Grev Wedels plass
Grev Wedels plass i Oslo ligger mellom Skippergata, Glacisgata, Kirkegata og Myntgata, ved inngangen til Festningsplassen. Den fikk i 1852 navn etter eidsvollsmann og stattholder grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840).
Plassen oppsto etter at Akershus festning ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for Stortinget og Høyesterett der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo Christiania Byes Vel at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.
I 1930-åra var parkens tid over. Det ble i stedet anlagt parkeringsplass der. Tyskerne bygde brakker på plassen under okkupasjonen, en langs Akershusbrygga, to langs Myntgata og en langs Glacisgata, slik at det ble en indre plass mellom brakkene. Langs gatene ble trerekkene beholdt. Brakkene ble benyttet av Rückwärtiges Armégebiet, de fleste var i transitt, og leiren ble kalt «Durchgangslager Myntgata». I desember 1947 ble en av mannskapsbrakkene og en wc-brakke solgt, mens det året etter fortsatt sto en vaktbrakke, en kjøkken- og spisebrakke og fire garasjer. Disse ble etter hvert revet og plassen ble igjen parkeringsplass, hvor det også ble anlagt en Caltex-bensinstasjon som lå omtrent der hvor det i dag er parkeringsplasser over gaten for der hvor Dronningens gate kommer inn i Myntgata.
I forbindelse med gjenoppføringen av Militærhospitalet på plassen i 1980-åra, ble det vedtatt å opparbeide plassen som park igjen. Den ble åpna av ordfører Albert Nordengen i 1998.
Bygninger
| Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1982/83 (1807) | Tømmerbygning | Militærhospitalet ble gjenreist her i 1982/83 (innvia 1984). Bygningen hadde først blitt oppført der Regjeringskvartalet nå ligger i 1807. | 
|
| 2 | 1839 | Forsamlingshus | Gamle Logen, oppført som frimurerlosje og forsamlingshus. Konsert- og kulturlokale siden 1988. | 
|
| 3 | 1828–32 | Lagerbygning | Arméens depot, oppført i empirestil, oppført etter tegninger av Ingeniørkaptein Michael Smith Arentz. | 
|
| 4 | 1895 | Bygård | Simersgården, bygget som utleiegård for brennevinsprodusenten Simers & Co., ark. Herman Major Backer. Pusset tegl i fire etasjer samt høy loftsetasje. Nybarokk med hollandsk nyrenessanse. Maleriatelier i gården fra 1906, ombygget til kontorer i 1916. | |
| 5 | 1830-åra | Bygård | Fra 1915 til 1953 hovedkontor for Norsk Sjømannsforbund (sammen med nr. 6). Siden 1995 del av Christiania Qvartalet. | |
| 6 | 1830-åra | Bygård | Fra 1915 til 1953 hovedkontor for Norsk Sjømannsforbund (sammen med nr. 6). Siden 1995 del av Christiania Qvartalet. | |
| 7 | 1954 | Kontorbygning | Oppført for Norsk Sjømannsforbund som administrasjonsbygg. I mange år Legekontoret for sjømenn, så Christianiaklinikken. | |
| 9 | 1992 | Forretningsgård | Astrup-Fearnleygården, seksetasjers forretninggård. Ark. LPO Arkitektkontor. Sundts premie 1991-1992. Fra 1993 til 2013 Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst med inngang Dronningens gate 4. | 
|
I tillegg til bygningene som har adresse til plassen bør Kirkegata 2 nevnes. Dette er det siste gjenstående av flere toetasjers bolighus i empirestil som ble reist ved plassen i slutten av 1820-åra.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)