Haldens Bomuldsspinderi & Væveri

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Haldens Bomuldsspinderi & Væveris fabrikkbygning fra 1907.
Foto: Hans P. Hosar (2012).

Haldens Bomuldsspinderi & Væveri har adresse Fosseveien 8 og ble startet av Mads Wiel i 1813 da han begynte byggingen av fabrikklokalene til Mads Wiels Bomuldsfabrique ved Tistedalsfossen i Tistedalen, rundt tre kilometer øst for byens sentrum.

Fabrikken fikk senere navnene Tistedalens Bomuldsspinderi (fra 1845) Halden Bomuldspinderi (fra 1850) og Haldens Bomuldsspinderi & Væveri (fra 1880) og ble lagt ned i 1971, og hadde da 350 ansatte.

Mads Wiels Bomuldsfabrique

Tistedalsfossen med fabrikken, den røde bygningen til høyre for midten.

Wiel skal ha blitt inspirert og fått kjennskap til ny tekstilteknologi under et studieopphold i København i 1812, og fikk der kontakter med leverandører og montører av fabrikkutstyr, knyttet til den svenske tekstilpioneren i Danmark, Charles Axel Nordberg (1740–1812) og hans etterfølgere.

Da Wiel kom tilbake til hjembyen, startet han med ullvarer i et lite ullspinneri og kledesfabrikk og hadde tre manuelle strømpevevstoler i sving i ullvarefabrikken fram til rundt 1820.

Vanskelighetene som fulgte av Napoleonskrigene og mangelen på et fungerende bank- og kredtittvesen gjorde det vanskelig å få finansiert både bygging og drift, da også de sikre familieinntektene fra trelasthandelen også hadde blitt borte som følge av krigen.

Men til tross for alle venskelighetene kom spinneriet i gang i 1815 og Wiel organiserte produksjonen etter moderne industrielle prinsipper og er karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene. Dette var flere tiår før den industrielle revolusjon fra midten av 1840-tallet for alvor begynte å forandre Norge. Wiel satt på flere fallrettigheter i fossen som følge av sagbruksvirksomheten som faren hadde vært med i.

Wiels spinneribygning var en trebygning i tre etasjer som sto på solide steinpillarer på nordsiden av fossen. Bygningens grunnflate var rundt 18 X 8 meter. Bygningen hadde store vinduer som skulle gi godt arbeidslys, sju vinduer med 20 glassruter i hver etasje på langsidene.

Spinnerimaskinene sto i første etasje, mens de to øverste etasjene hadde bomullsrenseri og ullspinneri, samt manuelle vevstoler hvor vevere produserte strømper, ullklede og bomullsstoff de første årene på tradisjonelt manufakturvis.

Vannrenner fra fossen førte vann til vannhjulet som sto under gulvet i første etasje og var koblet til spinnemaskinene.

1816 ble det første normale driftsåret, da kom også fargeriet i gang. Alle spinnemaskiner var i sving med 30-40 arbeidere, inkludert vevermester og ulike håndverkere, kvinner og barn som renset bomull.

Imidlertid kom bedriften på et tidspunkt som skulle vise seg å være vanskelig, med store politiske og økonomiske urolighetene i årene rundt 1814, de påfølgende nedgangstidene på 1820-tallet som skapte lavkonjunktur og vanskeligheter selv for etablerte virksomheter. Særlig vanskelig ble det da for en nyetablert råvareimportbasert bomullsindustri.

Da Wiels virksomhet ble rammet av brann i 1817 da hans bygård Wielgården brant ned, som også rammet råvare- og verdigvarelagre fra bomullspinneriet, men også varer og råvarer til Wiels øvrige handelsvirksomhet og tobakksspinneri. Den uforsikrede Wiel tapte store penger. Fabrikken sto stille i lange perioder etter 1818 og kom ikke i regulær drift før etter 1830.

Wiel døde i 1835 og arvingene forpaktet bort bedriften til først firmaet Chr. & N. Stang til 1841, og videre til den ble solgt for kroner 10 000 i 1845.

Tistedalens Bomuldsspinderi 1846

De to nye eierne J.F. Boesen og August Leegaard startet i realiteten en ny bedrift med navnet Tistedalens Bomuldsspinderi, med fornyet maskinpark, og en ny, svensk spinnerimester som kom til byen samme med flere erfarne spinnersker. Sammen med den nye staben kom fabrikken i gang i 1846 og brukte amerikansk råbomull som råvare.

Boesen og Leegaard dannet et interessentselskap hvor mange av Haldens og andre byers handelsfolk vekslet om å eie parter.

Imildertid sto ikke inntektene i forhold til investeringsutgiftene, og ankegget ble overtatt av kreditorene.

