Jønsberg (Stange gnr. 217)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. des. 2022 kl. 12:31 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (maltest)
Hopp til navigering Hopp til søk
Jønsberg
2. Jønsberg Landbrugsskole - NB bldsa OTO0002 A.jpg
Jønsberg etter at landbruksskolen hadde tatt over.
Foto: Ole Tobias Olsen (omkr. 1860–1900).
Alt. navn: Olaberg; Jonsberg; a Olafsbærghi (1335)[1]; Olebergh (1480)[2]; Jonsbergh/Olafbergh (1493)[3]; Jonsbierg (1520); Jenesberg (1578); Jensberg (1593); Jennßberg (1604); Jønßberig med Oelberg (1669); Jønsberg (1723)
Først nevnt: 1335[4]
Sted: Romedal
Sokn: Romedal
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange kommune
Gnr.: 217

Jønsberg, tidligere også kalt Olaberg, er en gard i Romedal i Stange kommune på Hedmarken. Den ble trolig utskilt fra Berg, som var urgarden i området. Garden ble i 1847 kjøpt av Hedemarkens amt, og det ble oppretta landbruksskole der. Den drives fortsatt, siden 2008 under navnet Jønsberg videregående skole. Den er gardsnr. 217 i Stange kommune, før 1964 gardsnr. 7 i Romedal kommune.

Historie

Fra urgarden Berg ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder Arneberg, Stenberg, Pålsberg, Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av middelalderen har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.

Første gang garden nevnes er i et diplom fra 1335, da ei Gudrun Jærpsdotter bodde på Olaberg[5]. En mener at dette er en henvisning til Jønsberg. I 1400 sies det i Røde bok at ei Grova Jonsdotter ga sju aurebol i Alvberg, som noen kalte Jonsberg eller Olaberg, til Mareinna prebende. Her har vi altså en form av navnet Jønsberg, og henvisning til at samme garden også kaltes Alvberg og Olaberg. I 1480 eide fru Katarina Johansdotter jord på Olaberg, som hun med mannen Magnus Pedersen sitt samtykke solgte til jomfru Thore Jørundsdotter for seks rhinske gylden.[6] De fire første eierne vi hører om er altså kvinner. Og det stoppa ikke der, for Thore Jørundsdotters mor Ingerid Nilsdotter arva både ektemann, søsken, mor og sine tre døtre. I hennes andre ekteskap fikk hun sønnen Gulbrand Klementsson, som ble prest. Dermed hadde hun ikke arvinger, og den 8. april 1493 satte hun opp et testamente hvor etterlot sin eiendom til et alter i Hamar domkirke. Ved «Hellige fem vunders alter» skulle det leses tre messer hver uke så lenge verden besto. Blant gardene som nevnes er «hele Jonsberg, halvt Pålsberg og halvt Olaberg».[7]

Garden var i kirkens eie fram til reformasjonen. Den ble så krongods, og var statens eiendom helt fram til amtet kjøpte i 1847. Noen parter i garden var også i privat eie, se eierlista nedenfor.

Eiere

Mange av eierne i denne lista eide bare en part i gården, mens resten var fordelt på andre eiere eller var kirke- eller krongods.

  • Gudrun Jærpsdotter, nevnt 1335.
  • Grova Jonsdotter, nevnt 1400.
  • Katarina Johansdotter, nevnt 1480.
  • Thore Jørundsdotter, nevnt 1480.
  • Ingerid Nilsdotter, nevnt 1493. Mor til forrige eier.
  • Bjørn Jønsberg, betalte gjengjerd 1528.
  • Nils Laurtissøn, borgermester, betalte skatt av 1 hud 1664–1670.
  • Jacob Didrichssøn, betalte skatt av en hud 1674–1676.

Trolig har også noen av brukerne, som vi kjenner fra 1620-åra av, også eid part i garden.

Brukere

Brukerne på Jønsberg er kjent fra 1620-åra og utover.

