Dovrebanen
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Betegnelsen Dovrebanen ble først brukt på jernbanestrekningen fra Dombås i Gudbrandsdalen til Støren i Gauldalen da banen åpnet i 1921. I dag nyttes navnet også på hele stambanen fra Oslo til Trondheim. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra Hamar til Støren. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens Trondhjem-Størenbanen er behandlet separat.
Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen
Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra Tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen Hamar-Selbanen er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til Sel kommune, og Otta ligger i denne kommunen.
Stasjon | Åpnet | Kommune | Forbindelser | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Hamar | 1894 | Hamar | Dovrebanen, Rørosbanen, Hedemarksbanen, Hamar-Grundsetbanen | Opprinnelig stasjon var endestasjon for Hamar-Grundsetbanen, åpnet i 1862. | |
Jessnes | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen, | Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til 1921. | |
Brumunddal | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Stasjonen ble kalt Brumund de første årene. | |
Veldre | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | ||
Rudshøgda | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | ||
Tande | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Fra 1. november 1913 ble navnet endret til Ringsaker stasjon. | |
Moelv | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Nylig oppgradert. | |
Ring | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | ||
Bergsvika | 1937 | Ringsaker | Dovrebanen | Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1972. | |
Brøttum | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen. | |
Grønvold | 1937 | Ringsaker | Dovrebanen | Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1967. | |
Bergseng | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Fil:Bergseng st.jpg | |
Lillehammer | 1894 | Lillehammer | Dovrebanen | Paul Due har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002. | |
Fåberg | 1894 | Lillehammer | Dovrebanen | Brann 1911, ny stasjonsbygning 1912. Nedlagt 1965. | |
Hunder | 1894 | Øyer | Dovrebanen | Nedlagt i 1985. Stasjonsbygningen og godshuset ble revet i 1971. | |
Øyer | 1894 | Øyer | Dovrebanen | Stavemåten Øier ble brukt fram til 1919. | |
Tretten | 1894 | Øyer | Dovrebanen | Tretten var endestasjon fram til banen i 1896 ble forlenget til Otta. | |
Losna | 1896 | Ringebu | Dovrebanen | Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved. | Fil:Losna stasjon.jpeg |
Fåvang | 1896 | Ringebu | Dovrebanen | Stasjonen het Myre stasjon i starten, men skiftet navn til Fåvang i 1921 | |
Ringebu | 1896 | Ringebu | Dovrebanen | Stasjonen har i 2017 egen turistinformasjon og er en felles skysstasjon for tog, buss og taxi. | |
Hundorp | 1896 | Sør-Fron | Dovrebanen | Fra 2001 er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil. | |
Harpefoss | 1896 | Sør-Fron | Dovrebanen | Stasjonen ble i 1973 nedgradert til holdeplass som senere ble nedlagt. | |
Vinstra | 1896 | Nord-Fron | Dovrebanen | Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Byre stammer fra elven som kommer fra Jotunheimen og renner ut i Lågen. | |
Kvam | 1896 | Nord-Fron | Dovrebanen | Stasjonen er ubemannet fra 1994. | |
Sjoa | 1896 | Sel | Dovrebanen | Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i 1978 flyttet og ombygd til Sjoa kapell. | |
Otta | 1896 | Sel | Dovrebanen | Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til Dombås i 1913, og videre over Dovrefjell til Trondheim i 1921. Banen fikk deretter navnet Dovrebanen. |
Lillehammer stasjon
Lillehammer stasjon ligger ved Lillehammer sentrum og ble åpnet i 1894 da jernbaneforbindelsen mellom Hamar og Tretten stasjon ble fullført. Stasjonen ble bygget om til Vinter-OL 1994 og er endestasjon for intercitytogene. Fra Lillehammer stasjon til Oslo S er det 184,18 km.
