Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag

I første rekke: Aake O. Verdal, Inderøy, Marie Kongelbæk, Steinkjer og Ole Kvello, Vuku i Verdal kommune

Steinkjer bedehus. Her ble Inntrøndelagen fylke stifta i juni 1891.

Foto: Anders Beer Wilse (1930). Bildet eies av Norsk Folkemuseum.

Styre og andre tillitsmenn i fylkeslaget i 1938. Foran: Frk. K. Brun, Nils Sivertsen, Cathrinus Finsås, fru A. Hestegrei. Bak: Paul Vist, Nikolai K. Kjenstad, P. Sundby, Olav Aadde og Bjarne Kvello

Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag ble konstituert på Stenkjær bedehus i juni 1891. Da var lagene fra Innherred utskilt fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var blitt stiftet 23. januar 1878. Med stort engasjement gikk ildsjeler i bresjen. Dogmene ble etter hvert bekjempet og det gikk godt med organisasjonen som ble som en skole i organisasjonsarbeid og samfunnskunnskap for unge og eldre. I 1920-åra kom det flere reaksjoner, først etter kampen for forbud, så etter at kampen for forbud led nederlag. Men gløden var tydelig og organisasjonen overlevde - i litt bølgende fram- og tilbakegang. Da krigen kom til Norge i 1940 hindret det organisasjonen i å markere sine første 50 år. Men kampen er blitt videreført.

Indtrøndelagen kreds

Det ble avholdt konstituerende møte i det som kom til å hete Indtrøndelagens kreds av Det norske totalafholdsselskab på Bjørnhussalen i Steinkjer den 26. september 1890. Her er det sannsynligvis snakk om en festsal oppkalt etter skipper Iver Andreas Bjørnhus, som døde i 1885. Da hadde allerede Romsdal dannet egen krets i 1883. Og mens namdalingene fikk sin krets fra 1. januar 1889, var det blitt bestemt at Indtrøndelagen skulle ha sin fra 1. januar 1891. Det midlertidige styret som var oppnevnt av hovedstyret i Det norske totalafholdsselskab representerte da 32 foreninger med i alt 2800 medlemmer, valgte klokker Karl Wanderås til nestformann og Johan Petter Tønne til kasserer. Følgende underskrev protokollen: A. S. Oksvold, som var formann, Karl Wanderaas, Johan Tønne og Johan Flækstad (Klokker Kr. Hjelde var ikke til stede).

Nye lag i Nord-Trøndelag

I 1879 hadde Ole Kallem vært på Steinkjer og fått i gang Stenkjær og omegns totalavholdsforening, og da samme mann var engasjert for foreningen i 1883, vet vi at han bidro til å få stiftet Solberg Afholdsforening i Beitstad, som på sin side igjen, avfødte Malmo Afholdsforening i Malm i 1886. 3. mars 1895 ble så Namdalseidets Totalafholdsforening stiftet med 31 medlemmer allerede fra starten.

Med Kristus i front

Det ble avviklet to styremøter før kretsmøtet på Steinkjer bedehus 11. og 12. juni 1891; først heime hos formannen Andreas S. Oksvold den 29. desember 1890 og så 28. mars 1891 hvor det ble besluttet å avvikle kretsmøtet i bedehuset. Stedsvalget var nok ikke helt tilfeldig, for i dette som andre lag i DNT ble det rettet stor oppmerksomhet mot Kristus og kirka, og som regel ble møtene i det minste åpna med en salme, men også gjerne med andakt.

Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag

Det første ordinære kretsmøte ble altså avviklet på bedehuset i Steinkjer. På møtets første dag; 11. juni 1891, ble formann Oksvold valgt til å dirigere møtet. Man startet med at de deputertes fullmakter ble framlagt. A. Stubskind fra Vuku lag i Verdal var den som fikk åpne forhandlingene med et innlegg formet som et spørsmål om hvorvidt man kanskje var for hard mot de mange måteholdsfolk, og at dette kunne være til større skade enn gagn for saken. Til dette fremmet klokker Hans Strand forslag om å være «radikal mod den maadeholdne brug af de berusende drikke som drik», men «visdomsfuld og kjærlig» mot den enkelte, noe Strand rimeligvis fikk enstemmig tilslutning til.

Det første direkte valgte styret

Interimstyret ble nå avløst av foreningens første direkte valgte styre som fikk denne sammensetning:

• Formann: A. Oksvold (valgt med 36 stemmer) (Strand, Kjeldaas og Wanderaas fikk hver sin enkeltstemme)
• Styremedlemmer: Wanderaas (33 st), Kjeldaas (27 st), Hjelde (21 st) og Strand (20 st).
• Varamenn: Flækstad, lærer Nossum og K. Saugestad.
• Revisorer: S. Tolstad og P. Kvarving.

