Stovi (gård i Bærum)

Stovi
Stovi nordre. Foto: Widerøes Flyveselskap/Bærum bibliotek (1969).
Alt. navn:	Ståvi, Staavi
Rydda:	Eldre jernalder
Utskilt:	Berger
Sted:	Skui, Vøyenenga
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	62 (Søndre) og 63 (Nordre)
Type:	Matrikkelgård
Postnummer:	1339 Vøyenenga

Stovi, også skrevet Ståvi, er i dag to matrikkelgårder i Bærum med gårdsnummer 62 og 63. Den opprinnelige Stovi gård var en av de tre vin-gårdene på Jaren.

Navnet Stovi satt sammen av stafr, stav og vin, som betyr den langstrakte gården. Stovi ligger på den rettlinjede terrengformasjonen Jaren vest for Isielva mellom Skui og Tanum. Stovi er en vin-gård fra eldre jernalder som kan være skilt ut fra sentrumsgården Berger. Stovis nordre grense går langs Stovibekken ned til Isielva.

Gården ble tidlig delt i Søndre og Nordre. Begge var fullgårder. Den nordre gården er så delt i Vestre og Østre. Stovigårdene drev med trekølbrenning i sin skog i Vestmarka for levering til Bærums Verk. Stovi setret på Ståvivollen. Fra 1674 hadde Stovi gård tinglyst rett til laksefiske i Isielva. Gården hadde også fiskerett i Stovivannet. Stovigården hadde kvern i Stovibekken. På Stovi er det funnet to skafthulløkser fra steinalderen.

Søndre Stovi

Stovihøgda med Vinsvolloftet fra Telemark.

Foto: Halvor Vreim (1949).

Gårdsnr. 62, var en fullgård, selv om den var liten av utstrekning. Gården var kirkegods under Nonneklosteret, ble i 1661 krongods, og deretter under Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp, til den ble selveiende i 1766 etter auksjon etter Anna Paulsdatter Vogt Krefting. Søndre Stovi ble tidlig delt i 2 bruksenheter. I 1826 hadde gården 170 dekar innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 10 sauer. Søndre Stovi hadde utilstrekkelig med havnegang ved gården, men kompenserte det med seterdrift på Ståvivollen i Vestmarka. Søndre Stovi har vært mye på handel. I 1939 var Søndre Stovi, eller «Sø-ståvi» som det ble kalt, på 592 dekar totalt, hvorav 207 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Hans Borchgrevink hadde 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 13 kyr, 9 sauer, 7 smågris, 2 purker og 30 høns. Det ble dyrket 20 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 15 dekar poteter, 5 dekar kålrot og 5 dekar fôrbete. På den tidligere sommerhytta Ståvihøgda ble det i 1946 satt opp et staselig verneverdig telemarksstabbur fra 1795. Gården ble i 1980-årene solgt til Bærum kommune.

Stoviberget var husmannsplass under Søndre Stovi.

Nordre Stovi

Gårdsnr. 63, var en fullgård. I middelalderen lå gården under kirken, i 1625 under Nesøygodset og Nonneklosteret, så under Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp. Det ble en selvstendig gård i 1715.

Nordre Stovi, Østre

Gårdsnr. 63/1, hadde i 1826 130 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 10 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Stoviplassen ved Gamle Jarenvei var husmannsplass under gården. Bruket Midtimellom (63/5) er skilt ut fra gården. Nordre Stovi Østre hadde teinested i Isielva nord for Vøyenenga. I 1939 var gården på 230 dekar, hvorav 93,5 dekar var jordbruksareal og 93 dekar barskog. Bonden Yngve Gjerløff hadde 2 hester, 1 kalv, 2 okser, 6 kviger, 14 kyr, 2 sauer, 2 griser og 38 høns. Det ble dyrket 20 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 1,5 dekar blandkorn, 2 dekar poteter og 2 dekar fôrnepe. I hagen var det 26 frukttrær og 10 bærbusker. Gården har hyppig skiftet eiere.

Småbruk utskilt fra Nordre Stovi

Ringvoll, bruksnr. 63/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nordre Stovi Østre i 1896 til ringerikingen Martin Bråten. Teglverket sto ferdig i 1899, gikk konkurs og ble kjøpt opp av Lars Tjennsli i 1906. Det ble nedlagt i 1958. Før krigen var det også sag og høvleri på Ringvoll. I 1939 var småbruket på 72,5 dekar jordbruksareal. Besetningen var 2 gamle hester, 2 kalver, 2 kyr og 2 smågris. Bonden Anders Tjennsli dyrket 8 dekar vårhvete, 12 dekar havre, 2 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 45 frukttrær og 31 bærbusker. Gården er utparsellert til boliger og forretninger.

Solheim (Midtimellom), bruksnr. 63/5, var et småbruk skilt ut fra Nordre Ståvi gård før 1900. I 1939 var bruket 74,5 dekar, hvorav 41,5 dekar var jordbruksareal og 22 dekar barskog. Småbrukeren Georg Larsen hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 6 kyr, 25 høns og 35 kyllinger. Det ble dyrket 10,5 dekar havre, 3,2 dekar grønnfôr, 0,8 dekar poteter og 4 dekar kålrot. I hagen var det 27 frukttrær og 35 bærbusker. Fra 1956 var det planteskole der et par årtier før deler av bruket ble utparsellert til boliger.

Nordre Stovi, Vestre

Bruksnr.63/2, hadde i 1826 150 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 12 sauer. Gården drev tidlig på 1700-tallet og senere med teinefiske etter ål ved utløpet av Stovivannet. Gårdens teinested i Isielva lå ved Vøyenenga. På Nyjordsletta ved Ståviveien lå gårdens ishus. I 1939 var gården på 445 dekar, hvorav 230 dekar var til jordbruk og 200 dekar barskog. Bonden Sigurd Næss hadde 6 hester, 4 kalver, 1 ung okse, 3 kviger, 13 kyr, 5 sauer, 5 lam, 2 kje, 3 geiter, 1 gris, 30 høns, 20 kyllinger, 3 gjess og 2 kalkuner. Det ble dyrket 13 dekar vårhvete, 3,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 9,5 dekar grønnfôr, 5,5 dekar poteter, 3,5 dekar fôrnepe og 4 dekar kålrot. I hagen var det 70 frukttrær og 90 bærbusker. Den delen av gården som lå ned mot Ringeriksveien, er utparsellert til boliger.

Husmannsplasser under Nordre Stovi, Vestre

Nygårdshytta, Ståvihagan og Stovienga var husmannsplasser under gården. De tre plassene er utparsellert til boliger. Fra Stovienga ble det skilt ut tomt i Vøienenga til landhandler A. Johnsen.