Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-25 Smakebiter fra artiklene Anders Thingelstad var initiativtaker, første formann og æresmedlem i Hadeland Kjøpmannsforening. Foto: Randsfjordmuseet Hadeland Kjøpmannsforening ble stiftet 10. mars 1898, og var en av landets første kjøpmannsforeninger. En av initiativtakerne og første formann var Anders Thingelstad (født 1860). Foreningen ble dannet for kjøpmenn på Hadeland, som da besto av kommunene Brandbu, Gran, Lunner og Jevnaker, for å fremme samhold og samarbeid, gi impulser til nye tiltak og bringe under behandling saker av felles interesse. Nitten landhandlere fra alle fire Hadelandskommunene betalte årskontingent på kroner 5,- for etableringsåret 1898. Etter en tid gikk kjøpmennene på Jevnaker ut av foreningen. Det ble for lange avstander til møtene i en tid uten buss og privatbiler. Omkring 1930 ble det dannet en egen Jevnaker Kjøpmannsforening. I årene rundt første verdenskrig lå Hadeland kjøpmannforeningens virksomhet nede før Olaf Haug tok initiativ til å gjenoppta arbeidet i foreningen. 30. januar 1921 ble det holdt møte hos O. Joh. Olsen på Jaren og her møtte 16 kjøpmenn. Olaf Haug ble valgt til ny formann, H. S. Hidem til nestformann, O. Joh. Olsen til kasserer, I. P. Rækstad til sekretær og Oscar Oulie til medlem av styret. På samme møtet ble det vedtatt å etablere et noteringsutvalg for å sikre ensartede, faste og mest mulig stabile priser. Utvalget startet sitt arbeid allerede samme dag og fastsatte blant annet prisen på farin til 2 kroner pr kg, lys engelsk sirup til 1,50 krone, mørk sirup til 1 krone. Nedkonjunkturene i 1920-årene var vanskelig for kjøpmennene på Hadeland. Medlemmene inngikk avtale om kun kontantsalg, og ikke gi kreditt. Flere av medlemmene brøt denne avtalen og fortsatte å gi kreditt. Noe foreningen ikke kunne akseptere. De ville forbrukskreditten til livs. En annen sak som opptok foreningen var prisen på elektriske pærer. «Tilfeldige installatører» hadde bedre betingelser enn de faste kjøpmennene og det syntes de ikke var riktig.   Les mer … Toten prestegard. Foto: Anders Beer Wilse (1919) Hoff prestegard, tidligere Østre Toten prestegard og Toten prestegard, ligger i Østre Toten kommune, og har vært prestegarden på Toten helt siden innføringa av kristendommen på Toten i 1021. Dermed er prestegarden noe eldre enn selve dagens Hoff kirke, som ble oppført som en basilika på slutten av 1100-tallet. Hoff prestegard ligger like nordøst for kirka. Formell eier av Hoff prestegard er Den norske kirke, ved Opplysningsvesenets Fond. Fra 1979 var det Hveem forsøksgard som sto for gardsdrifta på Hoff. I Norske Gardsbruk fra 1997 er det oppgitt at Hoff prestegard besto av 345 dekar bortleid jord, 330 dekar skog og 10 dekar parkanlegg. Garden var tidligere langt større; fram til ca. 1900 en av Totens aller største eiendommer og landets nest største prestegard. Bygningsmassen på Hoff prestegard besto pr. 1997 av våningshuset, bygget av Ole Hannibal Hof i 1730, stabbur (1844), drengestue (1880), driftsbygning 1934, badstue (1789) og en overbygd steinkjeller med et hvelv fra middelalderen.   Les mer … Hovedbygningen på Østre Vøyen. Foto: Halvor Vreim/Riksantikvaren (1935) Wøyen guttehjem lå på gården Vøyen (Wøyen) i Bærum i årene 1918 til 1956. Det hadde sin opprinnelse i Guttehjemmet August Herman Francke i Kristiania, som hadde blitt etablert i Kirkeveien 23B i 1897. Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15-årsalderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenter som ble kalt «tanter». Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere. I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og roller.   Les mer …

Ukas bilde Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no lokalhistoriewiki.no drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), men artikler skrives og bilder lastes opp av frivillige med interesse og kompetanse innen områdene den dekker, og både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 73 430 artikler og 210 425 bilder, og om du vil bidra kreves det kun at du registrerer deg. Via forsideoversikten eller røde lenker i artiklene kan du se om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, og via sidene om wikien og redigeringshjelp får du starthjelp.