Skolen

Etter at klokker Kjeldaas hadde innledet om «Afholdssagen og skolen» la klokker Strand fram forslag om resolusjon der man foreslo som et første steg at undervisning om skaden som rusdrikken gjør på menneskekroppen ble tatt opp i skoleplanen, som et ledd i det man kalte «sundhedslæren». Men primært ønsket man å få utarbeidd ei lærebok om saken som kunne brukes i alle landets folkeskoler.

Skåltaler

Seminarist Johan Petter Tønne innledet så om uskikken med skåltaler og lignende. Klokker Jørgensen la da fram følgende forslag som nok ble enstemmig vedtatt, men som ser ut til å vært ment til innvortes bruk: «Forsamlingen uttaler som sin overbevisning, at skaaltale- og skaaldrikningsskikken er en taabelig og meningsløs uskik, som afholdsfolket under ingen omstendighet bør støtte».

Første dags møte ble avsluttet med bønn og sang, og neste dags forhandlinger ble åpnet med andakt. Da ble det også kunngjort at fullmaktene var gjennomgått av J. A. Vik og O. Thun som ikke fant noen grunn til å ikke godkjenne delegatene.

Flere resolusjoner

Karl Wanderås, som innledet om avholdsbevegelsens strategiske skritt, la fram forslag om at avholdssaken burde grunnes på «den enkeltes moralske ansvarsfølelse på kristendommens grunn», men la til at man også burde anerkjenne enhver støtte fra dem som hjalp saken – sett fra et annet synspunkt. Etter Joh. P. Tønnes innledning om folkeavstemning og kommunestyrevedtak relatert til rusdrikkhandelen, sa forsamlinga seg enige med S. Aarrestad i hans «votum i monopolkomiteen».

Til slutt mante Oksvold til at avholdsfolket i større grad burde rette sine bestrebelser utad, men stilte spørsmål om på hvilke måter og med hvilke midler, noe møtet tok opp til generell diskusjon uten at det kom noe vedtak i saka. Formann Oksvold avsluttet møtene med å bære fram en stor takk til forsamlingens deputerte og ønsket «held og velsignelse over avholdssagen».

Styret konstitueres

25. juli 1891 ble Hjelde valgt til nestformann og Wanderaas fikk vervet som kasserer.

Stortingsvalg

21. september 1891 tok styret fatt i hvordan man kunne benytte stortingsvalget i agitasjonen. Det ble vedtatt at formannen skulle forsøke å få lokallaga til å lage lister over kretsens valgte valgmenn som man visste var avholdsfolk, for så å «henstille» til en av dem om å «foranledige forelagt de vordende tingmænd følgende spørgsmaal:

• 1. Vil De, når den sag kommer fore i stortinget, stemme for at samlagsoverskudet helt inddrages i statskassen?
• 2. Vil De virke for at folket faar anledning til ved almindelig afstemning at afgjøre, om der inden kommunen skal være udsalgs- og udskjænkningssteder?»

Årsmelding for 1891

Kunngjøringen i Menneskevennen 28. mai 1892 forteller oss at det var et godt utbygd avholdslag i Inderøy, heimbygda til Aake O. Verdal.

De 34 registrerte laga, som i 1882 hadde om lag 2500 medlemmer var nok økt en del, men da bare 24 av dem sendte melding til styret for 1891, ble det nå registrert 2212 medlemmer.

Styreformenn i de første åra

Oksvold fraba seg gjenvalg i 1894, sjøl om han i realiteten allerede var valgt. Det ble lærer P. Nossum som da overtok fram til i 1896 da Oksvold igjen tok sin tørn fram til 1898 da Nossum igjen overtok. Da Oksvold nå ble valgt, satt han til i 1901, da Nossum igjen avløste – til i 1902. Nå var klokker, lærer og bonde i Skei, A. O. Tønne (bror av Johan Tønne) kommet inn i styret fra 1901, og han ble da formann fram til i 1904 da Karl Wanderaas ble formann fram til i 1909. Nå ble det igjen Oksvold som tok styringa fram til i 1912 da Aake O. Verdal overtok formannsklubba og beholdt den til i 1915 da han fikk avløsning av bonde Ole Kvello.