Haldens Bomuldsspinderi 1850

Også de tredje eierene kom fra Haldens handelsborgerskap. Kjøpmann Knud Knudsen sto i ledelsen, og hadde med Ole Rasch som teknisk leder av fabrikken. Selve fabrikkproduksjonen ble ledet av en engelsk spinnerimester, og bedriften kom i gang til konjunkturoppganggen på 1850-tallet. Da det både ble etterspørselsvekst og dermed høye salgspriser og dessuten rekordlave råbomullspriser, ble produksjonskapasiteten doblet.

Imidlertid brant hele fabrikken ned til grunnen i 1854, men i motsetning til tidligere var anlegget godt forsikret og åpnet for en omfattende modernisering. Wiel gamle trebygning var utdatert i forhold til nye krav til moderne tekstilfabrikker, og nå kunne fabrikken bygges opp på nytt.

Nyetablingene langs Akerselva, Knud Graah på Vøiens Bomuldsspinderie fra 1846, Adam Severin Hiorth og Oluf Nicolai Roll på Nydalens Bomuldsspinderi fra 1847 og Halvor Schou på Hjula Væverier fra 1848 hadde alle moderne utstyr, og Rasch reiste til England og kjøpte inn nye maskiner slik at Haldens Bomuldsspinderi kom fullt på høyden med konkurrentene. Fram til bomullskrisen under den amerikanske borgerkrigen 1861-1865 gikk tekstilindustrien så det suste.

Aksjeselskap 1870

Tiden etter urolighetene som blant annet den amerikanske borgerkrigen hadde skapt, ble en periode med endring i eierskapsstrukturene i næringslivet, da den gamle garden av kjøpmenn og grossister som gjennom sine private formuer kunne garantere for drift og salg av varene gjennom sine forretninger og virksomheter, var på vei ut. De nye tidene forutsatte nye tanker, virksomhetsformer og nye folk. I 1870 ble Haldens Bomuldsspinneri et aksjeselskap, og disponent for dette ble Gabriel Hofgaard (1823-1890), opprinnelig fra Drammen, men hadde kommet til Halden som 15-åring og gått en god skole i byens handelsliv. Han hadde overtatt en manufakturforretning, og drev også jernvarehandel og mølle. Han hadde vært daglig leder siden 1868.

Omsetningen og lønnsomheten økte årlig og markedene ble utvidet både innenlands og utenlands. Tidligere var det butikkene i Halden som solgte produksjonen, Mellomriksloven gjorde at også nærområdet i Sverige ble en godt market for Halden, og Halden ble den nærmeste byen for store områder i Sverige.

Veveri 1880

Fra veveriet, rundt 1877.
Foto: Haldens bomuldsspinderi & væveri 150 år, side 5

Fabrikken ble utvidet med veveri, og etter en ny brann i 1877 ble fabrikken ytterligere utvidet. Stadig mer av spinneriproduktene ble brukt i eget hus, i veveriet. Lønnsomheten økte av dette og for å avspeile dette endret bedriften navn i 1880 til Haldens Bomuldsspinderi & Væveri og hadde da 50 vevstoler I arbeide, og dette økte i løpet av få år til 120 vevstoler.

Bedriften hadde også tidligere hatt manuelle vevstoler som ble betjent av vevemestere, men dette var mer håndverk enn industri. Da bedriften tok veveri i navnet, var dette etter at et stort antall mekaniske vevstoler var installert, som kunne betjenes av kvinnelige arbeidere.

Utover på 1880-tallet ekspanderte bedriften videre, på nabotomten hadde det stått en mølle, eid av Hofgaard som han solgte til bedriften, og her ble den bygget en ny spinneribygning i fire etasjer, og fabrikken fikk slik plass til utvidelse av veveriet til 300 vevstoler.

I 1901 hadde bedriften 380 ansatte, av disse var 297 kvinner.

1900-tallet

Sønnen Paul Hofgaard (1857-1935) overtok som disponent i 1890 og satt fram til 1928. Bedriften gikk inn i en lengre oppgangsperiode. Ekspansjonen fortsatte og antall vevstoler økte stadog fram til over 500 og produksjonen økte fra 2,3 millioner meter i 1899 til 3,9 millioner meter i 1916. Stemningen etter unionsoppløsningen skal ha virket positivt, da folk ble oppfordret til å kjøpte norskproduserte varer. På denne tiden var det nesten 400 ansatte, og nesten 300 av dem var kvinner. Gjennom et samarbeid med Saugbrugsforeningen ble det etabøert nye dammer og reguleringer i Tista-vassdraget, samt en forbedret turbinteknologi og elektrifisering gjorde at begge parter kunne utnytte vannkraften bedre og jevnere.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.12859° N 11.44417° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Haldens_Bomuldsspinderi_%26_Væveri&oldid=1856701»