Gift med Åste Jønsberg, muligens fra Busvol. Barn en kjenner:
  • Oluff Simenssøn (f. omkr. 1602), senere bruker.
  • Hans Simenssøn
  • Engebret Simenssøn, nevnt 1629/1630.
  • Hågen Simenssøn, senere på Mangerud og Røne vestre.
  • Åste Jønsberg, enke etter forrige bruker. Bruker fra 1629 til 1636.
  • Oluff Simenssøn (f. omkr. 1602), sønn av Simen og Åste Jønsberg. Bruker til 1668.
Gift omkr. 1637 med enka etter Lennert Bretten. Barn en kjenner:
  • Simen Olssøn (f. 1640), neste bruker.
  • Johan Olssøn Woxen, på Voksen i Aker.
  • Kjersti Olsdotter, gift 1) med Lars Erikssøn Sande, 2) med Helge Bersvendssøn Sande.
  • Marit Olsdotter, gift med Tomes Rolvstad fra Brandval.
  • Johanne Olsdotter, gift med enkemann Tord Christianssøn Horne.
  • Åste Olsdotter, gift med lensmann Peder Tollefssøn Skøien.
  • Åste Olsdotter, gift 1) med Trond Rømmen fra Løten, 2) med Lars Mikkelssøn Rømmen.
  • Simen Olssøn Jønsberg (f. 1640), bruker fra 1668 til 1707. Sist nevnt i 1710.
Gift med Anne Pedersdotter Skøien. Barn en kjenner:
  • Peder Simenssøn (1680–omkr. 1750), neste bruker.
  • Hans Simenssøn (f. 1691), bruker på Hestnes i Stange og Pålsberg. Gift med Siri Embretsdotter.
  • Lisbet Simensdotter (f. omkr. 1675). Gift 1) med Erik Hågenssøn Skråstad fra Vang og 2) med Johannes Paulssøn Dobloug.
  • Åse Simensdotter, gift med Syver Pederssøn Løken østre.
  • Johanne Simensdotter (f. 1691), gift med Ole Paulssøn Dobloug fra Furnes.
  • Peder Simenssøn Jønsberg (1680–omkr. 1750), bruker fra 1707 til 1749.
Gift med Mari. Barn en kjenner:
  • Anne Pedersdotter (1708–1798), gift med Mons Mikkelsen Arstad.
  • Simen Pederssøn (1718–1764/1765), neste bruker.
  • Lisbet Pedersdotter (f. 1720), gift 1) med Jens Gulbrandssøn Lund og 2) med Halvor Olssøn Lund.
  • Åse Pedersdotter, gift med Ole Halvorsen Fjæstad.
  • Simen Pederssøn Jønsberg (1718–1764/1765), bruker fra 1749 til sin død.
Gift 1) med Berte Larsdotter Arneberg nordre (omkr. 1722–omkr. 1756). Barn en kjenner:
  • Anne Simensdotter (f. 1748), gift med Tjøstel Pederssøn Løken vestre.
  • Peder Simenssøn (f. 1750), ugift, døde på Fjæstad.
  • Inger Simensdotter (f. 1752), gift med enkemann Ole Christensen Fjæstad.
  • Lisbet Simensdotter (f. 1754), gift med Simen Jenssøn Bryni, senere på Røne i Stange.
Gift 2) med Inger Johnsdotter Norderhov (f. 1738). Barn en kjenner:
  • John Simenssøn (f. 1758), gift med Mari Bjørnsdotter Dalfarmen.
  • Berte Simensdotter (f. 1760), gift med Juul Bjørnssøn Dalfarmen fra Ringsaker.
  • Ole Simenssøn (f. 1762), gift med Kjersti Nilsdotter Huse.
  • Gunnvor Simensdotter, døde ung.
  • Christoffer Olsen Nestingen (1740–1806), bruker fra 1766 til 1799.
Gift med Inger Johnsdotter Jønsberg, enke etter forrige bruker. Barn en kjenner:
  • Ingeborg Christoffersdotter (f. 1768), gift med Halvor Clementsen Lunke fra Øyer.
  • Simen Christoffersen (1770–1843), neste bruker.
  • Nils Christoffersen (f. 1777), gift med enka Eli Knudsdotter Gaustad nordre.
  • Simen Christoffersen Jønsberg (1770–1843), bruker fra 1799 til 1840.
Gift med Karen Dorthea Thesen (1771–1835) fra Arneberg. Barn:
  • Ole Halvorsen Lunke (f. 1798), bruker fra 1840 til 1847.
Gift med Siri Jakobsdotter Ingeberg. Barn:
  • Halvor (f. 1829).
  • Jakob (f. 1831).
  • Inge (f. 1834).
  • Petter Christian (f. 1838).
  • Marte (f. 1845).

