Urskog-Hølandsbanen

Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.

Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten.

Tertitten og Kongsvingerbanen kjører parallelt ut fra Sørumsand stasjon før linjene skiller lag. Kilde origo.

Etappevis utbygging

Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfoss stasjon til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.

En av de som bidrog sterkt til å finansiere utbyggingen av Urskog-Hølandsbanen, var brukseieren og eiendomsbesitteren Anders Olai Haneborg (1836-1920). Han eide på den tida så å si all skogen på Krokstad, Mork og Kamperud i Blaker, og hadde en åpenbar egeninteresse av å kunne få transportert tømmer derfra mer effektivt. Aksel Haneborg skriver at «det kan vistnok med tryghet siges, at uten A. O. H.s arbeide og pekuniære støtte vilde neppe jernbanen kommet istand. Som tak for sit arbeide fik han i 1894 fra indvaanerne i Øvre-Høland og Setskogen overrakt et smukt drikkehorn.»

Privat bane - bygd og drevet på sparebluss

Banen ble bygget på billigste måte som en smalsporet jernbane med 750 mm sporvidde, en såkalt tertiærjernbane. Dette ga banen tilnavnet «Tertitten». Banen var et privat aksjeselskap fram til 1. januar 1945, da det ble overtatt av staten ved NSB, som fra 1947 drev banen under navnet Aurskog-Hølandbanen fram til nedleggelsen 1. juli 1960.

Godstransport var basis

Banens trafikkgrunnlag var godstransport - særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skulerud og derfra fløtet via Haldenkanalen til Halden.

Populær turistreise

I mange år var det mulig å kjøpe rundreisebillett med turistattraksjonen «Den store rundreisen», som besto av tog Oslo-Sørumsand, derfra Urskog-Hølandsbanen til Skulerud, videre båtreise med DS Turisten på Haldenkanalen til Tistedal og så tog tilbake til Oslo.

Stiftelse sikret fortsatt drift

Urskog-Hølandsbanen a/l ble stifta i 1961 for å sikre «Tertitten» for ettertiden, drevet som et andelslag med frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk de overta tre kilometer spor ved Sørumsand, to damplokomotiver og en del vogner. Første veterantog gikk i 1966. Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved en tur med «Tertitten» er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplok og to av personvognene er restaurert. Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.

Da «Tertitten» kom i gang som museumsjernbane var endepunktet litt utenfor sentrum i Sørumsand og skinnene inn til stasjonen var fjernet. I 1987 kunne de første tog igjen kjøre fra Sørumsand sentrum etter at en dugnadsinnsats hadde forlenget banen inn dit. To år senere var anlegget, med stasjonsbygning, ferdig og offisiell åpning av forlengelsen fant sted. Hele anlegget er fredet. UHB er i dag en stiftelse, og Venneforeningen Tertitten står for driften av museumsbanen.

Liste over stasjoner

Bjørkelangen stasjon rundt 1920.

Skulerud stasjon i 1907.

Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum.

• Sørumsand stasjon (1903) overgang til Kongsvingerbanen
• Bingsfoss stasjon (1896, til 1903 endestasjon med overgang)
• Fossum stasjon (1896)
• Kvevli stasjon (1896) 155,0 moh.
• Mork stasjon (1896) 147,0 moh.
• Kjellingmo stasjon (1896) 171,0 moh.
• Finstadbru stasjon (1896) 160,8 moh.
• Aurskog stasjon (1896) 153,0 moh.
• Toverud stasjon (1948)
• Lierfoss stasjon (1896) 139,6 moh.
• Liermoen stasjon (1948)
• Bjørkelangen stasjon (1896) 131,6 moh.
• Furulund stasjon (1948)
• Hornåseng stasjon (1898) 145,5 moh.
• Brangerud stasjon (1948)
• Fosser stasjon (1898) 136,8 moh.
• Løken stasjon (1898) 134,4 moh.
• Olbergveien stasjon (1948)
• Hjellebøl stasjon (1898) 144,9 moh.
• Hemnes stasjon (1898) 140,0 moh.
• Slora stasjon (1898)
• Skulerud stasjon (1898) 125,3 moh.

Galleri

• 

  Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet. Foto Steinar Bunæs

• 

  Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet forfra. Foto Steinar Bunæs

• 

  Tertittenvogns 3. klasseinteriør med ovn. Foto Steinar Bunæs

• 

  Tertitten konduktørvogn på Jernbanemuseet. Foto Steinar Bunæs

• 

  Spytning utenfor spyttebakke ikke tillatt. Foto Steinar Bunæs

Kilder

• Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
• Urskog-Hølandsbanen a/l på Digitalt museum.
• Urskog-Hølandsbanen a/l på KulturNav
• Eldre fotoregister 1992-2004

Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.