Forside:Kystkultur

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter Sund kystlag er et kystlag i tidlegare Sund kommune (no Øygarden kommune) på Sotra i Midthordland. Laget ønsker å samle store og små med interesse for kystkultur, restaurere gamle båter og motivere medlemmene til å ta vare på og bruke sine egne båter. De gir opplæring i seiling, gir kunnskap om kystkultur, og er med på stevner og torgdager. Laget ble etablert i 1993 og er medlem av Forbundet KYSTEN.   Les mer … Nybygd sognebåt. Foto: Marny Tønnessen Indre Sogn kystlag ble etablert i 2003. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har rundt 70 medlemmer. Indre Sogn kystlag eier, vedlikeholder, ivaretar og bruker flere sognebåter. Laget holder kurs, foredrag og sosiale maritime samlinger. Kystlaget samarbeider med 4H, DNT, Kystled Nærøyfjorden samt kommunene i Indre Sogn. Kystlaget har satt opp et naust og bygd brygge i tilknytning til naustet i Kaupanger. Kystlaget arbeider aktivt for å bevare sognebåten og har valgt å adoptert i Forbundet KYSTENs kampanjen Adopter et kystkulturminne.   Les mer … Folkvang på vei til Gratangen i 2010. Foto: Per Hillesund Astafjord kystlag ble opprettet i 1990 og har 23 medlemmer. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN. Astafjord kystlag holder til i Grovfjorden i Troms fylke. Laget er aktivt og har restaurert båten M/K Folkvang og Huset i havet. I Forbundet KYSTENs kampanje Adopter et kystkulturminne har Astafjord kystlag adoptert smia og naustet der Nils Skandfer startet sin virksomhet som båtbygger på slutten av 1800-tallet.   Les mer … Kystlaget bruker Sliskeslippen som symbol i logoen. Nærsnes kystlag er lokallag av Forbundet KYSTEN og ble stiftet 15. januar 2000. Kystlaget har i dag (2020) ca. 190 medlemmer. Kystlaget holder til i Nærsnesbukta (Promhavn slipp) i tettstedet Nærsnes i Asker kommune. Nærsnes, som ligger litt utenfor Slemmestad på vestsiden av Indre Oslofjord, er et sted som har lange tradisjoner innenfor fiskeri, skipsfart, skipsbygging og iseksport. Her har Nærsnes kystlag gjort seg godt synlige med flere aktiviteter og prosjekter. Det første prosjektet kystlaget gikk i gang med, var å restaurere en eldre sliskeslipp, en av de eneste bevarte i Norge. Som en av de første kystlagene i forbindelse med Forbundet KYSTENs kampanje «Adopter et kystkulturminne», valgte Nærsnes kystlag i mars 2012 sliskeslippen til sitt kulturminne. Kystlaget fikk Røykens kommunes kulturpris i 2014. Kystlaget ferdigstilte i 2019 en rekonstruksjon av en av isstabelene fra «istiden» i andre halvdel av 1800 tallet hvor mer en 100 seilskuter gikk fra Nærsnes og området rundt med naturis til forskjellige land i Europa.   Les mer … Frå Jakob S. Bjørkedal sin reserve av greinvinklar og krokar Spanterøter og bjelkekne. Spanterøter i doblingspant var den vanlege måten å binde saman dei to sidene på kravellbygde båtar med. Rota har ein lang og ein kort arm. Den lange er del av stamma på treet, og den korte er den beste armen på rota. Her er innsikta frå dei som er på skogen, og som vel den beste rotarmen som er avgjerande. Den lange armen var gjerne rundt 2 meter, og den korte rotarmen kunne også vera over 1 meter. Ein lang arm gir eit betre omskot på skøytane, men her er det naturen som set begrensninga. Med tømmerbreidd i spantet på 6 eller 7 tommar, så trongst det store røter. Å få fram slike røter er tungt arbeid, då er erfaring og teknikk medverkande til eit godt resultat. Det var ikkje berre røter som kunne brukast, men også store greiner eller andre former for vinkel på stamma.   Les mer … flekkjekniv Foto: Olve Utne Ein flekkjekniv er ein kort, breiblada kniv med kraftig skaft som tradisjonelt blir bruka til flekking av fisk: Ein deler fisken langsetter ryggraden og høgg så av ryggbeinet rett attom gattet så ein kan ta ut den tjukkaste delen av ryggbeinet. Bladet kan ha rett topp slik som på bildet her, eller toppen kan vera skrådd nedover i form etter tommelen, slik at ein får halde lenger fram på flekkjekniven når ein høgg av ryggbeinet. Den sistnemnte arbeidsstillinga er mindre hardbar mot handleddet.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kystkultur Kystkultur Fiskeindustri Fiskevær Forbundet KYSTEN Fortøyingsfester og -merker Framdriftsmidler (fartøy) Hurtigrutens anløpssteder Kystlag Kystled Kystordverket Maritim terminologi Maritime kulturminner Maritime museer Mehamn Sjøbruk Sjøfart Sjøsamisk historie og kultur Arbeidsoppgaver   Andre artikler Olaus Steen Einar Borgfjord Plastbåtprodusenter i Grimstad Målen båtbyggeri Herwa Otto plast Westermoen (båtprodusent) Båtalen Fredriksstad Motorfabrikk Esing MB «Joffre» M 13 VA Nordfjordbåt Sørengaskipene Frithjof II (losskøyte 1896) Pil (Risørskøyte, 1922) Sørvåg (Mørekutter 1983) Hansteen (dampskip 1866) Færing (Uskedalen,1963) Gavlbåt (H-256-F 1916) Sjø-Sara (Follabåt, 1880) Bilfergen (ferge, 1921) Signe LM 8963 (1963) Berntine (Galeas, 1890) Hildringstimen (Fembøring 2000) Mohawk II (Lystfartøy 1904) Vieljaš (Tanabask 2013) D/S «Sanct Svithun» K/S «Norge» West Wind (Losskøyte 1889) M/S «Victoria»