• 

  Andreas S. Oksvold Inntrøndelag fylkes første formann - og i flere påfølgende perioder

• 

  Lærer Paul M. Nossum, Beitstad - formann 1894-1896, 1898-1900, og 1901-1902

• 

  Andreas Olsen Tønne, Ogndal - formann 1902-1904

• 

  Karl Wanderås, Følling i Stod - formann 1904-1909

• 

  Aake O. Verdal, Inderøy - formann 1912-1915, 1917-1919

• 

  Bonde Ole Kvello, Vuku - formann 1915-1917

• 

  Cathrinus Finsås - formann 1919-1925, 1929 og 1932-1937, samt fra 1940 til ?

• 

  Eliseus Müller - formann 1925

• 

  Ola Karlgård, Levanger - formann 1926-1929

• 

  Lærer Henrik Hofset - formann 1930-1932

• 

  Lærer Olav Aadde, Snåsa - formann 1937-1939

• 

  Folkehøgskolestyrer Nils Sivertsen - formann 1939

Styrets sammensetning

År	Leder	Styremedlem	Styremedlem	Styremedlem	Styremedlem
1890	Andreas S. Oksvold	Klokker Karl Wanderås	Johan P. Tønne	Johan Flækstad	Klokker Christoffer Hjelde
1891	Andreas S. Oksvold	Karl Wanderås	Klokker Peter Jørgen Kjeldaas	Klokker Hans Strand, Leksvik	Christoffer Hjelde
1892	Andreas S. Oksvold	Karl Wanderås	Lærer Paul M. Nossum	Klokker H. Strand	Christoffer Hjelde
1893	Andreas S. Oksvold	Karl Wanderås	Lærer Paul M. Nossum	Klokker H. Strand
1894	Lærer Paul M. Nossum	Karl Wanderås
1895	Lærer Paul M. Nossum	Karl Wanderås	Lærer Paul M. Nossum
1896	Andreas S. Oksvold	Karl Wanderås	Lærer Paul M. Nossum
1897	Andreas S. Oksvold	Karl Wanderås	Lærer Paul M. Nossum
1898	Lærer Paul M Nossum	Karl Wanderås
1899	Andreas S. Oksvold	Karl Wanderås	Lærer Paul M. Nossum
1900	Andreas S. Oksvold	Karl Wanderås	Lærer Paul M. Nossum
1901	Lærer Paul M. Nossum	Karl Wanderås
1902	Klokker og bonde Andreas O. Tønne	Aake O. Verdal	Karl Wanderås	Lærer Paul M. Nossum
1903	Andreas O. Tønne	Karl Wanderås	Lærer Paul M. Nossum	Aake O. Verdal
1904	Karl Wanderås	Aake O. Verdal	Lærer Paul M. Nossum
1905	Karl Wanderås	Aake O. Verdal	Lærer Paul M. Nossum
1906	Karl Wanderås	Aake O. Verdal	Lærer Paul M. Nossum
1907	Karl Wanderås
1908	Karl Wanderås	Aake O. Verdal
1909	Andreas S. Oksvold	Aake O. Verdal	Karl Wanderås
1910	Andreas S. Oksvold	Aake O. Verdal	Karl Wanderås
1911	Andreas S. Oksvold	Aake O. Verdal	Karl Wanderås
1912	Aake O. Verdal	Karl Wanderås
1913	Aake O. Verdal	Ole Kvello
1914	Aake O. Verdal	Ole Kvello
1915	Ole Kvello	Aake O. Verdal	Marie Konglebæk	Lærer O. M. Grande	Lærer Albert Leira
1916	Ole Kvello	Aake O. Verdal	Marie Konglebæk	Lærer O. M. Grande	Ivar Berg
1917	Aake O. Verdal	Marie Konglebæk	Ola Nygård	Ole Kvello	Ola Karlgård
1918	Aake O. Verdal	Ola Karlgård	Marie Konglebæk	Res. kap. Cathrinus Finsås	Ola Nygård
1919	Res. kap. C. Finsås	Marie Konglebæk	Aake O. Verdal	Ola Nygård	Ole Kvello
1920	Res. kap. C. Finsås	Marie Konglebæk	Aake O. Verdal	Ola Nygård	Ole Kvello
1921	Sogneprest Finsås	Ole Kvello	Marie Konglebæk	Aake O. Verdal	Ola Nygård
1922	Sogneprest Finsås	Aake O. Verdal	Ole Kvello	Ola Karlgård	Risa Vada
1923	Sogneprest Finsås	Aake O. Verdal	Ole Kvello	Ola Karlgård	Marie Konglebæk
1924	Sogneprest Finsås	Ole Kvello	Ola Karlgård	Marie Konglebæk	Eliseus Müller
1925	Eliseus Müller	Sogneprest Finsås	Ola Karlgård	Gunnhild Sandstad	Odin Havik
1926	Ola Karlgård	Eliseus Müller	Sogneprest Finsås	Ole Kvello	Lærer H. Hofset
1927	Ola Karlgård	Eliseus Müller	Sogneprest Finsås	Ole Kvello	Lærer H. Hofset
1928	Ola Karlgård	Eliseus Müller	Sogneprest Finsås	Ole Kvello	Lærer H. Hofset
1929	Prost Finsås	Lærer H. Hofset	Ola Karlgård	Eliseus Müller	Nikolai Kjenstad
1930	Lærer H. Hofset	Ola Karlgård	Prost Finsås	Nikolai Kjenstad	Ole Kvello
1931	Lærer H. Hofset	Prost Finsås	Ola Karlgård	Nikolai Kjenstad	K. Øye
1932	Sogneprest Finsås	Lærer H. Hofset	Ola Karlgård	Nikolai Kjenstad	K. Øye
1933	Sogneprest Finsås	Nikolai Kjenstad	Ola Karlgård	Lærer Henrik Hofset	Eliseus Müller
1934	Finsås	Ola Karlgård	Lærer Ole Hegge	Nikolai Kjenstad	Nils Sivertsen
1935	Finsås	Ola Karlgård	Lærer Ole Hegge	Nikolai Kjenstad	Lærer Henrik Hofset
1936	Finsås	Olav Aadde	Nils Sivertsen	Ola Karlgård	Lærer Ole Hegge
1937	Olav Aadde	Finsås	Ingebjørg Sivertsen	Lærer Ole Hegge	Lærer Henrik Hofset
1938	Olav Aadde	Olga Finsås	Elias Grande	Nils Sivertsen	C. Finsås
1939	Nils Sivertsen	C. Finsås	Lærer Ole Hegge	Olav Aadde	Paul Vist
1940	Sogneprest Finsås	Ingebjørg Sivertsen	K. J. Øvreness	Sivert Gulaker	Margit Stubskin