Fredet vanntårn
Paul Due har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet er fredet, og her gjengis Riksantikvarens begrunnelse, hentet fra Kulturminnesøk:
Jernbanens store bystasjoner var preget av at bygningene skulle gjenspeile statens myndighet. De ble bygget av mur, ofte i en monumental middelalderstil preget av rundbuen. Mellomstore og små stasjoner ble vanligvis bygd i tre. Øvrige bygningstyper ble som regel tilpasset de enkelte stasjonsmiljøer. Vanntårnene synes å ha fått en mer ensartet utforming, uavhengig av de øvrige bygningene. Dette hadde nok sammenheng både med funksjonen og plassering. Tårnets funksjon og bruk gjorde det særlig egnet til å utformes som et middelaldertårn. Plasseringen utenfor eller i utkanten av stasjonsområdet resulterte i at vanntårnene i mindre grad måtte tilpasses de øvrige bygningene. Funksjonstypen var knyttet til damplokomotivene som trengte jevnlig påfylling av kull og vann for å fungere. Vannreservoaret lå øverst i tårnet, mens det i nedre del var en vedovn for å hindre at vannet frøs om vinteren.
Tårnet ligger i utkanten av Lillehammer stasjonsområde i nordlig retning, og er i nordgående retning plassert på østsiden av sporet, like på nordsiden av Mesnaelven. Tegningene av tårnet ved Lillehammer er datert 1893, og bygningen sto trolig ferdig ved banens åpning i 1894. Vanntårnet var i bruk fram til slutten av 1960-tallet. Strekningen Hamar-Fåberg ble elektrifisert i 1966, og i tiden før dette gikk det både damp- og dieseltog på strekningen. Lillehammer stasjonsområde har flere bygninger på stasjonsområde, men det er kun stasjonsbygninger og vanntårnet som er fra anleggets første fase.
Lillehammer vanntårn har høy bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdi. Tårnet er det eneste i sitt slag som er tilbake på Eidsvoll-Dombåsbanen. Det er inspirert av middelalderske forbilder, og eksteriøret er tilnærmet autentisk fra oppføringen i 1893. Tårnets arkitektoniske verdi er knyttet til dets utforming og materialbruk og til dets betydning som kilde til kunnskap om endringer og tendenser i arkitekturen-rundt forrige århundreskiftet. Tårnet har også verdi som del av produksjonen til en av landets betydelige arkitekter på denne tiden. Det er med på å vise bredden i Paul Dues produksjon for jernbanen.
Historie
Hamar-Selbanen
Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i 1869, uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra Lillehammer via Dombås til Romsdalsfjorden. Men først i 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til Sel. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.
Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra 1860 til ut i 1890. Etter en sterk økning i folketallet fra 1800 til 1860, skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av 1890-årene. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom Østerdalen.
Rundt 1890 ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i 1894, og så videre til Otta i 1896, skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen. 25. september 1894 ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, 29. oktober 1896, ble banen åpnet til Otta, med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.
Sel-Dombås
Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.
Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne
Dombås-Støren
Stortinget vedtok 9. juli 1908 å bygge det manglende leddet fra Dombås til Støren, og byggingen startet sommeren året etter. Før jul i 1915 ble banen åpnet for trafikk til Berkåk i Rennebu, to år senere til Ulsberg i Innset og i 1919 til Oppdal. Offisiell åpning av Dovrebanen skjedde 15. september 1921.
Kilder
- Rise, Ola J. (1951). Oppdalsboka. Historie og folkeminne. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
- Store norske leksikon.
- Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
- Jernbaneverket
- Jernbanemuseet
- Bane NOR fra 01.01.2017
- Jernbane.net
- «Banedata 2004»
- Kulturminnesøk
- Wikipedia
Stasjon | Åpnet | Kommune | Forbindelser | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Sel | 1913 | Sel | Dovrebanen | Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid. | |
Brennhaug | 1913 | Dovre | Dovrebanen | Fil:Brennhaug stasjon.jpeg | |
Dovre | 1913 | Dovre | Dovrebanen | ||
Dombås | 1913 | Dovre | Dovrebanen | Raumabanen grener av mot Lesja og Romsdalen til Åndalsnes. |
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |