<onlyinclude> Hundvåg Båtforening på tur til Line rundt 1964-66. Foto: Ole A. Husebø NEG 150B Lystbåter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1988 med tittel Lystbåter. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 150 i lag med NEG 150A Lystbåter (kortversjon) og NEG 150C Fritidens båtliv.
Denne spørjelista er del av ein serie spørrjelister som opptek temaet ferie og fritid. Dei andre i serien er NEG 143 Fest i lokalmiljøet, NEG 148 Hytter og hytteliv, NEG 149 Ferier, NEG 150A Lystbåter (kortversjon), NEG 150C Fritidens båtliv og NEG 153 Vårt forhold til naturen.</onlyinclude
Introduksjon til spørjelista
Denne spørrelisten sender vi først og fremst ut gjennom lokale båtforeninger. Den er laget for folk som anser båten som en sentral del av sommerens ferie- og fritidsliv – eller for dere som deltar i seilas/regatta.
Materialet som kommer inn vil bli forsvarlig arkivert ved Norsk etnologisk gransking, og således bli kilde for fremtidens kulturhistoriske forskning.
Det vi er ute etter er folks opplevelser i forbindelse med båten og deres tanker og oppfatninger om båtlivet. Derfor ber vi dere svare så fyldig som mulig på spørsmålene, ikke bare ja eller nei. Skriv gjerne fritt hvis dere foretrekker det, og ta spørsmålene som en rettledning om hva vi er interessert i.
Før du begynner å skrive bør du lese igjennom hele listen.
Sjå også
Eksterne lenker
Strandebarmer fembords færing. Foto: Carl Henrik Lampe
Strandebarmer eller strandebarmsbåt er betegnelse på en robåttype fra Strandebarm i Hardanger, altså en av de sørvestlandske robåttypene. Den oppsto i begynnelsen av 1900-tallet. Den kan ha fra tre til fem bordganger. (4 bord på hver side og det nederste bordet med stor bredde brukes i flere distrikter på Sør-Vestlandet, og er så distinkt at man kan snakke om en egen type båt, 4-bords Sør-Vestlandsbåt, altså en lokaltype med langt større utbredelse enn de gamle lokaldistriktene.) Strandebarmerne har visstnok ”alltid” vært ekstra brede og dype og med lavt spring i forhold til båter fra Indre Hardanger, Oselvere og så videre, men også Strandebarmerne ble i gamle dager (for det meste?) bygd av kun 3 bord på hver side, som de fleste andre båter på Sør-Vestlandet. Vaterbord og skvettlist ble også ofte bygd på en Strandebarmsbåt, ofte av båtbyggeren selv. Les mer …
En nytjøra nordfjordbåt Foto: Håvard Haraldson Hatløy
Nordfjordbåten eller nordfjordsbåten er en båttype fra Nordfjord i Sogn og Fjordane. Den går dypere enn sunnfjordbåten, og får dermed bedre kryssegenskaper. Den er også tyngre enn sunnfjordbåten, og ble mye brukt til havfiske. Da fisket flyttet seg lenger og lenger ut på havet ble båtens egenskaper verdsatt også sørover til Sunnfjord og Sogn. Den fortrengte da der etterhvert sunnfjordsbåten, ihvertfall til havfiske. Nordfjordsbåten ble bygget hovedsakelig i Gloppen, hvor skogen var god. Båter ble også bygget i Indre Nordfjord, da gjerne av omreisende båtbyggere vinterstid. Som sognebåten og sunnfjordingen har nordfjordsbåten esinga ved første su fra ripa og bruker keiper som vanlig er på Vestlandet. Båten bruker både likesida og asymmetrisk råseil. Les mer …
Haadyret kystlag i Sokndal kommune er et kystlag som jobber for å verne kystkulturen. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og ble opprettet i 2003.
I 2007 gikk Haadyret kystlag til innkjøp av M/S Strandagutten, en av de siste gjenværende fiskeskøytene fra Rekefjord. Den representerer en del av storhetstiden fra 1950–1980 hvor Rekefjord var en sentral fiskehavn med mange fartøyer. Kystlaget ønsker å formidle denne kulturhistorien ovenfor de nye generasjoner som vokser opp. Dette gjøres ved å arrangere turer og sosiale samlinger. Les mer …
Fartøyet/båten sine lengdemål som del av å oppgi storleiken på ein båt skulle ein tru er ei enkel sak.
Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.Register over merkepliktige norske fiskefarkostar, også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk:
Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant av øverste ende av bakstevnen.
Tenk perpendikulærene og at bakstevnen er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten. Les mer …
|