Andre styremedlemmer

Blant styrets øvrige medlemmer i perioden fram til 1915 finner vi blant andre redaktør Olai Hartmann, klokker K. Hammer, Anna Moe, Sersjant I. K. Bye, smed Ola Karlsen, lærer Mette Elden, lege Birger Øverland, lærer Martha Bogevold Melby, folkehøgskolelærer Martin Sivertsen, fru Marie Kongelbæk, lærer O. M. Grande og Conrad Holm.

• 

  Christoffer Hjelde, Beitstad var en av de store i DNT i Nord-Trøndelag

• 

  Skolemannen Albert Leira, Steinkjer ble styremedlem i 1915

• 

  Lege Birger Øverland ble en aktet mann i Hegra-laget av DNT og tok mange tak for "fylket".

• 

  Hans Strand, Leksvik var en av de manger klokkerne som deltok i DNT på Innherad.

• 

  Iver Jørstad på Snåsa satt i herredsstyret og deltok i DNTs kamp mot alkoholen også der.

• 

  Johan P. Tønne var fra Sparbu, utdannet som lærer, men ble forretningsmann + god mann for DNT både i Nord- og Sør-"fylket".

• 

  Johan Flækstad på For i Stod, var sersjant og ihuga elgjeger, men også avholdsmann med verv i "fylket".

• 

  Lærer O. M. Grande, mangeårig formann i Leksvik totalavholdslag ble styremedlem i fylket før 1915.

• 

  Lærer Ola M. Nygård, en av fylkets mest aktive barnelagsarbeidere ble styremedlem i 1917

• 

  Nikolai Kjenstad, Snåsa som også var ordfører og ivrig kooperatør ble med i styret fra 1929 til 1936

Mange lag

Foran ser vi at organisasjonen fra 1882 besto av 34 lag på Innherred. Da sier det seg sjøl at det kunne være flere enn ett lag i hver kommune. Aake O. Verdal forteller at det hadde vært mellom 60 og 70 lag i «fylket», men om lag 20 av laga hadde opphørt å eksistere.

Per årsmøtet i Throndhjems Kreds i 1884, som ble avviklet i Namsos, finner vi disse 20 laga i Nord-Trøndelag: «Beitstadens lag av D. N. T.», «Værdalens lag av D.N.T.», «Værrans lag av D.N.T.», «Overhalden og Grongs lag av D.N.T.», «Stenkjær og omegns totalavholdsforening», «Bergums lag av D.N.T.», «Statlands lag av D.N.T.», «Namsos lag av D.N.T.», «Klingen lag av D.N.T.», «Nærø og Omegns lag av D.N.T.», «Ytterøens lag av D.N.T.», «Fladangers lag av D.N.T.», «Solbergs lag av D.N.T.», «Skogns lag av D.N.T.», «Vukkus lag av D.N.T.», «Fosnæs lag av D.N.T.», «Vikten lag av D.N.T.», «Lexvigens lag av D.N.T.», «Inderøens lag av D.N.T.», «Ytre Ovrehaldens lag av D.N.T.», som til sammen hadde 1500 medlemmer av kretsens 3097.

Per 1915 var det mellom tre og fire tusen lagsmedlemmer i regionens DNT-organisasjoner. Fra skriftet om DNT i Inntrøndelag ser vi at det i Sparbu var et lite lag, på Sandvollan likeså. I Snåsa kan det derimot virke som det var flere enn ett lag. I Stod var det lag både i Kvam, Følling og Forr. Men i Egge var det bare ett. Så ser vi på Beitstaden der det kan se ut til å ha vært bare ett lag, men av andre kilder framgår at det var flere. Mens det var minst to i Leksvik var det bare ett både i Mosvik (?) og på Ytterøy. På Frosta var det flere som arbeidet godt for saken, mens det i Åsen skal ha gått trått. Og mens man sleit på Stjørdalshalsen, var det flere lag i Lånke og Hegra. I Meråker derimot gikk det trått. I Skogn var det et par lag – hvorav ett i Ekne og ett i Markabygda. På Levanger var det et lag i byen, et i Nordbygda og et i Sørbygda. Verdalen utmerka seg med heile åtte lag, og i Skatval var det og to. På Røra var lag og i Inderøy likeså. Steinkjer-laget ble stifta allereie i 1879. I Lierne ble Nordli-laget stifta 1902, og i 1910 fikk folket i Sørli også sitt lag.

Lokallag	Stiftet	Nedlagt	Medlemstall	Div. opplysninger
Beitstad Avholdslag	1883	1886		Delt i Malmo og Solberg
Floren avhaldslag	1927
Forr avhaldslag
Forradal avhaldslag	1913			Stiftet av Ivar Berg og Conrad Holm
Følling avhaldslag
Garnes avhaldslag	1940
Hegra avhaldslag	1891			Stiftet av Enok Berg
Helgådalen avhaldslag	?	?
Inderøy avhaldslag	1883			Stiftet av Ole Kallem
Inndalen avhaldslag	?	?
Kvam avhaldslag
Langstein avholdslag	1906			Stiftet av lærer Ivar Grande
Leksdalen avhaldslag	?	1911?	Opptil 60
Levanger avhaldslag	1888
Lexvigens Afholdsforening	1847	1870		Stiftet av sogneprest C. W. Scheen
Leksvik Totalavholdslag / Leksvik avholdslag	1883			Stiftet av Kirkesanger Hans Strand
Leksvik avholdsungdomslag	1931			Stiftet av Arne Kvam
Leirådal avholdsforening	1884		1914:108	Stiftet av Johan P. Minsås
Lierne avholdslag	?			Hans Skjelbred sto sentralt
Lånke fråhaldslag	1883			Stiftet av Ole Kallem
Malm Avholdslag	1886
Markabygda avhaldslag	1894			Redaktør Olai Hartmann «sto fadder»
Meraker avhaldslag	?
*Mosvigens Totalavholdsforening	1886			Delt i Indre og Ytre Mosvik i 1908
*Indre Mosvik avhaldslag	1908
*Ytre Mosvik Avholdslag	1908
Namdalseid avhaldslag	1895
Nordli avhaldslag	1902			Stiftet av Arnt Bolling
Nedre Ogndal avholdslag	?
Øvre Ogndal avholdslag	?
Avholdslaget «Rydningen», Verdal	1894
Røra avhaldslag	ca 1884	?
Sandvollan avholdslag	?	?		Stiftet av S. A . Hellan
Sjøbygda avhaldslag	?	1913?	14
Skatval avhaldslag	?
Skogn fråhaldslag	Ukjent - ca 1888
«Snåsa og Tor» fråhaldslag	1934			Sammenslutning av avholdslaga Snåsa og Tor
Snåsen totalavholdsforening	1881			Stiftet av sogneprest P. O. Bugge
Solberg Afholdsforening	1883			Stiftet av Ole Kallem
Sona avhaldslag	1910
Sparbu avhaldslag	?	?
Stenkjær og omegns totalavholdsforening	1879			Stiftet av Ole Kallem
Nedre Stjørdal	?	1913
Stordalen avhaldslag	1908			Stiftet av Dr. Øverland
Strinda avhaldslag	?	?
Sørbygden avhaldslag	?
Sørli avhaldslag	1910			Stiftet av Aake O. Verdal
Avhaldslaget «Tor»	1896
Ulvilla avhaldslag	?	?
Volhaug avholdslag	ca 1909
Vuku avhaldslag	1883			Stiftet av Ole Kallem
Ytterøy avhaldslag	?	?
Øra avholdslag	?	1909?	23 + 40 barn
Åsen avhaldslag	?	?