Bestyrere på landbruksskolen

Bestyrerne på landbruksskolen bodde på garden, og kommer derfor naturlig i forlengelse av brukeroversikten.

Gift med Erika Maria Charlotte Lezcinsky, datter av prost Lezcinsky. Barn:
  • Erika Mathilde Leontone Norström (1848–1849).
  • Gustav Carl August Norström (f. 1849).
  • Anne Beda Mathilde Norström (f. 1850).
  • Erik Fabian Norström (1852–1853). Tvilling med Emma Catharina.
  • Emma Catharina Norström (1852–1853). Tvilling med Erik Fabian.
  • Erika Leontone Norström (f. 1855).
  • Oscar Fabian Norström (f. 1856).
  • Hedvig Augusta Norström (f. 1858).
  • Charlotte Marie Norström (f. 1859).
  • Hjalmar Edvard Norström (1861–1862).
  • Hjalmar Edvard Norström (f. 1864).
Gift 1) med Johanne Pedersdatter Bolstad (1847–1929). Barn:
  • Einar Hirsch (1872–1938), landbrukskandidat, tannlege og godseier. Gift med Elise Jacobine Kjos-Hansen.
  • Carl Hirsch (1873–1917), landbrukskandidat, gift med Borgild Elise Gasmann.
  • Ragnhild Marie Hirsch (1876–1960), gift med Brynjulf Langballe.
  • Astrid Hirsch (1879–1941)
  • Gudrun Hirsch (1881–1941), gift med Ole Ludvig Bærøe (neste bestyrer).
  • Magnhild Hirsch (1883–1900).
  • Constanse Amalie Hirsch (1885–1946), gift med Christian Bødtker.
  • Aslaug Hirsch (f. 1888), gift med Ernst Ingvald Sorgendal. Tvilling med Ingrid.
  • Ingrid Hirsch (f. 1888), gift med Emil Joseph Wettergren. Tvilling med Aslaug.
Gift 2) med Tora Selma Eugenie Lund (1861–1914). Ingen barn i dette ekteskap.
Gift med Gudrun Hirsch (1881–1941), datter av bestyrer Johan L. Hirsch. Barn:
  • Gunvor Bærøe (1906–1963), skoletannlege. Gift med Einar Olav Ellingsen.
  • Inger Hirsch Bærøe (f. 1908), gift med Thorbjørn Sverre Solbrå.
  • Elsa Hirsch Bærøe (f. 1909), gift med Gunnar Sebb.
  • Rolf Hirsch Bærøe (f. 1915), ekspedisjonssjef. Gift med Ebba Jansen.
  • Hjalmar Carlsen (f. 1889). Konst. bestyrer 1926 til 1928, bestyrer 1930 til 1959.
Gift med Anna Margit Bjøberg (f. 1896). Barn:
  • Jens Henrik Carlsen (f. 1918), lektor. Gift med Anborg Søberg fra Løten.
  • Ingrid Trøym (f. 1922), gift med Sverre Erik Lundby fra Furnes.
Gift med Målfrid Tordis Isdahl (f. 1923). Barn:
  • Lars Dagfin Bakka (f. 1945).
  • Kolbjørn Bakka (f. 1952).

Referanser

  1. ↑ DN III, nr. 181
  2. ↑ DN V, nr. 910
  3. ↑ DN I, nr. 976
  4. ↑ DN III, nr. 181
  5. ↑ DN III, nr. 181
  6. ↑ DN V, nr. 910
  7. ↑ DN I, nr. 976

Kilder

Koordinater: 60.75142° N 11.20799° Ø


Alm oestre stange.jpg Jønsberg (Stange gnr. 217) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jønsberg_(Stange_gnr._217)&oldid=1798572»