 Snekkerverkstedet i Harstad Mek. Verksted, med Johan L. Markussen, bakerst – med skalk, som var formann her. (1916) Johan L. Markussen var født i Medkila, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune den 6. april 1874 som fjerde barn av Markus Johan Hansen (1839-1932) og Anna Kristine Walberg Kristensdatter (1840 - 1883) fra Fauskevåg. Tirsdag 13. juli 1897 ble Johan viet til sin Kirsten Marie Tobiasdatter (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i Nidarosdomen. Hvorfor vielsen fant sted i Trondheim er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det. Mye tyder på at han fikk en oppvekst med god skolering i båtbyggerfaget, noe som senere ledet ham inn på snekkerverkstedet på Harstad Mek. Verksted hvor han ble formann, før han starta egen virksomhet innen faget i det vi nå kjenner som Seljestadfjæra, hvor etterkommerne seinere fikk etablert Marcussens Metallstøperi.
Allerede i 1910 ser vi at Johan Markussen engasjerte seg i stedets sosialpolitiske liv. På generalforsamlingen i Harstad Arbeidersamfund den 6. mars ble han en av fem varamenn til «bestyrelsen» av «Samfundet». Året etter skjer det samme, men da er han 1. varamann, mens han i 1912 velges til revisor. På den langt mer konfronterende generalforsamlingen i 1913 ble han innvalgt i styret med 70 stemmer, som er det høyeste stemmetall noen er innvalgt i Samfundets styre med. Et ytterligere prov på at han nøt stor tillit er at han var en av tre som signerte protokollen ved dette årsmøtet.
Arbeiderklassens organer hadde mobilisert til møtet; det skulle bygges kjeller under huset, som i neste omgang blant annet skulle huse «partiets avis». Dette vet vi gikk bra. Folkeviljen kom flyttende fra Sjøvegan i januar 1917. Les mer …
Fjørmannsfar (jf. islandsk fjögramannafar og færøysk fýramannafar), òg kalla firmannsfar, fjørnfar, fjørefar, fjøfar m.m., var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både Sunnmøre og Nordmøre. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av 1600-talet ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags fyringar. Hans Strøm skriv i Søndmørs Beskrivelse ( 1762): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.» I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå Averøya sitert i Nordmøre fiskerisoge er fjøfar omtala som eit anna namn på femroring. Les mer …
 «Styrbjørn» i Bjørvika 2014. Foto: Chris Nyborg D/S «Styrbjørn» er en slepebåt fra 1910. Den ble bygd ved Göteborgs Nya Verksted for Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund. Båten kom snart etter til Narvik, hvor hun var i drift på havna helt til 1963. Med forsterka baug og kjøl kunne «Styrbjørn» også brukes som isbryter om nødvendig. På byggetidspunktet var «Styrbjørn» en av de kraftigste slepebåtene i Skandinavia.
Under slaget om Narvik ble «Styrbjørn» skadd og sank ved brygga i Narvik. Skadene var ikke verre enn at det var mulig å heve og reparere slepebåten. I 1950 ble det gjennomført en større ombygging i Gøteborg. I 1963 hadde derimot tida løpt fra båten, som ble solgt til Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen. Navnet ble endra til «Atlet». I 1965 ble båten lagt i opplag, og forfallet satte inn. Tilstanden var ikke god da Norsk Veteranskibsklub kjøpte henne i 1979. Klubben satte i gang med restaurering, med 1950-ombygginga som utgangspunkt. I 2005 var båten igjen operativ. Les mer …
Sagvågen kystlag i Stord kommune vart etablert i 1994. Laget har om lag 80 medlemmer (2012) og er medlem av Forbundet KYSTEN. Sagvågen kystlag arbeider med å laga lister over båtane som er bygde i Sagvåg, og det har gått over fleire år.
Allereide tidleg i arbeidet fann dei ut at det ikkje var mogleg å laga eit fullt oversyn over alle båtane som har vorte sjøsett i bygda. Til og med den seinare historia er lite tilgjengeleg. Les mer …
Sortland kystlag er et lokallag av Forbundet KYSTEN. Laget har rundt 42 medlemmer pr. desember 2010. Det ble nydannet i 1998 etter noen år i dvale. Sortland kystlag har satt seg som mål å gjenskape ferga «Jarl». Den gikk i rute over Sortlandssundet fra 1930-tallet til en gang på 1950-tallet, da bilfergene kom, og var/er en 23 fots sjarklignende båt som befraktet i hovedsak personer over sundet. Restaureringa av Gammelbrygga på Sortland starta opp i 1999. Eieren av brygga, Georg Ellingsen, bebudet at hvis Kystlaget stilte med nødvendig dugnadsinnsats, skulle han stå for kostnadene, og Kystlaget skulle få disponere brygga som lagslokale. Les mer …
| 
