Fritzøe jernverk
Fritzøe jernverk lå på Langestrand i Larvik og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved Farriselva som det hentet energi fra, området Hammerdalen. Frem til 1819 hadde Langestrandområdet gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke.
Eiere
Blant eiere var Gunde Lange på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av Larvik grevskap, fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble jernverket forpaktet bort til Abraham Sørensen Bøckmann fra 1776 til 1784. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør Laurs Fabricius (1695–1761).
Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere var eiere. I 1835 ble verket solgt til Willum Frederik Treschow og har vært i Treschow-familien eier siden. På mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens Treschow-Fritzøe AS.
Produksjonssteder
Verket bestod av følgende enheter:
- Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868).
- Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810).
- Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837).
- Moholt jernverk i Siljan: Hammer og masovn (1731-1867).
- Barkevigs masovn i Helgeroa (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
- Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867).
Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved Arendal og fra Langøy gruver ved Kragerø.
Produkter
Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.
Idag
Deler av den gamle bygningsmassen huser idag Larvik museum i en byging ved verksporten som tidligere var stall for verkets hester. Verksporten og portnerboligene er fra 1856 og daværende eier Michael Treschow sto bak byggingen av disse. Larvik museum flyttet fra Fritzøe herregård til Fritzøe jernverk i 2002.
Kilder
- Fritzøe jernverk i Store norske leksikon
- Fritzøe på industrimuseum
- Verksgården hos Larvik museum