Urskog-Hølandsbanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. jan. 2015 kl. 10:33 av Aslak Kittelsen (samtale | bidrag) (litt om lokomotiver)
Hopp til navigering Hopp til søk
Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.

Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten.


Tertitten og Kongsvingerbanen kjører parallelt ut fra Sørumsand stasjon før linjene skiller lag. Kilde origo.

Etappevis utbygging

Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfoss stasjon til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.

En av de som bidrog sterkt til å finansiere utbyggingen av Urskog-Hølandsbanen, var brukseieren og eiendomsbesitteren Anders Olai Haneborg (1836-1920). Han eide på den tida så å si all skogen på Krokstad, Mork og Kamperud i Blaker, og hadde en åpenbar egeninteresse av å kunne få transportert tømmer derfra mer effektivt. Aksel Haneborg skriver at «det kan vistnok med tryghet siges, at uten A. O. H.s arbeide og pekuniære støtte vilde neppe jernbanen kommet istand. Som tak for sit arbeide fik han i 1894 fra indvaanerne i Øvre-Høland og Setskogen overrakt et smukt drikkehorn.»[1]

Privat bane - bygd og drevet på sparebluss

Banen ble bygget på billigste måte som en smalsporet jernbane med 750 mm sporvidde, en såkalt tertiærjernbane. Dette ga banen tilnavnet «Tertitten». Banen var et privat aksjeselskap fram til 1. januar 1945, da det ble overtatt av staten ved NSB, som fra 1947 drev banen under navnet Aurskog-Hølandbanen fram til nedleggelsen 1. juli 1960.

Godstransport var basis

Banens trafikkgrunnlag var godstransport - særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skullerud og derfra fløtet via Haldenkanalen til Halden.

Lokalt var det også noen garder som brukte banen til å levere mjølk til meieriene. På Kvevli i Blaker var det to garder som leverte mjølk til Mork meieri, og de sendte den med toget fra Kvevli stasjon til Mork stasjon.[2]

Populær turistreise

DS «Turisten» i Strømselva i Haldenkanalen i 1925.
Foto: Anders Beer Wilse

I mange år var det mulig å kjøpe rundreisebillett med turistattraksjonen «Den store rundreisen», som besto av tog Oslo-Sørumsand, derfra Urskog-Hølandsbanen til Skullerud, videre båtreise med DS «Turisten» på Haldenkanalen til Tistedal og så tog tilbake til Oslo. Reisen kunne også gjennomføres andre vegen.

Lokalhistorikeren Albert Hovind i Blaker beskriver hvilken begivenhet det kunne være å se disse turistene på Kvevli:

Vi kalte dette toget som kom til Kvevli i 8-tida søndagskvelder om sommeren for «Turisten». Hvis det var pent vær, samlet det seg alltid en del folk, 10-15 stykker kanskje, på Bikkjeberja, rett ovenfor stasjonen. Her satt de og hygget seg i godt lag, noen hadde ofte med kaffe og litt kringle og kake også. Så ventet de på «Turisten». Når toget kom, ble det vinket og hilst både fra turistene på toget og skuelystne oppe på berget. Da toget var dratt, ruslet de hjem igjen. Kanskje var det for mange den eneste opplevelsen den helga, og «et pust fra den store verden» var det. Det var fint at så mange hadde reist forbi Kvevli, og sett det hyggelige hjemstedet vårt.[3]

Nedleggelse

Urskog-Hølandsbanen ble nedlagt i 1960 etter flere år med underskudd. Iallfall når det gjaldt persontrafikk måtte banen se seg slått av de nye rutebilene som vokste fram, de var raskere. Da banen ble nedlagt, ble det anlagt nye veger i området som erstatning for innbyggerne: Tertittvegen ble anlagt mellom Fossum og Kvevli i Blaker, mens Kompvegen (Egentlig «Kompensasjonsvegen») ble anlagt fra Ramstad i Fet til Bjørkelangen.

Stiftelse sikret fortsatt drift

Lokomotiv nr. 7 «Prydz» på Urskog-Hølandsbanen i 2006.

Urskog-Hølandsbanen a/l ble stifta i 1961 for å sikre «Tertitten» for ettertiden, drevet som et andelslag med frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk de overta tre kilometer spor ved Sørumsand, to damplokomotiver og en del vogner. Første veterantog gikk i 1966. Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved en tur med «Tertitten» er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplok og to av personvognene er restaurert. Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.

Da «Tertitten» kom i gang som museumsjernbane var endepunktet litt utenfor sentrum i Sørumsand og skinnene inn til stasjonen var fjernet. I 1987 kunne de første tog igjen kjøre fra Sørumsand sentrum etter at en dugnadsinnsats hadde forlenget banen inn dit. To år senere var anlegget, med stasjonsbygning, ferdig og offisiell åpning av forlengelsen fant sted. Hele anlegget er fredet. UHB er i dag en stiftelse, og Venneforeningen Tertitten står for driften av museumsbanen.

Norsk Jernbanemuseum

Norsk Jernbanemuseum på Hamar har «Tertittoget», som har rullende materiell fra både Urskog-Hølandsbanen (blant annet lokomotivet «Urskog») og Nesttun-Osbanen, en annen smalsporet jernbane. Museet bruker dette toget som turistattraksjon i friluftsmuseet, der det kjører en liten strekning sommerstid. I tillegg er gamle Killingmo stasjon på Urskog-Hølandsbanen en av stasjonsbygningene som er oppført langs den vesle linja.

Liste over stasjoner

Bjørkelangen stasjon rundt 1920.
Skulerud stasjon i 1907.
Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum.

Liste over lokomotiver

De fleste av lokomotivene fikk navn etter bygder og steder banen gikk igjennom. Nr. 7 «Prydz» Fikk navn etter Eigil Prydz.[4]

  • Nr. 1 «Urskog»
  • Nr. 2 «Eidsverket»
  • Nr. 3 «Høland»
  • Nr. 4 «Setskogen»
  • Nr. 5 «Bjørkelangen»
  • Nr. 6 «Høland»
  • Nr. 7 «Prydz»
  • Nr. 8 «Bingsfos»

Galleri

  • Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet. Foto Steinar Bunæs

    Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet. Foto Steinar Bunæs

  • Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet forfra. Foto Steinar Bunæs

    Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet forfra. Foto Steinar Bunæs

  • Tertittenvogns 3. klasseinteriør med ovn. Foto Steinar Bunæs

    Tertittenvogns 3. klasseinteriør med ovn. Foto Steinar Bunæs

  • Tertitten konduktørvogn på Jernbanemuseet. Foto Steinar Bunæs

    Tertitten konduktørvogn på Jernbanemuseet. Foto Steinar Bunæs

  • Spytning utenfor spyttebakke ikke tillatt. Foto Steinar Bunæs

    Spytning utenfor spyttebakke ikke tillatt. Foto Steinar Bunæs

Fotnoter

  1. ↑ Haneborg 1914, side 34.
  2. ↑ Hovind 2013, side 11.
  3. ↑ Hovind 2012, side 8.
  4. ↑ Hentet fra «Lokomotivene» av Roar Stenersen, i Dahl og Halling (red.).

Kilder

Eksterne lenker


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.


Annonse fra Fotograf Behrends i Indtrøndelagen 17.1. 1913.jpg Urskog-Hølandsbanen er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Urskog-Hølandsbanen&oldid=627065»