Nicolai Saxegaard

Nicolai Saxegaard, sjef for Vegvesenet i Troms og ordfører i Harstad 1906.

Med en slik bil, av merket Darracq - reiste Saxegaard rundt i Troms innland for å inspiserere det nye veinettet i 1915.

Nicolai Saxegaards bolig, Hålogalands gate 20, som han oppførte i 1902 på festet tomt av Hans Fredrik Giæver. Her hadde han også kontor for Vegvesenet i Troms. Han kjøpte senere tomten og solgte eiendommen til Vågsfjord Kraftselskap da han forlot byen i 1920. Kraftselskapet solgte den videre i 1930 til stadslege Sophus Wilhelm Brochmann.

Nicolai Saxegaards balansetralle fra 1920 demonstreres. Saxegaard til høyre.

En av Nicolai Saxegaards oppfinnelser. Bildet er tatt i Havnegata i Harstad 1920. Det hvite huset i bakgrunnen er Vidkuns gate 1 og det mørke (det var rødt) er Magnus' gate 1.

Foto: Norsk Vegmuseum.

En av Nicolai Saxegaards oppfinnelser. Bildet er tatt i 1919 utenfor Samagata 36 i Harstad.

Foto: Norsk Vegmuseum.

Nicolai Olaf Saxegaard (født 27. august 1870 i Flatanger, Nord-Trøndelag, død 1. desember 1933 i Oslo) var veiingeniør og lokalpolitiker. Han var gift med Signe Johanne Hansdatter, født 1. september 1871 i Tromsø, død 29. juni 1961. Saxegaard var ordfører i Harstad 1906, innvalgt i bystyret for Borgerpartiet. Han var amtets og statens mann ved Vegkontoret i Harstad hvor han først tjenestegjorde som assistent fra 1895. Seinere ble han amtsingeniør for Troms, en stilling han hadde i 25 år.

Saxegaard var en samfunnsbygger av de sjeldne. Hans primæroppgave var veibygging, men han stilte seg også i spissen for utvikling av et rutebilnett i fylket. Da Harstad Elektrisitetsverk ble stiftet i 1909, var Saxegaard initiativtakeren. Han ble da også selskapets første formann. Han hadde også en sentral lederrolle sammen med Th. Smith Sunde og Nicolai Bardal da aksjeselskapet Harstad Oppland Rutebil ble stiftet i 1922. - Han var en av de aller første som fikk førerkort for bil i Harstad.

Elektrisitetsforkjemper

Han var også sterkt involvert i utbygging av elektrisk kraft, som var en av datidens viktigste samfunnsoppgaver. Han deltok i komiteen som hadde som oppgave å starte Harstad Elektrisitetsverk, og ble selskapes første styreformann. Med seg i styret hadde han to andre viktige personer: Simon Moe og Th. Smith Sunde.

Kommunikasjonsforkjemper

Saxegaard var medlem av direksjonen (styret) for Tromsø Amts Dampskibsselskab 1914-1919. (Etter 1919 skiftet selskapet navn til TFDS). Saxegaard var også en drivende kraft bak utbyggingen av rutebiltrafikken i Troms fylke. I 1915 hadde han vært med på å prøvekjøre den første (automo)bilen i fylket, og i 1916 var han med å starte Tromsø Amts Ruteautomobilselskap, som var et privat foretak. Dette ble forløperen til det statsstøttede Troms Innland Rutebilselskap (TIRB), som ble etablert 19. juni 1919. Han var også initiativtakeren til selskapet Harstad Oppland Rutebil A/S som ble stiftet av Harstad og Kvæfjord kommuner i 1922. Fra 1920 var han ansatt som sjef for vegvesenet i Akershus fylke.

Oppfinner

I forbindelse med anleggsarbeidet på veiene måtte det gjøres mange tunge, manuelle løft, og Saxegaard konstruerte selv en enskinnet balansetralle for transport av store steinblokker. Den ble balansert/styrt av to mann med spett på hver side. En annen oppfinnelse var en kombinert slede og vogn med meksanisk overgang fra slede til vogn (og tilbake) og som ble regulert av hestens trekkraft.

I 1919 var Saxegaard formann i forstanderskapet for Harstad tekniske aftenskole.

Politiker

I Harstad bystyre forslo Saxegaard at det burde velges en eller flere kvinner i skolestyret, men forslaget falt med knappest mulig margin.

Nicolai Saxegaard var en tid rangert blant Harstads største skattytere.

Bygde staselig hus i Harstad

I 1902 bygde Saxegaard bolig i Hålogalandsgate 20 i Harstad, der han også hadde kontor. I 1920 solgte han eiendommen til Vågsfjord Kraftselskap, som i 1930 solgte den til stadslege Sophus Wilhelm Brochmann. Huset gikk da under navnet Brochman-gården. Tidlig på 1960-tallet bodde Anton og Ragna Pettersen i første etasje og Øystein og Alvilde Karlsen i andre. Huset ble revet ca. 1964 for å gi plass til utvidelse av skoleplassen og var da eid av snekkermester Idar Nilsen fra Kjøtta. Han bodde i første etasje og hadde snekkerverksted i kjelleren. I andre etasje bodde på den tiden familien Bornø.

Til Akershus

I 1920 ble han ansatt som overingeniør i Akershus fylke og forlot byen. I det siste amtsmøtet han deltok i (hans 20.), ble han sterkt hyllet av fylkesmannen og overrakt gullur med kjede. Etter hvert fikk han også Kongens fortjenstmedalje i gull.

I adresseboka for Oslo/Aker for 1933 er Saxegaard oppført på adressen Postdamveien 7 på Nordstrandshøgda i Aker herred (som før 1948 lå i Akershus).

Saxegaard er gravlagt i familiegrav på Nordstrand kirkegård i Oslo (tidligere i Aker herred). Tittelen Overingeniør er benyttet på gravminnet.

Anbefalt litteratur

• Heimdal, Inger og Terje Nilssen: Med hesteskyss langs veien : Om veier og skysstasjoner i deler av Midt-Troms - især s. 200/201, Bardu Historielag 2008

Kilder

Nicolai Saxegaard er gravlagt i familiegrav på Nordstrand kirkegård i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

• Adressebok for Oslo/Aker 1933
• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
• Bjørkenes og Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes. Bind en, side 269.
• Minneord på stormo.de
• Svendsen, Oddvar: Et felles gode - Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år. Tromsø 1998.
• Artikkel i Harstad Tidende 3. juli 1920.
• Svendsen, Oddvar: 100 år med en lysere hverdag. Hålogaland kraft 2000.
• Reiersen, Olve: «Foregangsmann, oppfinner, politiker» i Årbok for Harstad 2010.
• Nilsen, Astrid (tidligere eier av Hålogalandsgate 20) i e-post til Gunnar Reppen 20. april 2012.
• Samtale med Knut Saue 2014.
• Nicolai Saxegaard i Historisk befolkningsregister