Forside:Kystkultur

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter Panserskipet «Norge» i 1910, da det fraktet Bjørnstjerne Bjørnsons båre hjem fra Frankrike Foto: Anders Beer Wilse «Norge» var et panserskip som ble satt i tjeneste i Marinen den 1. januar 1901. Det var sammen med søsterskipet «Eidsvold» noe av det tyngste den norske marinen kunne stille opp med i mellomkrigstiden. Den 9. april lå de to skipene i Narvik for å vokte Norges nøytralitet. Narvik var av strategisk betydning, og dagen før hadde Vestfjorden blitt minelagt av britiske skip. Tidlig om morgenen 9. april stevnet ti tyske jagere inn mot havna. «Eidsvold» lå utenfor havna, mens «Norge» lå inne i havna. Da «Eidsvold» ble senket av tyske torpedoer hørte de smellet på «Norge», men de hadde ikke sikt fram til skipet. Plutselig kom to jagere inn i havna, og kommandørkaptein Per Askim ga ordre om å åpne ild. Mannskapet rakk å avfyre flere skudd, men panserskipet ble så truffet av to torpedoer midtskips.   Les mer … «Børøysund» ved kai i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) DS «Børøysund» ble bygd som byggenummer 133 ved Trondhjems Mek. Værksted i 1908 for Trondhjems Lægtercompagni. Fartøyet ble døpt «Odin» og gikk som passasjerbåt i lokalrutefart i Trøndelag, men ble også brukt som slepebåt. Fartøyet ble rekvirert av marinen i 1914 og satt inn i nøytralitetsvernet. I 1923 ble fartøyet solgt til Hjelma & Herdla Dampskibsselskab, omdøpt til «Skjergar» og gikk et par år i passasjertrafikk i Bergensskjærgården. I 1925 ble fartøyet solgt til Vesteraalens Dampskibsselskab, omdøpt til «Børøysund» og satt inn i rutetrafikk i Vesterålen og syd til Svolvær. En periode under andre verdenskrig gikk fartøyet også i rute mellom Svolvær og Røst.   Les mer … Frå ein demonstrasjon på malloftet Båtbygging på laminerte spant ved Vik Båtbyggeri. Båtbyggeriet vart skipa som lutlag i 1946 og nedlagt i 1995, det meste av anlegget strauk med i ein brann (skal finne datering). Historia held på å forsvinne difor vart denne artikkelen skriven. Les også artiklane om L/L Vik Båtbyggeri og båtbygging på doblingsspant. Ved starten på 1970 talet var det lite tilgang på arbeid etter dei tradisjonelle byggemåtane ved Vik båtbyggeri. På 60 talet hadde det vore ein del forlenging av båtar bygde på doblingspant men når også dette såg ut for å minke vekk vart det aktuelt sjå etter andre måtar for arbeid. Det var litt spurnad etter nybygg størrelse 35’ til 40’ (fot). Det vart då gjort litt sondering i markedet om bygging på laminerte spant var interessant. Fekk kontrakt om bygging av ein kravelt kryssar på ca 41’ og bygt med laminerte spant. Industri-spionasje? Alle som driv eit eller anna har hatt eit auge til korleis grannen utfører ting. I åra etter 1900 kom det mange små motorfabrikkar i gang som lærte av kvarandre. Dei som bygde båt var heller ikkje noke undantak i såmåte. Når Vik skulle byrja med laminerte spant så vart det ein liten «studietur». Lenger nord i fylket var ein verkstad som laminerte spant, kanskje kunne me der få nokre gode idear. Som det vart sagt undervegs,«eg pratar du ser.» Dette var opptakta når me skulle kome fram til ein arbeidsprosess, men me måtte finne vår måte å gjere ting på. Etter litt prat att og fram kom me til at det måtte byggast ei tilpassa presse for å presse spanta med mal, eller sagt på ein annan måte, presse med vinkel etter kvar spantet stod i båten. Pressa vart bygd slik at spanta vart pressa parvis liggande. Ein sveiste saman eit ribbeplan av 100 mm T profilar med 20 mm mellomrom slik at bukkar i rett vinkel på planet kunne skruast fast etter ein spantemodell.   Les mer … Kystlagets stolthet: Skøyta «Sjøliv». Kvæfjord kystlag ble stiftet i 1992 og teller 43 medlemmer. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN. Kvæfjord kystlag har i samarbeid med Sør-Troms museum båtbreing som en av sine aktiviteter.   Les mer … Grytir. Byggeår 1992 Gratangen kystlag teller 50 medlemmer og ble opprettet i 1988. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN og arbeider blant annet med kystlagsbåten Straumnes og Grytir. Det holder til i Gratangen kommune i Troms. Pr. 2021 er Ruben Åkenes lagets leder.   Les mer … Tønsberg kystkultursenter. Foto: Loggen kystlag. Loggen kystlag ble etablert i 1980 og var første lokallag av Forbundet Kysten i midtre og nordre Vestfold, inntil Fredriksvern, Gokstad, Hortenstangen og Tjøme kystlag ble stiftet. Kystlaget på Tjøme gikk inn i Loggen i 2013. Virksomheten går ut på bevaring og styrking av kystens tradisjonelle verdier, herunder bruk av tradisjonelle fartøyer og kystmiljø. Loggen har ca 200 betalende medlemmer, og holder til på Tønsberg kystkultursenter ved kanalen på Nøtterøysida.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kystkultur Kystkultur Fiskeindustri Fiskevær Forbundet KYSTEN Fortøyingsfester og -merker Framdriftsmidler (fartøy) Hurtigrutens anløpssteder Kystlag Kystled Kystordverket Maritim terminologi Maritime kulturminner Maritime museer Mehamn Sjøbruk Sjøfart Sjøsamisk historie og kultur Arbeidsoppgaver   Andre artikler Dragseidet i Hamarøy Havnnes handelssted Skjelanger fyrstasjon Einar Borgfjord Otto plast Brødrene Lerviks båtbyggeri Fjære Baadbyggeri MB Havlys II M 22 VA Tjeldsundferga MB «Kampen» MS «Nordstjernen» Kyrkjebåt (Hardanger, 1800-åra) Lyra (Fiskeskøyte 1905) Fruen RS 41 «Christian Bugge» (1935) Smelror (ranværing ca. 1920) Tyr (sjark 1965) Solbris (fiskefartøy 1961) Kiby 1 (treroring) Bask Fix (slepebåt 1891) Vesla (Færdersnekke 1937) RS 46 «Thomas Fearnley» Heland (fiskefartøy, 1937) Duen (passasjerfartøy 1877) Redningsselskapets historie Hollandbåt (bygd på 1970-tallet) Dyrafjeld Flatholmen (Losskøyte 1955) Havgutten (Fiskefartøy 1919)