Berger (gård i Bærum)
| Berger | |
|---|---|
| |
Foto: Trond Bjorli/Akershusbasen (1987).
| |
| Rydda: | Eldre jernalder |
| Utskilt: | Sentrumsgård |
| Sted: | Rykkinn |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 76 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Gamle Rykkinnvei 14 (Søndre), 24 (nordre) |
| Postnummer: | 1349 Rykkinn |
Berger er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 76. Den var en sentrumsgård fra eldre jernalder, dvs. den eldste i en mindre krets av gårder som de andre har gått ut fra. Den lå i vestre del av det nåværende støket Rykkinn. Gården var en fullgård. Navnet kommer av flertall av berg, altså gården med bergene.
Historie
En slipestein for steinøks fra tiden lenge før Kr.f. er funnet på Berger. Gården ble overdratt fra kongen til Gabriel Marselis, deretter til Johan Krefting på Bærums Verk. I 1686 solgte Anna Felber Krefting på Bærums Verk Bergergården til Peder Asbjørnsen. På 1600-tallet var det tingstue på Berger. På 1700-tallet var Berger offisersgård. I 1720 ble gården delt i to bruk, Søndre og Nordre Berger, og senere i 4 bruk. På Saubakken skal gårdens sag ha stått. Det meste av gården ble utparsellert til boliger i forbindelse med Bryn–Rykkinnutbyggingen.
Husmannsplasser
Berger hadde følgende husmannsplasser: Bergerhagan, Labråtan, Åsjordet, Rykkind, Rykkindløkken og Mallinsrud.
Nordre Berger
Bruksnr. 76/1, var i 1826 det største bruket på gården med 95 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte bruket 20 favner ved, sådde 9 tønner korn og satte 5 tønner poteter. Det mindre bruket på gården hadde 40 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. I 1939 var Nordre Berger på 381 dekar, hvorav 92 dekar var jordbruksareal og 230 dekar barskog. Bonden Hans Holmen hadde 3 gamle og 3 unge hester, 1 kalv, 1 okse, 1 kvige, 11 kyr, 16 gris, 4 purker og 100 høns. Det ble dyrket 9 dekar hvete, 11 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 13 dekar poteter, 7 dekar kålrot, 6 dekar fôrbete, 0,4 dekar gulrot og 0,6 dekar div. grønnsaker. I hagen var det 266 frukttrær og 45 bærbusker.
Søndre Berger
Bruksnr. 76/13, hadde i 1826 45 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 9 favner ved. I 1939 lå også g.nr. 76/18 til gården som da var på 312 dekar, hvorav 107 dekar var jordbruksareal og 180 dekar barskog. Bonden Olaf H. Berger hadde 4 hester, 3 kalver, 2 okser, 2 kviger, 10 kyr og 4 gris. Det ble dyrket 8 da hvete, 23 dekar havre, 4 dekar grønnfôr, 6 dekar poteter, 3 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete og 1 dekar jordbær. I hagen var det 114 frukttrær og 34 bærbusker.
Labråtan
Labråtan var husmannsplass under Søndre Berger.
Sagbakken eller Bergerhaugen (Saubakken)
Bruksnr. 76/16, var et småbruk som ble skilt ut fra Berger gård. Det lå på en haug øst for Rykkinnveien, og er utparsellert. Navnet Saubakken er en forvanskning av den gamle skrivemåten Saugbakken.
Berger, kalt Skollerudberger
Skollerudberger, bruksnr. 76/21 til 25, ble en gård som oppsto da eiendommene Bråtesprekken, Søjordet og Bakkeløkka fra Berger gård ved utskifting i 1920–23 ble slått sammen til en ny gård øst for Berger gård mot Gommerud. Hans Skollerud fra Lommedalen eide og drev gården fra starten. Skollerudberger setret på Knappnæring seter. I 1939 var gården 345 dekar, hvorav 119,5 dekar var jordbruksareal og 150 dekar var barskog. Besetningen var 4 hester, 2 kalver, 1 okse, 3 kviger og 16 kyr. Det ble dyrket 7 dekar hvete, 25 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 7 dekar poteter, 3 dekar kålrot og 0,5 dekar bringebær. I hagen var det 132 frukttrær og 30 bærbusker. Gården har også skogteiger ved Knappnæring og mellom Køllen og Brenna gård. Familien har senere drevet gården. Etter andre verdenskrig hadde gården 415 frukttrær. Ved utbyggingen av Rykkinnfeltet i 1970-årene ble hele gården utparsellert til boliger.
Rykkinn
Bruksnr.76 /15,19 (Rykkindløkken) og 20 var en gammel husmannsplass under Berger gård. Det ble et småbruk da den ble slått sammen med den gamle husmannsplassen Rykkindløkken og en jordteig til fra Berger gård. Navnet Rykkinn kommer av «en plass ved en vei hvor folk stakk innom».
I 1939 var Rykkinn på 40 dekar, hvorav 36 dekar var jordbruksareal. Småbrukeren Otto Hansen Rykkinn hadde en kalv, 2 kviger, 2 kyr, 14 høns og 9 kyllinger. Han dyrket 2 dekar hvete, 7 dekar havre, 1 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, 1,5 dekar kålrot, 1 dekar purre, 1 dekar agurk og 0,5 dekar tomater. I hagen var det 131 frukttrær og 34 bærbusker. Småbruket er utparsellert til boliger.
Løkka
Bruksnr. 76/ 7 og 17 (Løkkehaugen) var et småbruk skilt ut fra Berger gård 1920–23. Løkka lå øst for Rykkinnveien, mens Løkkehaugen lå vest for Rykkinnveien.
I 1939 var bruket på 76 dekar, hvorav 31 dekar var jordbruksareal og 35 dekar barskog. Småbrukeren Martin Hansen Berger hadde en hest, en ku og 2 griser. Han dyrket 8 dekar havre og 5 dekar poteter. I hagen var det 147 frukttrær og 47 bærbusker. Bruket er utparsellert til boliger.
Se også
|
Berger (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |