparken. Denne sida av veien sogner til Oslo sentrum. På nordsida (oddetall), som sogner til bydel Frogner, ligger det flere store villaer som er omgjort til kontorer eller annen virksomhet. Området ble regulert som en del av Linstows plan for Det kongelige slott, og inngår i villastrøket Bag Slottet. Den opprinnelige trehusbebyggelsen på nordsida er fullstendig borte. Den nedre delen av gata har nyere bebyggelse.

Navnet Lille Parkvei ble vedtatt i 1852, men allerede i 1864 ble den omdøpt til Wergelandsveien etter Henrik Wergeland, som bodde i Grotten i Wergelandsveien 2.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie
1	1982	Forretningbygg	Oppført for Norges Brannkasse, ark. F.S. Platou A/S i tilknytning til nr. 3 som var oppført for samme bedrift og av samme arkitekt. Omfatter også Holbergs gate 25 og 27. Fra 1897 til 1977 lå Norges Brannkasses eldre bygning her, ark. Bredo Greve og Heinrich Jürgensen. Inngangsportalen i kleberstein fra denne bygningen er gjenreist i Uranienborgveien 15. Etter at Norges Brannkasse ble innlemma UNI Forsikring, som senere gikk inn i Storebrand, har bygningen blant annet vært brukt av Boligbygg Oslo KF.
2	1841	Grotten	Statens æresbolig for kunstnere. Oppr. Henrik Wergelands hjem (1841–1845), tegna av Wergeland i samarbeid med H.D.F. von Linstow. Senere beboere er Christian Sinding, Arnulf Øverland, Arne Nordheim og Jon Fosse.
6 (tidl. 2B)	1808/1848	Hoffsjefboligen, tidl. Slottsforvalterboligen	Opprinnelig løkkehus på Grønneløkken, eneste bevarte løkkehus i Slottsparken. Oppført 1808, om- og påbygd for slottsforvalteren 1848, da huset ble kjøpt av og tilknyttet Slottet, etter at dette ble ferdigstilt året før. Brukt som Slottsforvalterbolig inntil 1990-tallet, da den ble konvertert til Hoffsjefbolig.
3	1960	Forretningsbygg	Oppført for Norges Brannkasse, ark. F.S. Platou A/S. Nr. 3 ble i 1982 oppført for samme firma og av samme arkitekt i tilknytning til nr. 3. Tidl. bygård fra 1800-tallet. Under okkupasjonen hadde Oslo Arbeidskontor innrullering til Arbeidstjenesten her, og 21. mai 1944 ble bygningen satt i brann i en sabotasjeaksjon.
5	1931	Hybelhus/hotell	Nietasjes bygning, ark. Jørgen H. Berner med 119 leiligheter, rekvirert til tysk offiserer samt ansatte ved Deutsche Zeitung under krigen, og med antiluftskyts på taket. Ominnreda til leilighetshotell 1991, nå Thon Hotel Slottsparken. Tidl. Grotten restaurant i underetasjen.
7	1958/1979	Kontorbygning	Tietasjes bygning oppført for forsikringsselskapet Dovre. Selskapet ble nedlagt i 1978. Året etter ble det oppført et tilbygg på seks etasjer. Leif Høegh & Co. hadde hovedkontor her i noen år. Nå blant annet Canadas ambassade.
15	1958	Lektorenes Hus	Tidl. H.D.F. von Linstows privatbolig, oppført ca. 1846 og revet 1955. Nybygg ved ark. Ragnar Nilsen. Siden 2003 Japans ambassade.
17	1930	Kunstnernes Hus	Ark. Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Houens diplom 1931. Oppført i betong med fasadekledning i rød tegl, i overgangen mellom nyklassisisme og funksjonalisme. Høstutstillingen arrangeres her hvert år.
21	1866	Bygård	Ark. Jacob Wilhelm Nordan. Oppført som leiegård, deretter diakonisseklinikk og Wergelandsveiens klinikk. Senere Norges Musikkhøgskole til 1989, da bygningen ble skada av brann. Fra 1982 til 2008 sto det i forhagen en statue av Kirsten Flagstad ved Joseph Grimeland (1961). Denne står nå på Kirsten Flagstads plass i Bjørvika.
23B	ca. 1865	Bygård	Oppført av ark. Henrik Thrap-Meyer som hans privatbolig. Nå kontor for Det norske Skogselskap.
25	1847	Bygård	Oppført av ark. Johan Henrik Nebelong som bolig for generalløytnant Johan Georg Ræder. Ominnreda for hoffmarkskalk Fredrik Rustad i 1904. Senere ombygd til kontorer, renovert 1998.
27	1864	Bygård	Ark. Thøger Binneballe. Oppført som privatbolig, senere leiegård til 1915, deretter Militærhospitalet. Denne ble så Rikshospitalets plastisk-kirurgiske avdeling, som holdt til her til 1990. Fra 1994 administrasjonssenter for Høgskolen i Oslo og Akershus, og deretter Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og administrasjon for Studentsamskipnaden i Oslo.
29	1932	Skolebygning	Tidl. på eiendommen Johan Henrik Nebelongs privatbolig, oppført 1846 som nygotisk villa. 1880–1909 eide fabrikkeier Knud Graah bygningen. Arvingene solgte i 1918 til Den nye lærerskole, senere Oslo lærerhøgskole. Villaen ble revet, og lærerhøgskolen lot oppføre nybygg ved ark. Henry Coll. Siden brukt blant annet av Høgskolen i Oslo. Siden 2007 Litteraturhuset.