Skjelanger fyrstasjon på Holsnøy, Meland i noverande Alver kommune, vart oppretta i 1853 som leiefyr i samband med Hellisøy fyrstasjon. Fyrbygningen var lafta og målte 10 x 8 meter. I tillegg blei det satt opp eit uthus med fjøs og plass til ved. Om lag 175 meter nord for fyret var det ein bra hamn og der blei det satt opp eit naust. Fyrstasjonen var bemanna med ein fyrvaktar og ein assistent. Fyrvaktaren budde på fyrstasjonen, medan ein av dei lokale bøndene eller husmennene hadde jobben som assistent. Fyrstasjonen var i drift som bemanna fyr fram til 1963, då han vart erstatta av ei acetylen fyrlykt ( Dalén). Les mer …
Logoen til Herøy kystlag.
Herøy kystlag (HK) vart etablert i 1991. Opprinneleg var tanken at dette skulle vere ein modellbåtklubb for dei som dreiv på med slikt i Herøy på Sunnmøre. Men det enda opp med at det vart eit større perspektiv på laget med fokus på kystkultur. Laget vart innmeldt i Forbundet KYSTEN i 1994. Laget har om lag 70 medlemmar. Les mer …
Moloene i Berlevåg ble bygget i løpet av en periode på ca 90 år etter at en storstorm i 1882 ødela store deler av Berlevågs fiskeflåte. Den første moloen som ble bygget, ble tatt av havet i 1932 og i 1959. I 1964 ble Svartoksmoloen ferdigstilt, og i 1973 Revnesmoloen. Moloene er konstruert av rundt 11 000 støpte betongblokker med fire ben (tetrapoder) som er filtret inn i hverandre. Senere er bølger med en høyde på 9,8 meter registrert, men moloene er ikke skadet.Under byggingen av de eldste moloene ble stenmasse som var uegnet til bruk, deponert nedenfor Bruddet. Navnet «myggmoloer» fikk disse fyllingene av arbeiderne som humoristisk hintet til at de også bygget moloer for all myggen i området. Senere ble det meste av massen i disse fyllingene brukt som fylling i Revnes- og Svartoksmoloene. I 2009 kan fremdeles svake konturer sees der disse fyllingene lå. Les mer …
Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.
Tørrfisk ( nynorsk/ bokmål) eller turrfisk nynorsk er usalta fisk som er naturleg tørka av sol og vind på hjell eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av fiskaren sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i Noreg; ordet « torsk» kjem av det norrøne þurskr, som er ei samantrekt form av þurrfiskr (‘tørrfisk’). Tørrfisken er den vara Noreg har eksportert lengst, og han er, ved sida av råolje, naturgass og inntekter frå handelsflåten, den samfunnsøkonomisk mest lønnsame eksportvara gjennom hundreåra. Fisk som er salta og flattørka blir kalla kleppfisk eller klippfisk. Les mer …
|