• De tre laga som her er markert (med stjerne) har og en litt annen historie, som vi blant annet finner i boka som Endre Gudvangen redigerte for Inntrøndelag fylke av D.N.T.: Inntrøndelag fylke av D.N.T. 50 år 1890-1940, Verdal 1941. Her finner vi artikkelen «Indre Mosvik avhaldslag» ført i penn av Georg Grinnan hvor essensen er at «Mosvik avh.lag av D.N.T. blev stiftet 17/1 1886; men i 1890 blev laget delt i 2, Ytre Mosvik avh.lag og Indre Mosvik avh.lag. Det siste blev stiftet av gårdbr. Berntin Sundset, og han var lagets formann i mange år. Og efter ham Ditlef Arnsæter, Aksel Saltvik, Jakob Melvold, Ole Gjerdet, John Dahl, Anton Kilen og Anton Pedersen. Formann nu er Paul Løkken.» Det litt pussige i saken er at Ytre Mosvik avholdslag ikke har fått en tilsvarende presentasjon i 50-årsboka.

Til 100-års-jubileet for Mosvik kommune i 2001 ble det skrevet et hefte med tittelen Mosvik kommune 100 år 1901-2001 hvor (noe av) kommunens avholdsbevegelse er omtalt av Jorolf Nyborg. Der får man vite at Mosvigen Totalafholdsforening ble stiftet på Åsbygda 17.01.1886. Dessuten at laget må ha hatt problem som ledet til ny start med nye statutter i 1892, samt at lagets første kjente formann var en innflytter fra Snåsa ved navn Jakob A. Sandstad (1890-1891). Etter Sandstad skal en ny innflytter; lærer og gardbruker Sakarias Henning fra Sparbu, som bodde og drev Dukletten blitt valgt i 1892. Men Nyborg gir seg ikke med dette; han påpeker og at lagets tredje - og fjerde kjente formenn også var «innvandrere»: Laurits Olsen Sæther overtok stafetten tre år etter at Henning tiltrådte, og Johan Haltuff fra Sarpsborg satt som formann fra 1895 til 1897 før Berntin Sundset på Skavlen ble formann fra 1898 til at Hans Madsen Langaunet, som var handelsmann i Saltvikhamn overtok i 1899. At Nyborg kommer i skade for å kalle losje Mjølner av I.O.G.T. for et avholdslag, får man tilgi ham, dette er han nemlig ikke alene om. I tida da disse bevegelsene startet, virket og hadde sin storhetstid (fra 1860 og utover til om lag 1920) var det i røynda bare Det Norske Totalavholdsselskap som hadde avholdslag. I.O.G.T. og andre losjer, var det; avholdslosjer, som også praktiserte totalavhold.

Fylkesmøtet 1915

Årsmøtet 1915 ble avvikla i Markabygd i Skogn 27. og 28. juni 1915. Det åpna med at sognepresten i Leksvik; Svendsen holdt messe. 47 delegater fra hele «Fylket» møtte sammen med enda flere interesserte som fulgte forhandlingene under ledelse av sittende formann Aake O. Verdal. 38 lag hadde sendt inn rapport til årsmøtet. Disse + noen lag til talte 2796 voksne medlemmer, hvorav 1581 kvinner. I tillegg var det på det tidspunktet 20 barnelag med i alt 753 medlemmer, slik at organisasjonen talte 3500 medlemmer på en nær.

• Ole Kvello innledet til debatt omkring avholdssaken og stortingsvalget, som nok kom til å bli en kampsak.
• Karl Vada talte om folkeboksamlingene.
• Albert Leira fortalte om Lars Skrefsrud
• Formannen (A.O. Verdal), mintes folkehøgskolestyrer Anton Fjær som nylig var avgått med døden.

Marie Kongelbæk, som var med i styret flere år, ble gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Valgene

ga som resultat at bonde Ole Kvello fra Vuku i Verdal ble ny formann. Med seg i styret fikk han Aake O. Verdal, Marie Kongelbæk, lærer O. M. Grande og lærer Albert Leira.

