Henrik Sørensen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Henrik Sørensen i årene rett før krigen
Foto: Oslo Museum

Henrik Sørensen, egentlig Henrik Ingvar Sørensen (født 12. februar 1882 i Fryksände i dagens Torsby kommun i Värmland, død 24. februar 1962 i Oslo var en kunstmaler som utøvde en vidtrekkende innflytelse både som kunstner og gjennom sin vitale, idérike og dominerende personlighet.

Bakgrunn

Henrik Sørensen ble født i Sverige av de norske foreldrene Severin Sørensen (1858–1910) som var sagbruksfullmektig og Helene Høibraaten (1841–1882). Moren døde da han ble født i barsel og Henrik ble enebarn. Han vokste først opp først i Sverige, men fra 1892 flyttet han og faren til Lillestrøm, hvor faren fikk arbeid som sagbruksfullmektig.

Etter gjennomført folkeskole og handelsskole tok han arbeid som kontorist i en sakførerforretning på Lillestrøm. Vinteren 1904 og 1906–08 fulgte han kveldsundervisning på Den kgl. Tegneskole i Kristiania, og våren 1906 fikk han sine bilder korrigert av Harriet Backer, men det var særlig korrekturen fra fauvisten Henri Matisse i Paris 1908–1910, som løftet ham videre som kunstner og ga ham forståelse for malerienes farger.

Virke

Altertavla i Lillestrøm kirke.
Foto: Nils Steinar Våge (2009).

Allerede vinteren 1904 debuterte han på Høstutstillingen med et landskapsmaleri. Stor betydning for ham fikk vennskapet med Erik Werenskiold og Oluf Wold-Torne. De to tidlige arbeidene «Svartbækken» (1909) og «Gullfuglen» (1910) er tidlige eksempler på hans naturmystikk og inderlighet i forhold til det nasjonale som etter hvert ble stadig sterkere. Første verdenskrig gjorde et sterkt inntrykk på han og bilder fra denne tiden kan være preget av angstfulle visjoner og undergangsstemning.

I 1919 flyttet han til Paris og i 1927 slo han seg ned i Oslo. Hans bilder fra denne tiden hadde motiver fra norsk natur og folkeliv, Han arbeidet mye i Telemark, og bodde om sommerene i Holmsbu som var viktge steder for ham.

Utover på 1930-tallet kom det også noen mer politisk kommenterende bilder, som for eksempel «Gatekamp» (1930) og «Ærens mark» (1931). På denne tiden laget han også en en rekke monumentale malerier, som alterverket i Linköping (1934) med den ungdommelige, favnende Kristus i midtfeltet (gjentatt i Lillestrøm kirke samme år), det store veggfeltet til Folkeforbundspalasset i Genève (1939) og den mer enn 300 m² store fondveggen i Oslo rådhus (1938–50). Dessuten utsmykket han en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener.

Men det var ikke bare som maler at han gjorde seg bemerket, og hans kallenavn «Søren» ble etter hvert kjent utenfor kunstnernes kretser. Han hadde mange meninger om mye, var en kjent skikkselse og en pågåenhet som gjorde at han fikk sine meninger publisert, særlig gjennom Dagbladet, men også i andre aviser og i NRK.

Kilder