 Foto av Caro Olden fra 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum Caroline (Caro) Amalie Olden (født 16. september 1887 i Jøssund i daværende Åfjord formannskapsdistrikt i dagens Bjugn kommune, død 4. august 1981) var journalist med et langt virke, fra starten i Trondheim i 1908, via Stavanger til Oslo i mellomkrigstiden. Her arbeidet hun blant annet for Arbeiderbladet og Dagbladet. Caro Olsen var også en mye benyttet radiokåsør i NRK.Caro Olden fikk sin første journalistjobb ved Trondhjems Adresseavis i 1908. Etter ti år der arbeidet hun noen måneder som redaksjonssekretær i Ålesunds Avis, for så å gå over til Stavanger Aftenblad. Her var hun til 1923. I sju år etter det var Olden ansatt i Arbeiderbladet i hovedstaden.
Fra 1933 til andre verdenskrig var Caro Olden redaktør i Yrkeskvinnen, samtidig som hun var freelancejournalist. Under krigen ledet hun Kvinners Arbeidshjelp i Oslo. Les mer …
 Alfhild Hovdan fotografert i siste halvdel av 1940-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. (født i Kristiania 13. september 1904, død 20. februar 1982) var journalist og reiselivskvinne. Gjennom over 40 år var hun en fargerik og markert turistsjef i Oslo, hvor hun blant annet tok initiativet til sending av årlige juletre fra Oslo til London. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, og satt på Grini før hun kom seg over til Stockholm, hvor hun ble tilknyttet den norske legasjonen. Les mer …
 Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig. Foto: Stig-Lennart Sørensen (2014) Borghild Krane (født 7. februar 1906 i Tromsø, død 1997) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, Følelsers forvirring fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.
Hun var datter av baker Petter Martin Krane (f. 1876) og husmor Anna Olufine Krane (f. 1877). Hun vokste opp i Storgata 104 i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.
Borghild Krane tok utdanning i USA, og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren. Hun hadde allerede i 1924 avlagt examen artium. Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemmet i Storgata 104.
Hennes forfatterskap begynte som nevnt med Følelsers forvirring i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter. Les mer …
 Torø Hørven spela mykje til dans, anten på torader eller fele. Ukjent fotograf. (Hyrve) (fødd i Skjåk 5. desember 1893, død 2. august 1968 same stad) var handelsbetjent og kontorist av yrke. Ho var kjend og omtykt som ungdomslagsaktivist, torader- og felespelar, leilighetsdiktar og muntrasjonsråd. Ho braut tvert med kjønnsrollemønsteret i tida ved at ho som oftast gjekk i mannsklede. Unntaket kunne vere når ho kledde seg i kvinnebunad (rondastakk) når ho fann det på sin plass. Ho var ei av seks kvinner i Skjåk som stilte som kandidatar på ei rein kvinneliste ved kommunevalet i 1928 .Ho var familiært tett knytta til ein krins rundt Venstre-/ Arbeiderdemokratane, der to av svograne hennar, Amund I. Odden og Kolbein Skaare, stod sentralt, saman med Ola O. Aanstad og sonen Kristen Aanstad. Alle desse fire familiane, og altså Torø sjølv, budde innan mindre enn ein kilometers avstand frå kvarandre, og dei var omgangsvener. Les mer …
 Synnøve Finden (foran) fotografert sammen med partneren Pernille Holmen i deres hjem i Arilds vei 1 på Kjelsås i Aker. Bildet er sannsynligvis tatt på 1930-tallet. Foto: Esther Langberg/Oslo Museum. Synnøve Finden (født 7. desember 1883 på gården Finden i Vik kommune i Sogn og Fjordane, død 6. januar 1957 i Oslo) var meierske, grunnlegger av meieribedriften som fortsatt bærer hennes navn.
Les mer …
 Professor Hertzberg fotografert i 1880. (født 11. april 1847 i Holmestrand, død 2. oktober 1912 i Kristiania) var en norsk rettshistoriker og sosialøkonom.
I 1868 ble han belønnet med Kronprinsens gullmedalje for en historisk avhandling om aristokratiet før kong Sverres tid.
Han ble cand.jur. i 1870, og oppholdt seg samme år i Uppsala for å studere rettshistorie, som ble hans spesialfelt, med reisestipend fra Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania. I 1872–1873 fikk han et nytt reisestipend til München, hvor han studerte rettshistorie under Konrad Maurer, en tysk rettshistoriker med norrøne rettsforhold som spesialfelt.
14. oktober 1886 trakk han seg fra alle offentlige verv, herunder professorat på grunn av sin seksuelle legning. Dette var en tid hvor homofili var forbudt, men Hertzberg, ble ikke utsatt for rettslige forføyninger da han henviste til sakkyndige uttalelser om at det i hans tilfelle skyldtes arv og ikke moralsk brist. Med dette bidro han til å innføre «født sånn-argumentet» i debatten om homofili. Han flyttet deretter fra hovedstaden fram til 1896, og bodde i München, Berlin, Holmestrand og Stockholm. I denne tiden viet seg til rettshistorisk forskning. Han fullførte i denne perioden det store verket Glossarium til Norges gamle love i 1895. Dette var et svært omfattende verk, med et fullstendig register til Norges lover før 1388 med tolkninger og forklaringer av ord og begreper, og dette ble Hertzbergs hovedverk. Les mer … | .jpg)