Andreas S. Oksvold

Det var husmannssønnen Andreas Sakariassen Oksvold (1862-1914) som ble den ubestridte ener innen avholdssakens første år på Innherred, både i Steinkjerlaget og på fylkesplan. I følge de opptegnelser vi har sett, ledet han fylkeslaget i mer enn 11 år over fire perioder. At han ble satt pris på, skjønner man snart når vi får vite at det på et stort olsokstevne i Steinkjer i 1917 ble det reist en minnestein over ham.

Mot 25-årsjubileet

Vi har få opptegnelser om hvor årsmøtene ble avvikla før 1915 - ut over Steinkjer i 1891, Inderøy i 1892, og Vuku i 1896 der møtet skal ha vært særs gildt ved at både Sven Aarrestad og Elisabeth Edland var til stede sammen med «400 kvinder og mænd».

Den knappe men meget presise Aake O. Verdal får ellers fram at det fram til årsmøtet i 1915 var blitt produsert mer enn 1 450 nummererte skriv fra styret, som må flerfoldiggjøres ved at flere likelydende brev ble sendt til mange mottakere, der poenget hans er at alt ble skrevet for hand - for å spare på utgiftene.

25-årsmeldinga beretter ellers om et utstrakt samvirke med de mange avholdslosjene i Nord-Trøndelag, som for eksempel godtemplarene. Dessuten kan denne beretninga fortelle at det har eksistert mellom 60- og 70 lag i fylket, sammen med over 20 barnelag. I de siste åra før 1915 har medlemstallet ligget nokså stabilt mellom 3 000 - 4 000.

Selv om økonomien var bra oppfordret forfatteren av 25-årsmeldinga til at flere burde tegne abonnement på forbundets hovedorgan Menneskevennen.

Landsmøter på Innherred

Det Norske Totalavholdsselskaps landsmøte på Bakketun i Verdal huskes av mange som en storslagen begivenhet.

Mot 50 år

Gjennom de neste 25 år vet vi at årsmøtene ble godt spredd over hele fylket. I 1916, da de var samlet i Hegra ble det bevilget 300 kroner i "lønn" til Aake O. Verdal for alle de åra han hadde vært fylkets foredragsholder. Året etter hadde man samlet seg i Lånke og sendte denne resolusjonen til landets myndigheter:

«Inntrøndelag fylkesmøte henstiller i ærbødighet til den norske regjering at nu må det norske folk få rusdrikkforbud. Fylkesmøtet ber om at alt korn og all potet som avles i landet høsten 19l7 må bli anvendt til føde for folk og husdyr og at intet blir opbrukt på landets brænderier og bryggerier.»

Årsmøtet i 1918 ble avviklet i regi av Sørbygdens avholdslag på Hegle i Levanger, der overlærer Nordeide i sin festtale minnet om at Stortinget 7. juli i 1917 fjernet de livsvarige rettene til brennevinshandel, og at det var innført et forbud for krigstida.

I 1919 møttes de på Volhaugen i Verdal, der sogneprest Finsås holdt gudstjeneste i Stiklestad kirke, og der ofringa innbrakte 153 kroner.

De neste åra ble det årsmøter i henholdsvis Leksvik, øvre Ogndal med messe i Bodom kapell, og Levanger der det var både korsang og felespill ved Helge Dillan, men der kom det første bud om en nedadstigende kurve: Medlemsmassen var minimert med over 360 til 1 772. Resolusjonen til Stortinget forteller oss noe om bakgrunnen for tilbakegangen:

«Inntrøndelag fylkesmøte av D.N.T. bed hermed riksmaktane om å halda last ved mandatet som folkerøystinga i 1919 gav. Berre norsk folkcvilje må rå i Noreg».

I 1923 samlet man kreftene på Røra, og tilbakegangen fortsatte, her viste rapportene at det var litt over 1 500 medlemmer. Men det var her man tok opp problemstillingen "Hvordan få ungdommen mer med i avholdsarbeidet? - Og fra dette møtet stabiliserte man oppslutningen om totalavholdssaken.

I 1924 møtte medlemmene Ludvig Benum som foreleser første gang. Møtet var da lagt til Namdalseid hvor han var folkehøgskolestyrer, og medlemmene fikk dessuten med seg god korsang. Det samme skjedde både i 1925 og 1926, da møtene var lagt til henholdsvis Rydningen i Verdal og Lånke. Avholdslaget Rydningen i Verdal sørget for en viss internasjonalisme ved at kaptein Basilier fortalte fra en reise til Palestina.

På Hegra i 1927 fikk medlemmene den gledelige melding at de var blitt 1 599 organiserte totalister i fylket, men samtidig ble det opplyst at flere av laga lå nede. Det var her at Gunhild Sandstad talte om viktigheten av å satse på barnearbeidet - og hun fikk da også igang et kurs for barnelagsledere på Sund folkehøgskole med 52 deltakere. Neste årsmøte; i Skogn talte Aake O. Verdal om ikke å miste av syne den store oppgave organisasjonen hadde - trass den motgang man hadde møtt som følge av resultatet av folkeavstemningen om forbud.

Fvlkesmøtet 1929 var i Snåsa. Biskop Johan Nicolai Støren og prost C. Finsås holdt gudstjenesta. «Det var høgtidsstund av dei sjeldne vi opplevde i kyrkja. Guds ord vart forkynt rett og reint, og ansvaret ved å vera menneske vart lagt alvorleg på oss», fortalte møteboka. Det ble en fin fest på bedehuset om kvelden med taler både av biskopen, prosten og lærer Hofset. Dessuten fikk møtet "servert" hornmusikk. Men nå var lagene skrumpet til 1385 medlemmer.

1930-åra starta med møte i Inderøy, der Verdal var en av hovedtalerne sammen med Martin Sivertsen, Ludvig Benum og Albert Leira. Så gikk ferden fortløpende til Leksvik i 1931, Volhaug i -32 og til Ytre Mosvik i 1933.

Fra fylkesårsmøtet i Leirådal 1934 fremmet Aake O. Verdal forslag om et krav til Norsk Rikskringkasting om mer MOT rusdrikk enn for, og det ble vedtatt oversendt. På dette møtet ble det gudstjeneste både på Stiklestad og i Vuku. Prologen som ble foredratt av H. Skrove var skrevet av Bjarne Slapgard.

Fylkesmøtet i 1935 var i Markabygda i Skogn og i 1936 på Levanger, der det dette året var fylkesutstilling, en mulighet som ble godt utnyttet av DNTs medlemmer i fylket. Fylkesstyret gikk samme med I.O.G.T. og laga en utstilling og demonstrasjonsdag den 19. juli der dommer Rolf Jacobsen var taler.

I 1937 møttes delegatene på Snåsa, i 1938 var man tilbake i Leksvik og i 1939 var det atter «Rydningen» i Verdal som inviterte til årsmøtet der de 49 delegatene roste avtroppende formann Aadde for godt utført arbeid. Årsmøtet ville starte forberedelsene av 50-årsfesten til neste år, men den måtte utsettes til i 1941, og derfor kan vi heller ikke gi noe referat derfra - etter som 50-årsmeldinga kun går til og med 1940. Lærer Endre Gudvangen sa seg villig til å redigere 50-årsmeldinga.

Krigshandlingene satte en stopper for markeringen av DNTs nord trønderske fylkesorganisasjons første femti år.

Arbeidet med avholdssaken fortsatte - nesten like ufortrødent. Vi leiter etter flere kilder for å kunne fortelle fortsettelsen.

Mange har falt fra

Lokallag	Stiftet	Stifter	Kommune	Medlemstall ved stift	Medlemstall 2013
Avholdslaget "Fram"	?	?	Nærøy	?	?
Leksvik avholdslag	1883	Kirkesanger H. Strand	Leksvik	10	?
Rydningen Avholdslag	1894	?	Verdal	?	?

Delegerte til fylkesårsmøtet i 1943

Kilder

• Bartnes, Henrik: Det gamle Beitstaden : kommune og allmenhistorie 1837-1904, Steinkjer 1969
• Bartnes, Henrik: Beitstadboka bind 1, Steinkjer 1977
• Det norske Totalafholdsselskab. Beretning frå kredsbestyrelsen for Throndhjems Kreds for Tiden fra 30te April 1883 til 30te April 1884. Afgivet til Kredsmøtet i Namsos den 1ste og 2den Mai d. A. Samt Referat af Forhandlingerne ved same Møde, Trondhjem U. Å.
• Gudvangen, E.: Inntrøndelag fylke av DNT: 50 år 1890-1940, Verdal 1941
• Nyborg, Jorolf: Mosvik kommune 100 år, Fannrem 2001.
• Verdal, A. O.: Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915), Steinkjer U. Å. (1915)
• Det Norske Totalavholdsselskap - lag i Trøndelag: http://www.dnt.no/lokalt/tr%C3%B8ndelag/ besøkt 24. juni 2013