Forside:Kystkultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter
Aslakbåt under seil på Forbundet KYSTENs landsstevne i Kalvåg 2005.
Foto: Bente Foldvik
Aslakbåten, som regnes som en rogalandsbåt, er oppkalt etter Aslak Notvik (1845–1931), som først utviklet båttypen. Aslakbåten er utviklet med basis i tradisjonelle båttyper, er klinkbygd og særpreges av en rett forstavn og at baugen skjærer seg godt gjennom sjøen. Aslak bygde både store og små båter og det ble bygget både ro-, seil og motorbåter. Seilbåtene hadde kjølrand og tre bord på hver side. De senere seilbåtene var langkjølte og spisse bak og var rigget med bermudarigg og lensebarduner. Seilbåtene var kjent for å være gode seilere og ble brukt til kappseilas fram til 2. verdenskrig.   Les mer …

M/K «Hermes» ble bygd ved J. M. Klevset båtbyggeri, SkålvikfjordenNordmøre, i 1937 for stortingsmann Paul Dahlø fra Sør-Frøya. «Hermes» er en såkalt «Nygaardsvoldkutter», også kalt «statsbåt». Betegnelsen henspiller på det hjelpeprogrammet Arbeiderpartiet satte i gang i 1930-årene for å bedre vilkårene for kystfiskerne. I 1930-årene var økonomien i fiskeriene svært dårlig, og mange holdt fremdeles fast på de åpne båtene. Nygaardsvoldkutterne bidro til både å øke sikkerheten og bedre arbeidsforholdene for fiskerne. «Hermes» er skrogmessig uendret siden den ble bygget i 1938, og riksantikvaren har valgt å prioritere «Hermes» som representant for denne viktige epoken i norsk fiskerihistorie.   Les mer …

Makkaur fyrstasjon.
Makkaur fyrstasjon ligger helt ytterst i Båtsfjorden. Fyrbygningen er en betongbygning med hvelvet tak og tårn på taket. Anlegget har klare likhetstrekk med betongbebyggelsen på Geitungen fyrstasjon i Rogaland, og Sletringen fyrstasjon i Sør-Trøndelag. Et 3. ordens lynblinkapparat, maskinhall med trykktanker til diafon tåkeanlegg og aggregater er intakt. Fyrbygningen og fyrvokterboligen er bevart fra før krigen. En tørrmurt vei går mellom fyrbygningen og den øvrige bebyggelsen. Denne omfatter boliger, uthus og tufter etter bolig og uthus. Bygningene ble revet så sent som på 1980-tallet og en dårlig tilpasset bygning som i dag brukes til bolig og maskinhus, ble satt opp utenfor tunet. En støpt vei fører ned til naust og landing. Fyrbygningen har en dominerende plassering på toppen av en knaus i et opprevet fjellandskap, og fyrbygningen er en av landets mest særpregede. Fyrbygningen har høy arkitektonisk verdi som eksempel på betongbyggeri med sterke trekk fra industriarkitektur. Fyrstasjonen har miljøbetydning sett i sammenheng med det nedlagte fiskeværet Gamle Makkaur, og rester etter et tysk kystfort en km unna.   Les mer …

Vengbåten «Nidaros».
Nidaros er en tradisjonell trøndersk vengbåt av åfjordstype. Vengbåtene ble mye brukt i fraktfart i Trondheimsfjorden og langs kysten. Jacob Mortenssøn Maschius’ berømte kobberstikk fra 1674 viser at vengbåtene dominerte elvebildet på Bakklandet på slutten av 1600-tallet. Nidaros ble bygget av båtbygger Einar Borgfjord og elever fra båtbyggerlinjen ved Fosen Folkehøgskole i Rissa. Båtskroget ble bygget vinteren 1997Stadsbygda. I løpet av våren 1997 ble båten bygget ferdig for åpen scene på Fosenkaia, Trondheim, slik at båtbyggerhåndverk og andre gamle håndverk knyttet til båtbygging ble demonstrert for publikum. Mye arbeid har også vært gjort på dugnad av andelseierne, blant annet bygging av båtskott i stavlaftet tømmer, henting av båtemner fra skogen, sying av storsegl, tauarbeid til rigg samt smøring av båten.   Les mer …

Kystlaget Øster Riisøer, trebåtbrygga i Risør.
Foto: Heidi Thöni Sletten
(2014)

Kystlaget Øster Riisøer, Risør kommune, ble etablert i juli 2008 og har om lag 100 medlemmer. Kystlaget skal ta vare på den lokale kystkulturen og arrangerer kurs i alt fra lokale mattradisjoner til prambygging. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og mottok Kystlagsprisen 2015 for sitt gode arbeid.

  • Kystlaget leier deler av den gamle båtbua til K. Christensen på Hammeråker, nærheten av Moen trebåtbyggeri. Hver vinter arrangert kystlaget prambyggingskurs, en ti-talls medlemmer fått bygge sine egne prammer.
  • Kystlaget forvalte 22 båtplassene på den innerste brygga på indre havn til trebåteierne. Brygga er fylt opp av trebåter, og bare trebåter.
  • Kystlaget har valgt å adoptere Stakenaustet på Stangeholmen som sitt kystkulturminne i Forbundet KYSTENs kampanjen Adopter et kystkulturminne.
  • Kystlaget har stor kursvirksomhet i alt fra lokale mattradisjoner, sjømannskap, knuter, spleising, stell av sjektemotorer til prambygging.
  • Kystlaget har årlig stand under Trebåtfestivalen i Risør og har blitt kåra til den fineste standen.
  • Kystlaget samarbeider også om drifta av Kanonjolla Øster Riisøer 3 og redningsskøyta Risør II.   Les mer …

Kystlaget Trondhjem]s logo.

Kystlaget Trondhjem holder til på Fosenkaia, midt i Trondheim. Laget ble stiftet i 1989 og er medlem av Forbundet KYSTEN.

Fosenkaia er det tidligere knutepunktet for lokalbåttrafikken til Fosen og øyene utenfor Trøndelag. Lagets over 320 medlemmer dyrker kystkultur på mange vis, som bruk av lagsbåtene Nidaros og Hermes og Listerbåten, eller egne tradisjonelle båter fra færinger og opp til skøyter og seilskuter. Noen av dem bygger joller og mindre båter etter tradisjon, noen steller med gamle. Møtestedet er Gulskuret der de har medlemsmøter, kurs og kystkulinariske sammenkomster. I Gulskuret drives der kafé i sommermånedene, et "annerledes" møtested. Fløttmannen kan ro kafégjester og andre mellom Fosenkaia og Ravnkloa.

Kystlaget Trondhjem arrangerte landsstevnet i 1997.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler